Gå til innhold
Hundesonen.no

Har visst fått meg katt!


Anki

Recommended Posts

For de som ikke har fått det med dere så jobber jeg som praktikant på en dyreklinikk. Her får vi stadig inn katter til avlivining av ulike grunner, og hovedvekten av disse kommer fra Dyrebeskyttelsen som villkatter, syke katter, hissige katter eller bare gamle katter som er umulig å omplassere. Men i dag kom det inn en liten en som jeg ikke kunne finne noe galt med. Den var 4 år sa de, men like liten som en katt på 5 måneder. Den var litt forsiktig av seg, men etter noen minutter med kos la den seg ned og malte som bare det. Hvordan kan man unngå å bli glad i et så herlig lite vesen? Den ene veterinæren ringte sjefsveterinæren for å høre om vi hadde mulighet til å ta den inn på kattepensjonatet for omplassering, men hun ville ikke fordi hun hadde gjort det så mange ganger før uten å finne dem noen hjem. Så da fikk katten den første sprøyten sånn at den sovnet. Jeg kunne jo ikke si noe imot, kunne jeg? Men det var da veterinæren spurte meg; du vil ikke ha den du da? Det er jo ergerlig å måtte avlive en så frisk og ung katt. Og jeg vred hjernen min inn og ut for å prøve å finne ut hva som var det rette å gjøre - og jeg kunne ikke komme på noe annet enn å si ja. Jeg syntes den fortjente en ny sjanse. Så vi gav den oppvåkningssprøyten og jeg er blitt katteeier. Siden jeg fortsatt er på leilighetsjakt, får den bo gratis på pensjonatet. Jeg får gratis sterilisering og vaksinene for rundt hundrelappen. Men jeg har aldri hatt katt og vet for såvidt ikke hva den trenger. Men de er vel ikke så dyre i drift? Kattedo, mat og kos:) Er det noe mer? Viser det seg at katten er ustabil eller feiler noe alvorlig vi ikke vet om, så har allerede Dyrebeskyttelsen betalt for avlivingen, så det slipper jeg. Det føles riktig å ha reddet katten - og det på hengende håret. Jeg stod der med giftsprøyta i hånda og det var mitt valg. Hva ville dere ha gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, gratulerer som katteeier :( Det er en "yrkesrisiko" å jobbe på dyreklinikk, men får fort noen dyr ekstra som man ikke kan få seg til å avlive :lol:

Vi fikk katten vår Frits på nesten samme måte, en mann hadde funnet en hjemløs kattunge (ca 10-11 uker) som vi mistenker ble forlatt da ferien var slutt og hyttefolkene dro hjem. Mannen kunne ikke ha katten selv pga allergi og kom med den for avliving. Både jeg og veterinærene ble helt betatt av lille nurket som var så tynn og så sliten. Det ene førte til det andre, og jeg bestemte meg for å ta katten hjem og gi ham en uke for å se om jeg fant et nytt hjem til den. (vi får ikke ha katt der jeg bor) Siden dette var en torsdag, med helg dagen etter ble det til at vi dro hjem med pusen i bagasjen. Og pusen ble ikke med tilbake på søndag :( Mamma og pappa falt pladask for pelsballen :(

DSC_0007.jpg

Frits, første natta hos oss :(

En av dyrepleierstudentene har nå en ekstra hund fordi hun ikke fikk seg til å avlive den :( Så pass opp, en dag sitter du med femten katter og tolv hunder og lurer på hva som egentlig skjedde :(

For å svare på spørsmålet så kan det være veldig billig å ha katt, og veldig dyrt. Siden du får betalt kastreringen så er jo den utgiften i boks. Du får sikkert rabatt på for også på klinikken? Katten trenger ordentlig for, en tissekasse og en klorestokk. Det er i allefall basisutstyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille du :blink: Klem til deg!

Det kan være greit å chippe katten, men det vet du vel. Alt som har med kvalitetsfôr å gjøre, vet du vel også :lol: Utenom det, bør den ha noe å kvesse klørne på, og det fleste katter liker jo å klatre da, så om du har råd/plass til et litt høyt stativ, så blir nok pusen glad. Ellers er do + sand, et par leker (kan også lages selv), en børste (skader ikke å børste den litt selv om den er korthåret, i hvert fall ikke i røyteperioden) og en kloklipper plenty. En forsikring skader det jo heller ikke å ha, mine er i hvert fall forsikret i Agria på lik linje med hunden :lol:

Kos deg som katteeier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må være streng med meg selv for å unngå å ende opp med 80+ katter, haha:P Nå har jeg vært på halsbåndshopping og funnet et lite rødt et med trygg lås, og med hjerte på som jeg fikk ingravert med navnet hennes og mitt telefonnummer på baksiden. Har bestemt at hun skal hete Trulte, for det het min mors første katt også:lol: De hadde forresten de samme fargene også! Jeg GLEDER meg til å sette det på henne i morgen, for da blir hun ordentlig min:) Det skjedde så fort, så jeg går fortsatt rundt å lurer på om det var litt dumt å skaffe katt før leilighet - men heldigvis finnes det snille sjeler på klinikken som tilbyr mat og husly. Jeg velger å tenke at det var hun som kom til meg, og ikke at jeg valgte henne. Så tidspunktet kan jeg ikke tenke på. Det skal nok gå bra! Jeg har sett så mange katter bli avlivet allerede, men denne var helt spesiell fra første møte, selv om hun ikke kom løpende mot meg eller er den mest utadvendte katten. Det var rett og slett "love at first sight". :blink:

Ps: kan noen forklare meg hvordan jeg finner url'en til bildene mine? Jeg har så lyst til å legge med noen bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...