Agressiv/redd i vann?

[Cairmal]

Romeo som er en 1år og 1mnd gammel malteser og cairn terrier blanding har vist uvanlig oppførsel i vann i det siste. I fjor sommer var han ikke særlig glad i vann i det hele tatt,men denne sommeren klarte jeg å gjøre det mer fristende å avkjøle seg. Jeg gikk selv og vasset uti og plasket littegranne,noe han syntes var fryktlig moro. Men nå viser det seg at han enten tror jeg skal leke hver gang jeg er ute i vannet,eller så føler han seg truet på noe vis(?) For når det blir bevegelse i vannet fra meg så skal han på en måte småbite i beina mine. Absolutt ikke hardt,men aldri aldri gjør han noe slikt ellers. Han kan også begynne å bjeffe høye og litt kvinete hyl. Høres ikke bra ut,og går da rolig opp på land igjen med han.

Jeg vil tro han blir stresset eller lignende av å ha meg i vannet,for han har virkelig begynt å elske å svømme etter pinner o.l. uten meg.

Syns bare det er dumt han reagerer slik. Skulle gjerne svømt og vasset sammen med han.

Noen som har opplevd lignende eller tror hva dette kan komme av? Og ikke minst,som har noen forslag til hvordan jeg kanskje kan oppføre meg for at han skal se meg på en annen måte?( jeg har prøvd å være svært rolig,ikke være anspent og ikke gi han oppmerksomhet når han gjør det,men til ingen nytte)

[Renate A]

Jeg ville latt han være alene uti vannet og ikke laget så big deal ut av det å bade, er ikke sikkert han syntes det er sååå kult at det er mye lek og plasking, kanskje han rett og slett har lyst til å finne ut av dette selv?

Når han har roet seg ned i vannet når han er der alene så kan du gå uti sammen han, men ikke begynn å leke og plaske med en gang, sett deg heller rolig ned i vannet sammen han osv.

[Pim]

Hihi, høres ut som premiedimlingen min! Og hvis det er det samme styret du har med terrieren din, så er det lett å forklare: vann er morsomt/spennende/litt skummelt, og i kombinasjon med fjortishormonene disse forbanna hannhundene er fulle av i den alderen, så får man denne ligningen: Opphisselse + fjortis = fullstendig overload for pelsverket. Min kan bli skikkelig sinnamann: vannet skal drepes (jeg har altså gode grunner til å kalle hunden min dimlingen ), pinner i vannet bør dø, halen hans må kvestes, og hvis man ikke får tak i den kan man likesågodt drepe litt bakfot, jeg bør i alle fall dø...

Sånn ser han ut når han prøver å drepe vann:

Det er noe som går over etterhvert som de blir littegranne eldre, men det betyr ikke at du skal la ham herje med deg nå. Det du skriver at du gjør, høres i grunnen veldig fornuftig ut. Vær fullstendig rolig - men ikke la ham få viljen sin eller fortsette å belønne seg selv med å ha det råkult i vannet. Og så ville jeg gjort det til en belønning å få lov til å bade; hold ham igjen og vent på kontakt før du gir ham fri-signal og lar ham hoppe i vannet. Når du vasser, han klikker, og du tar ham med opp på land igjen, og han ha roet seg litt, ville jeg prøvd igjen. Og igjen. Og igjen. Og så gått videre, og prøvd igjen en annen gang. Hadde jeg vært deg, ville jeg kjøpt uhorvelige mengder tålmodighet på ebay e.l. (si ifra hvis du finner noen som selger!)

[Cairmal]

Så bra bilde av han! Utrolig nydelig hund du har!

Høres smart ut det du sier. Får nok smøre meg med ekstra tålmodighet. Har jo tross alt ei lita ei til som trenger å vennes til vann,som helst kun vasser litt til opp til magen,og så blir det hele nokså skummelt for hun. Hjelper vel ikke at Romeo blir helt villmann heller.

Men da tenker jeg det blir litt lettere med alderen også som du sier. Masse sprøe unghundnykker enda ja

[Huldra]

He-kremt... Det er ikke sikkert dette er unghundnykker, det kan ganske enkelt være hans (deres) måte å være i vannet på. Høres nemlig ut som en ganske vanlig cairn terrier det der.. Noen cairner liker ikke vann, og vasser knapt, andre svømmer og apporterer pinner. Andre igjen klikker på vannet; bjeffer og plasker og skal ta det, dra ting og tang opp fra vannet og generelt være rabiat. Det går ikke over, de er sånn. Men jeg kan krysse fingrene for at samojed-dimlingen ikke er sånn da!

[Protector]

Enkelte hunder kan tro eieren holder på å drukne i vann og vil derfor prøve å "redde" eieren, kanskje ikke forenlig med oppførselen du beskriver, men vil på generelt grunnlag utvise forsiktighet ved å svømme sammen med hunden sin i vann, det kan fort bli en smertefull affære uten at det er noe vondt ment i det fra hunden sin, snarere tvert imot.

[Gjest]

Jeg syntes også det høres ut som han er redd for deg i vannet (altså for å miste deg e.l)

Kanskje det hjelper å være veldig mye sammen han i vannet? Bad så mye du orker med han og gjerne på grunna, prøve å snakke til ham med blid stemme og vise at det går bra ?

Ellie hyler og kommer som en rakett hvis et av menneskene hennes er i vannet, hun kan også klore. Det som hjelper er å komme opp på siden av henne og svømme side ved side.. da klorer hun ikke og roer seg etter en stund. På slutten av badesesongene er hun mye mer avslappet.

[Cairmal]

Ja,det kan jo være mulig det dere sier her. Men for meg virker det mer som om han blir nervøs av andre grunner. Har aldri vasset lengre ut enn til knærne f.eks. Står jeg stille kan han gjerne finne på å skulle grave opp føttene nede i sanden. Virker som han synes dette er spennende og litt skummelt. Når samboeren min har svømt ut har Romeo helst ville holde seg helt unna. (Men dette har da vært på brådypet. Han foretrekker å kunne vasse ut til dypet.)