Gå til innhold
Hundesonen.no

Har visst fått meg katt!


Anki

Recommended Posts

Skrevet

For de som ikke har fått det med dere så jobber jeg som praktikant på en dyreklinikk. Her får vi stadig inn katter til avlivining av ulike grunner, og hovedvekten av disse kommer fra Dyrebeskyttelsen som villkatter, syke katter, hissige katter eller bare gamle katter som er umulig å omplassere. Men i dag kom det inn en liten en som jeg ikke kunne finne noe galt med. Den var 4 år sa de, men like liten som en katt på 5 måneder. Den var litt forsiktig av seg, men etter noen minutter med kos la den seg ned og malte som bare det. Hvordan kan man unngå å bli glad i et så herlig lite vesen? Den ene veterinæren ringte sjefsveterinæren for å høre om vi hadde mulighet til å ta den inn på kattepensjonatet for omplassering, men hun ville ikke fordi hun hadde gjort det så mange ganger før uten å finne dem noen hjem. Så da fikk katten den første sprøyten sånn at den sovnet. Jeg kunne jo ikke si noe imot, kunne jeg? Men det var da veterinæren spurte meg; du vil ikke ha den du da? Det er jo ergerlig å måtte avlive en så frisk og ung katt. Og jeg vred hjernen min inn og ut for å prøve å finne ut hva som var det rette å gjøre - og jeg kunne ikke komme på noe annet enn å si ja. Jeg syntes den fortjente en ny sjanse. Så vi gav den oppvåkningssprøyten og jeg er blitt katteeier. Siden jeg fortsatt er på leilighetsjakt, får den bo gratis på pensjonatet. Jeg får gratis sterilisering og vaksinene for rundt hundrelappen. Men jeg har aldri hatt katt og vet for såvidt ikke hva den trenger. Men de er vel ikke så dyre i drift? Kattedo, mat og kos:) Er det noe mer? Viser det seg at katten er ustabil eller feiler noe alvorlig vi ikke vet om, så har allerede Dyrebeskyttelsen betalt for avlivingen, så det slipper jeg. Det føles riktig å ha reddet katten - og det på hengende håret. Jeg stod der med giftsprøyta i hånda og det var mitt valg. Hva ville dere ha gjort?

Skrevet

Først, gratulerer som katteeier :( Det er en "yrkesrisiko" å jobbe på dyreklinikk, men får fort noen dyr ekstra som man ikke kan få seg til å avlive :lol:

Vi fikk katten vår Frits på nesten samme måte, en mann hadde funnet en hjemløs kattunge (ca 10-11 uker) som vi mistenker ble forlatt da ferien var slutt og hyttefolkene dro hjem. Mannen kunne ikke ha katten selv pga allergi og kom med den for avliving. Både jeg og veterinærene ble helt betatt av lille nurket som var så tynn og så sliten. Det ene førte til det andre, og jeg bestemte meg for å ta katten hjem og gi ham en uke for å se om jeg fant et nytt hjem til den. (vi får ikke ha katt der jeg bor) Siden dette var en torsdag, med helg dagen etter ble det til at vi dro hjem med pusen i bagasjen. Og pusen ble ikke med tilbake på søndag :( Mamma og pappa falt pladask for pelsballen :(

DSC_0007.jpg

Frits, første natta hos oss :(

En av dyrepleierstudentene har nå en ekstra hund fordi hun ikke fikk seg til å avlive den :( Så pass opp, en dag sitter du med femten katter og tolv hunder og lurer på hva som egentlig skjedde :(

For å svare på spørsmålet så kan det være veldig billig å ha katt, og veldig dyrt. Siden du får betalt kastreringen så er jo den utgiften i boks. Du får sikkert rabatt på for også på klinikken? Katten trenger ordentlig for, en tissekasse og en klorestokk. Det er i allefall basisutstyret.

Skrevet

Gratulerer med katt! Blir glad av å lese at det er flere myke sjeler der ute. Hilsen hun som nå har 3 + 1 katt. (og 6 ekstra som er dyrebeskyttelsen sine) :blink:

Skrevet

Snille du :blink: Klem til deg!

Det kan være greit å chippe katten, men det vet du vel. Alt som har med kvalitetsfôr å gjøre, vet du vel også :lol: Utenom det, bør den ha noe å kvesse klørne på, og det fleste katter liker jo å klatre da, så om du har råd/plass til et litt høyt stativ, så blir nok pusen glad. Ellers er do + sand, et par leker (kan også lages selv), en børste (skader ikke å børste den litt selv om den er korthåret, i hvert fall ikke i røyteperioden) og en kloklipper plenty. En forsikring skader det jo heller ikke å ha, mine er i hvert fall forsikret i Agria på lik linje med hunden :lol:

Kos deg som katteeier!

Skrevet

Ja, jeg må være streng med meg selv for å unngå å ende opp med 80+ katter, haha:P Nå har jeg vært på halsbåndshopping og funnet et lite rødt et med trygg lås, og med hjerte på som jeg fikk ingravert med navnet hennes og mitt telefonnummer på baksiden. Har bestemt at hun skal hete Trulte, for det het min mors første katt også:lol: De hadde forresten de samme fargene også! Jeg GLEDER meg til å sette det på henne i morgen, for da blir hun ordentlig min:) Det skjedde så fort, så jeg går fortsatt rundt å lurer på om det var litt dumt å skaffe katt før leilighet - men heldigvis finnes det snille sjeler på klinikken som tilbyr mat og husly. Jeg velger å tenke at det var hun som kom til meg, og ikke at jeg valgte henne. Så tidspunktet kan jeg ikke tenke på. Det skal nok gå bra! Jeg har sett så mange katter bli avlivet allerede, men denne var helt spesiell fra første møte, selv om hun ikke kom løpende mot meg eller er den mest utadvendte katten. Det var rett og slett "love at first sight". :blink:

Ps: kan noen forklare meg hvordan jeg finner url'en til bildene mine? Jeg har så lyst til å legge med noen bilder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...