Gå til innhold
Hundesonen.no

Aika


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg skulle bare se på hvordan en blanding av akita inu og alaskan malamute så ut, sa jeg til samboeren og forsvant ut døra. Han visste akkurat da at vi fikk ny valp i hus; så godt kjente han meg...

4hv6g7.jpg

Og Aika – du smeltet hjertet mitt med en gang jeg så deg og jeg kunne ikke la være å ta deg med hjem.

Da du var ganske liten prøvde jeg å utdanne deg til ettersøkshund slik som Sonny var. Men du var mer skapt for å jage sjølv; så det prosjektet gav jeg fort opp :blink: Derimot ble du en glimrende kløvhund og hjalp meg mang en gang med å bære hjem matvarer fra butikken eller kløve ned en halv hjort fra fjellet. Sterk som en løve var du og du elsket å jobbe.

2vwsldy.jpg

Du har fulgt meg gjennom tykt og tynt i alle år – du likte aldri å være alene og gav høylytt melding om det hvis jeg tok Sonny med meg ut på ettersøk og du ikke fikk være med. Da kunne hele bygda høre ulinga di – for det var ved uling du kommuniserte.

Ikke minst utfordret du meg på dette med å være alene i hundegården – jeg forsterket den med armeringsmatter i bunn og netting som tak – likevel klarte du å komme deg ut...

73mbnb.jpg

Det er ganske ufattelig at en hund på 32 kg klarer å komme seg gjennom det bittelille hullet der! Og bare fordi du ikke ville være alene... Amigo satt inne i stua og lengtet etter deg (dette var nå i mai og du hadde løpetid) og du brøt deg ut av hundegården for å sitte ute på altanen og lengte etter sjarmøren på innsida.

2m6o305.jpg

Alle tre samla på et brett – Amigo, Aika og Sonny. Nå er det bare Amigo igjen...

2e5l6pv.jpg

Du elsket å være ute på tur. Da smilte du med hele deg og vimsa rundt i din egen verden. Du gikk aldri langt fra meg men hadde selektiv hørsel på dine eldre dager og hadde allverdens tid på å komme tilbake. Du kunne ingen kunster – du var bare kosejenta mi.

I dag måtte jeg ta den tunge veien til veterinæren. Du hadde skrantet noen dager og mistanken min var livmorbetennelse. De undersøkte deg og sa at infeksjonen var så stor at valget stod mellom operasjon og avlivning. Det er et fryktelig valg å ta, men det var best for deg å slippe.

2dw5161.jpg

Du hadde en spesiell plass i hjertet mitt Aika og jeg kommer aldri til å glemme deg.

R.I.P Aika 19.02.1999 - 22.06.2010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...