Gå til innhold
Hundesonen.no

Har visst fått meg katt!


Anki

Recommended Posts

Skrevet

For de som ikke har fått det med dere så jobber jeg som praktikant på en dyreklinikk. Her får vi stadig inn katter til avlivining av ulike grunner, og hovedvekten av disse kommer fra Dyrebeskyttelsen som villkatter, syke katter, hissige katter eller bare gamle katter som er umulig å omplassere. Men i dag kom det inn en liten en som jeg ikke kunne finne noe galt med. Den var 4 år sa de, men like liten som en katt på 5 måneder. Den var litt forsiktig av seg, men etter noen minutter med kos la den seg ned og malte som bare det. Hvordan kan man unngå å bli glad i et så herlig lite vesen? Den ene veterinæren ringte sjefsveterinæren for å høre om vi hadde mulighet til å ta den inn på kattepensjonatet for omplassering, men hun ville ikke fordi hun hadde gjort det så mange ganger før uten å finne dem noen hjem. Så da fikk katten den første sprøyten sånn at den sovnet. Jeg kunne jo ikke si noe imot, kunne jeg? Men det var da veterinæren spurte meg; du vil ikke ha den du da? Det er jo ergerlig å måtte avlive en så frisk og ung katt. Og jeg vred hjernen min inn og ut for å prøve å finne ut hva som var det rette å gjøre - og jeg kunne ikke komme på noe annet enn å si ja. Jeg syntes den fortjente en ny sjanse. Så vi gav den oppvåkningssprøyten og jeg er blitt katteeier. Siden jeg fortsatt er på leilighetsjakt, får den bo gratis på pensjonatet. Jeg får gratis sterilisering og vaksinene for rundt hundrelappen. Men jeg har aldri hatt katt og vet for såvidt ikke hva den trenger. Men de er vel ikke så dyre i drift? Kattedo, mat og kos:) Er det noe mer? Viser det seg at katten er ustabil eller feiler noe alvorlig vi ikke vet om, så har allerede Dyrebeskyttelsen betalt for avlivingen, så det slipper jeg. Det føles riktig å ha reddet katten - og det på hengende håret. Jeg stod der med giftsprøyta i hånda og det var mitt valg. Hva ville dere ha gjort?

Skrevet

Først, gratulerer som katteeier :( Det er en "yrkesrisiko" å jobbe på dyreklinikk, men får fort noen dyr ekstra som man ikke kan få seg til å avlive :lol:

Vi fikk katten vår Frits på nesten samme måte, en mann hadde funnet en hjemløs kattunge (ca 10-11 uker) som vi mistenker ble forlatt da ferien var slutt og hyttefolkene dro hjem. Mannen kunne ikke ha katten selv pga allergi og kom med den for avliving. Både jeg og veterinærene ble helt betatt av lille nurket som var så tynn og så sliten. Det ene førte til det andre, og jeg bestemte meg for å ta katten hjem og gi ham en uke for å se om jeg fant et nytt hjem til den. (vi får ikke ha katt der jeg bor) Siden dette var en torsdag, med helg dagen etter ble det til at vi dro hjem med pusen i bagasjen. Og pusen ble ikke med tilbake på søndag :( Mamma og pappa falt pladask for pelsballen :(

DSC_0007.jpg

Frits, første natta hos oss :(

En av dyrepleierstudentene har nå en ekstra hund fordi hun ikke fikk seg til å avlive den :( Så pass opp, en dag sitter du med femten katter og tolv hunder og lurer på hva som egentlig skjedde :(

For å svare på spørsmålet så kan det være veldig billig å ha katt, og veldig dyrt. Siden du får betalt kastreringen så er jo den utgiften i boks. Du får sikkert rabatt på for også på klinikken? Katten trenger ordentlig for, en tissekasse og en klorestokk. Det er i allefall basisutstyret.

Skrevet

Gratulerer med katt! Blir glad av å lese at det er flere myke sjeler der ute. Hilsen hun som nå har 3 + 1 katt. (og 6 ekstra som er dyrebeskyttelsen sine) :blink:

Skrevet

Snille du :blink: Klem til deg!

Det kan være greit å chippe katten, men det vet du vel. Alt som har med kvalitetsfôr å gjøre, vet du vel også :lol: Utenom det, bør den ha noe å kvesse klørne på, og det fleste katter liker jo å klatre da, så om du har råd/plass til et litt høyt stativ, så blir nok pusen glad. Ellers er do + sand, et par leker (kan også lages selv), en børste (skader ikke å børste den litt selv om den er korthåret, i hvert fall ikke i røyteperioden) og en kloklipper plenty. En forsikring skader det jo heller ikke å ha, mine er i hvert fall forsikret i Agria på lik linje med hunden :lol:

Kos deg som katteeier!

Skrevet

Ja, jeg må være streng med meg selv for å unngå å ende opp med 80+ katter, haha:P Nå har jeg vært på halsbåndshopping og funnet et lite rødt et med trygg lås, og med hjerte på som jeg fikk ingravert med navnet hennes og mitt telefonnummer på baksiden. Har bestemt at hun skal hete Trulte, for det het min mors første katt også:lol: De hadde forresten de samme fargene også! Jeg GLEDER meg til å sette det på henne i morgen, for da blir hun ordentlig min:) Det skjedde så fort, så jeg går fortsatt rundt å lurer på om det var litt dumt å skaffe katt før leilighet - men heldigvis finnes det snille sjeler på klinikken som tilbyr mat og husly. Jeg velger å tenke at det var hun som kom til meg, og ikke at jeg valgte henne. Så tidspunktet kan jeg ikke tenke på. Det skal nok gå bra! Jeg har sett så mange katter bli avlivet allerede, men denne var helt spesiell fra første møte, selv om hun ikke kom løpende mot meg eller er den mest utadvendte katten. Det var rett og slett "love at first sight". :blink:

Ps: kan noen forklare meg hvordan jeg finner url'en til bildene mine? Jeg har så lyst til å legge med noen bilder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...