Gå til innhold
Hundesonen.no

Plan for hjemmealene trening


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Think - plan - do...

Jeg trenger en plan for hvordan jeg skal gå fram. Valpen kommer i uke 27, og i slutten av august er ferien over.

Mål: Kunne være alene hjemme i 6 timer i strekk, med en luftetur midt på dagen, fra slutten av august. Være rolig og sove eller holde på med leker i valpesikret rom.

Fremgangsmåte: :blink:

Edit: Endret måned :wub:

Skrevet

Som jeg sa på msn, så fins det ingen eksakt fremgangsmåte på det. Du må se an hunden og hvordan han reagerer på å være alene. Tar han det helt med ro, eller blir han hysterisk? Og så må du legge opp deretter.

Jeg ville hvertfall ha startet treningen når hunden er sliten, da er det større sannsynlighet for at treningen vil bli vellykket, og han finner ut at det faktisk ikke var noe ille. Start i det små, med å bare gå ut døren uten å gjøre noe mer ut av det. Kom inn igjen relativt fort, etter bare noen sekunder. Vær bare borte i små perioder i starten, men jeg ville ikke ha økt i fast intervall (5 sek, 10 sek, 1 min, 3 min, 5 min, 10 min), men øk det slik at han aldri vet når du kommer tilbake (5 sek, 2 sek, 1 min, 10 sek, 3 min, 1 min, 5 sek).

Jeg tror egentlig at hemmeligheten bak god hjemmealene-trening, er å ikke planlegge for mye. Gjør det til en del av hverdagen og strekk tiden etterhvert som han er klar for det. Skal du på kjøkkenet for å hente noe, så ikke la han følge etter. Skal du på do, så la han vente utenfor. Tren på at han må være selvstendig, f.eks at han står bak en grind mens du styrer rundt i huset og kommer og går.

Dersom du tenker alt for mye på at "hva hvis han får sep.angst" og "hva hvis vi ikke rekker det innen august" og "hva hvis hva hvis", så tror jeg det fortere kan gå dårlig enn dersom DU slapper av og bare gjør det til en del av hverdagen. Derfor syns jeg ikke at du skal ha noen "plan" over det, men du kan ha noen tanker rundt det og generell fremgangsmåte, men du ser fort om han takler det bra eller ikke.

Skrevet

Som jeg sa på msn, så fins det ingen eksakt fremgangsmåte på det. Du må se an hunden og hvordan han reagerer på å være alene. Tar han det helt med ro, eller blir han hysterisk? Og så må du legge opp deretter.

Jeg ville hvertfall ha startet treningen når hunden er sliten, da er det større sannsynlighet for at treningen vil bli vellykket, og han finner ut at det faktisk ikke var noe ille. Start i det små, med å bare gå ut døren uten å gjøre noe mer ut av det. Kom inn igjen relativt fort, etter bare noen sekunder. Vær bare borte i små perioder i starten, men jeg ville ikke ha økt i fast intervall (5 sek, 10 sek, 1 min, 3 min, 5 min, 10 min), men øk det slik at han aldri vet når du kommer tilbake (5 sek, 2 sek, 1 min, 10 sek, 3 min, 1 min, 5 sek).

Jeg tror egentlig at hemmeligheten bak god hjemmealene-trening, er å ikke planlegge for mye. Gjør det til en del av hverdagen og strekk tiden etterhvert som han er klar for det. Skal du på kjøkkenet for å hente noe, så ikke la han følge etter. Skal du på do, så la han vente utenfor. Tren på at han må være selvstendig, f.eks at han står bak en grind mens du styrer rundt i huset og kommer og går.

Dersom du tenker alt for mye på at "hva hvis han får sep.angst" og "hva hvis vi ikke rekker det innen august" og "hva hvis hva hvis", så tror jeg det fortere kan gå dårlig enn dersom DU slapper av og bare gjør det til en del av hverdagen. Derfor syns jeg ikke at du skal ha noen "plan" over det, men du kan ha noen tanker rundt det og generell fremgangsmåte, men du ser fort om han takler det bra eller ikke.

Takk for nyttig svar! :blink:

Skrevet

Enig med labbis. Helt fra mine hunder har vært valper, har det at jeg har forsvunnet ut av synes et øyeblikk vært naturlig. Har gått på do, lukket døren, hatt hunden i valpegrind og gått ut i naborommet, gått inn på soverommet en tur og så videre. Bare noen få sekunder, men det ble naturlig for valpen at jeg alltid kom tilbake. Så begynte jeg å gå ut i ett minutt, to minutter, fem minutter osv. Gikk aldri inn mens det var lyd, og lot alltid valpen ha leker, vann og løse aviser til destruksjon i det rommet den var alene i. Gikk somregel alltid ut også når valpen var litt sliten, selv om det kanskje bare var ti minutter godissøk. Jeg har alltid sett på en halvtime som en magisk grense, går det helt fint har det pleid å gå veldig fint å øke litt bråere; en time, tre timer, fem timer osv. Hele tiden har jeg gått tilbake til ett minutt og fem minutter innimellom også. Nå har forøvrig alle mine valper vært trygge og fine de, så sånnsett har det vært ganske uproblematisk! Du må selvsagt se ann valpen din:) Har ikke dere to andre hunder? Isåfall må du huske å trene alenetrening uten dem også.

Skrevet

Jeg er enig i det Labbis skriver her. Med Midas har vi så smått begynt nå, han har jo Dina sammen med seg da, men han kunne ikke brydd seg mindre... Enda han er av den klengete typen som tusler i beina mine hele tiden, så er det ikke noe stress at vi går ut. Jeg later som ingenting, og går ut når han enten sover eller holder på med noe annet. Jeg lager heller ikke noe oppstyr når jeg kommer inn. Går bare inn som om ingenting har skjedd. Dette er veldig individuelt for hundene, noen hunder er jo mer engstelig for å bli forlatt. Det er nok viktig som Labbis sier at du ikke bør stresse med det. Ikke ta bekymringene på forskudd. Det går nok fint :blink:

Skrevet

Slapp av - så slapper bikkja av. Men det kan vi prate mer om på Torsdag... :wub: :wub: :blink::)

Skrevet

Enig med labbis. Helt fra mine hunder har vært valper, har det at jeg har forsvunnet ut av synes et øyeblikk vært naturlig. Har gått på do, lukket døren, hatt hunden i valpegrind og gått ut i naborommet, gått inn på soverommet en tur og så videre. Bare noen få sekunder, men det ble naturlig for valpen at jeg alltid kom tilbake. Så begynte jeg å gå ut i ett minutt, to minutter, fem minutter osv. Gikk aldri inn mens det var lyd, og lot alltid valpen ha leker, vann og løse aviser til destruksjon i det rommet den var alene i. Gikk somregel alltid ut også når valpen var litt sliten, selv om det kanskje bare var ti minutter godissøk. Jeg har alltid sett på en halvtime som en magisk grense, går det helt fint har det pleid å gå veldig fint å øke litt bråere; en time, tre timer, fem timer osv. Hele tiden har jeg gått tilbake til ett minutt og fem minutter innimellom også. Nå har forøvrig alle mine valper vært trygge og fine de, så sånnsett har det vært ganske uproblematisk! Du må selvsagt se ann valpen din:) Har ikke dere to andre hunder? Isåfall må du huske å trene alenetrening uten dem også.

Slenger meg på de andre, og tror også det går fint :D Lykke til!

Tusen takk begge to :wub: De andre hundene er mest med mamma og ikke så mye på mitt rom, derfor tror jeg ikke det blir et problem å venne den til å være helt alene :D

Slapp av - så slapper bikkja av. Men det kan vi prate mer om på Torsdag... :):D:blink::D

:wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...