Gå til innhold
Hundesonen.no

Aika


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg skulle bare se på hvordan en blanding av akita inu og alaskan malamute så ut, sa jeg til samboeren og forsvant ut døra. Han visste akkurat da at vi fikk ny valp i hus; så godt kjente han meg...

4hv6g7.jpg

Og Aika – du smeltet hjertet mitt med en gang jeg så deg og jeg kunne ikke la være å ta deg med hjem.

Da du var ganske liten prøvde jeg å utdanne deg til ettersøkshund slik som Sonny var. Men du var mer skapt for å jage sjølv; så det prosjektet gav jeg fort opp :blink: Derimot ble du en glimrende kløvhund og hjalp meg mang en gang med å bære hjem matvarer fra butikken eller kløve ned en halv hjort fra fjellet. Sterk som en løve var du og du elsket å jobbe.

2vwsldy.jpg

Du har fulgt meg gjennom tykt og tynt i alle år – du likte aldri å være alene og gav høylytt melding om det hvis jeg tok Sonny med meg ut på ettersøk og du ikke fikk være med. Da kunne hele bygda høre ulinga di – for det var ved uling du kommuniserte.

Ikke minst utfordret du meg på dette med å være alene i hundegården – jeg forsterket den med armeringsmatter i bunn og netting som tak – likevel klarte du å komme deg ut...

73mbnb.jpg

Det er ganske ufattelig at en hund på 32 kg klarer å komme seg gjennom det bittelille hullet der! Og bare fordi du ikke ville være alene... Amigo satt inne i stua og lengtet etter deg (dette var nå i mai og du hadde løpetid) og du brøt deg ut av hundegården for å sitte ute på altanen og lengte etter sjarmøren på innsida.

2m6o305.jpg

Alle tre samla på et brett – Amigo, Aika og Sonny. Nå er det bare Amigo igjen...

2e5l6pv.jpg

Du elsket å være ute på tur. Da smilte du med hele deg og vimsa rundt i din egen verden. Du gikk aldri langt fra meg men hadde selektiv hørsel på dine eldre dager og hadde allverdens tid på å komme tilbake. Du kunne ingen kunster – du var bare kosejenta mi.

I dag måtte jeg ta den tunge veien til veterinæren. Du hadde skrantet noen dager og mistanken min var livmorbetennelse. De undersøkte deg og sa at infeksjonen var så stor at valget stod mellom operasjon og avlivning. Det er et fryktelig valg å ta, men det var best for deg å slippe.

2dw5161.jpg

Du hadde en spesiell plass i hjertet mitt Aika og jeg kommer aldri til å glemme deg.

R.I.P Aika 19.02.1999 - 22.06.2010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...