Gå til innhold
Hundesonen.no

Har visst fått meg katt!


Anki

Recommended Posts

Skrevet

For de som ikke har fått det med dere så jobber jeg som praktikant på en dyreklinikk. Her får vi stadig inn katter til avlivining av ulike grunner, og hovedvekten av disse kommer fra Dyrebeskyttelsen som villkatter, syke katter, hissige katter eller bare gamle katter som er umulig å omplassere. Men i dag kom det inn en liten en som jeg ikke kunne finne noe galt med. Den var 4 år sa de, men like liten som en katt på 5 måneder. Den var litt forsiktig av seg, men etter noen minutter med kos la den seg ned og malte som bare det. Hvordan kan man unngå å bli glad i et så herlig lite vesen? Den ene veterinæren ringte sjefsveterinæren for å høre om vi hadde mulighet til å ta den inn på kattepensjonatet for omplassering, men hun ville ikke fordi hun hadde gjort det så mange ganger før uten å finne dem noen hjem. Så da fikk katten den første sprøyten sånn at den sovnet. Jeg kunne jo ikke si noe imot, kunne jeg? Men det var da veterinæren spurte meg; du vil ikke ha den du da? Det er jo ergerlig å måtte avlive en så frisk og ung katt. Og jeg vred hjernen min inn og ut for å prøve å finne ut hva som var det rette å gjøre - og jeg kunne ikke komme på noe annet enn å si ja. Jeg syntes den fortjente en ny sjanse. Så vi gav den oppvåkningssprøyten og jeg er blitt katteeier. Siden jeg fortsatt er på leilighetsjakt, får den bo gratis på pensjonatet. Jeg får gratis sterilisering og vaksinene for rundt hundrelappen. Men jeg har aldri hatt katt og vet for såvidt ikke hva den trenger. Men de er vel ikke så dyre i drift? Kattedo, mat og kos:) Er det noe mer? Viser det seg at katten er ustabil eller feiler noe alvorlig vi ikke vet om, så har allerede Dyrebeskyttelsen betalt for avlivingen, så det slipper jeg. Det føles riktig å ha reddet katten - og det på hengende håret. Jeg stod der med giftsprøyta i hånda og det var mitt valg. Hva ville dere ha gjort?

Skrevet

Først, gratulerer som katteeier :( Det er en "yrkesrisiko" å jobbe på dyreklinikk, men får fort noen dyr ekstra som man ikke kan få seg til å avlive :lol:

Vi fikk katten vår Frits på nesten samme måte, en mann hadde funnet en hjemløs kattunge (ca 10-11 uker) som vi mistenker ble forlatt da ferien var slutt og hyttefolkene dro hjem. Mannen kunne ikke ha katten selv pga allergi og kom med den for avliving. Både jeg og veterinærene ble helt betatt av lille nurket som var så tynn og så sliten. Det ene førte til det andre, og jeg bestemte meg for å ta katten hjem og gi ham en uke for å se om jeg fant et nytt hjem til den. (vi får ikke ha katt der jeg bor) Siden dette var en torsdag, med helg dagen etter ble det til at vi dro hjem med pusen i bagasjen. Og pusen ble ikke med tilbake på søndag :( Mamma og pappa falt pladask for pelsballen :(

DSC_0007.jpg

Frits, første natta hos oss :(

En av dyrepleierstudentene har nå en ekstra hund fordi hun ikke fikk seg til å avlive den :( Så pass opp, en dag sitter du med femten katter og tolv hunder og lurer på hva som egentlig skjedde :(

For å svare på spørsmålet så kan det være veldig billig å ha katt, og veldig dyrt. Siden du får betalt kastreringen så er jo den utgiften i boks. Du får sikkert rabatt på for også på klinikken? Katten trenger ordentlig for, en tissekasse og en klorestokk. Det er i allefall basisutstyret.

Skrevet

Gratulerer med katt! Blir glad av å lese at det er flere myke sjeler der ute. Hilsen hun som nå har 3 + 1 katt. (og 6 ekstra som er dyrebeskyttelsen sine) :blink:

Skrevet

Snille du :blink: Klem til deg!

Det kan være greit å chippe katten, men det vet du vel. Alt som har med kvalitetsfôr å gjøre, vet du vel også :lol: Utenom det, bør den ha noe å kvesse klørne på, og det fleste katter liker jo å klatre da, så om du har råd/plass til et litt høyt stativ, så blir nok pusen glad. Ellers er do + sand, et par leker (kan også lages selv), en børste (skader ikke å børste den litt selv om den er korthåret, i hvert fall ikke i røyteperioden) og en kloklipper plenty. En forsikring skader det jo heller ikke å ha, mine er i hvert fall forsikret i Agria på lik linje med hunden :lol:

Kos deg som katteeier!

Skrevet

Ja, jeg må være streng med meg selv for å unngå å ende opp med 80+ katter, haha:P Nå har jeg vært på halsbåndshopping og funnet et lite rødt et med trygg lås, og med hjerte på som jeg fikk ingravert med navnet hennes og mitt telefonnummer på baksiden. Har bestemt at hun skal hete Trulte, for det het min mors første katt også:lol: De hadde forresten de samme fargene også! Jeg GLEDER meg til å sette det på henne i morgen, for da blir hun ordentlig min:) Det skjedde så fort, så jeg går fortsatt rundt å lurer på om det var litt dumt å skaffe katt før leilighet - men heldigvis finnes det snille sjeler på klinikken som tilbyr mat og husly. Jeg velger å tenke at det var hun som kom til meg, og ikke at jeg valgte henne. Så tidspunktet kan jeg ikke tenke på. Det skal nok gå bra! Jeg har sett så mange katter bli avlivet allerede, men denne var helt spesiell fra første møte, selv om hun ikke kom løpende mot meg eller er den mest utadvendte katten. Det var rett og slett "love at first sight". :blink:

Ps: kan noen forklare meg hvordan jeg finner url'en til bildene mine? Jeg har så lyst til å legge med noen bilder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...