Gå til innhold
Hundesonen.no

Søkstrening


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Litt usikker på om jeg faktisk skulle starte denne tråden.

Men saken er at jeg har hest og vi møkker uteområdene deres hele året. Særlig på sommeren er dette ganske store områder.

Når jeg møkker er Ellie med meg; løper litt rundt for seg selv, leker med pinne osv og er helt fornøyd med det, men kan begynne å kjede seg etterhvert om jeg skal møkke flere enn to trillebårer. Samtidig hadde det jo vært veldig nyttig med litt hjelp når jeg må gå rundt og lete etter møkka :wub:

Funderer på om jeg kan lære henne å finne møkkahaugene for meg? Altså løpe rundt i terrenget og søke + markere funn.

Hvordan ville dere gått frem for å lære en hund noe slikt? :thumbs:

Blir kanskje noe av det samme som søk etter kantarell ?

Tips mottas gjerne, samt at det hadde vært gøy å høre om dere har tro på dette prosjektet eller ikke :ahappy:

DSC021481.jpg

Skrevet

Du, det er bare å få deg en Labrador det. Men du må være kjapp, for labradoren markerer med å bli stiv i blikket, deretter slafse i seg så mye bæsj som mulig på kortest mulig tid. Altså en slags "spismarkering". Jeg er faktisk mer imponert av at hunden din IKKE står og gomler bæsj, enn at den ikke markerer... :wub::ahappy:

Men det skulle vel forsåvidt ikke være noe problem, spesielt om bikkja ikke har interesse av å spise den. Wow, tenk å ha en hund som ikke spiser bæsj altså. Jeg blir helt "O_o" jeg! :thumbs:

Skrevet

Du, det er bare å få deg en Labrador det. Men du må være kjapp, for labradoren markerer med å bli stiv i blikket, deretter slafse i seg så mye bæsj som mulig på kortest mulig tid. Altså en slags "spismarkering". Jeg er faktisk mer imponert av at hunden din IKKE står og gomler bæsj, enn at den ikke markerer... :thumbs::wub:

Men det skulle vel forsåvidt ikke være noe problem, spesielt om bikkja ikke har interesse av å spise den. Wow, tenk å ha en hund som ikke spiser bæsj altså. Jeg blir helt "O_o" jeg! :)

Hehe :ahappy:

Hun er et kresent vesen som jeg må sitte på hendene for å ikke mate med skje :D (og lykkes ikke alltid..)

Også er hun oppvokst inne hos hestene 'med fri tilgang' :) Så det er ikke noe spennende.

Det vi finner på tur er selvsagt noe helt annet :D

Skrevet

Du, det er bare å få deg en Labrador det. Men du må være kjapp, for labradoren markerer med å bli stiv i blikket, deretter slafse i seg så mye bæsj som mulig på kortest mulig tid. Altså en slags "spismarkering". Jeg er faktisk mer imponert av at hunden din IKKE står og gomler bæsj, enn at den ikke markerer... :thumbs::ahappy:

Da slipper man å plukke opp også :wub: (men man må spyle leiligheten for diarè hver morgen)

Men altså, det er jo bare fantasien vår som setter grenser for hva vi kan lære hundene, så lenge de er fysisk i stand til det såklart. Hunder trenes jo opp til å finne alt mulig. Men hvordan du bør gå frem, det vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke om det kan komme i konflikt med andre øvelser (om det vil bli et problem i f.eks feltsøk, dersom hun starter å lete etter møkk i stedet for liksom, og har lært seg at man kan løpe mye lengre enn det opptråkkede området for å finne ting).

Skrevet

Hmm, ja det var også en ting å tenke på.

Men antar at hun kan lære seg at det er to forskjellige settinger?

Ser for meg at det er et problem jeg kan få i dette prosjektet også - å få henne til å søke langt ut.

Guest Gråtass
Skrevet

Det burde jo ikke være særlig komplisert å trene på. Du trener det på lik linje med apport eller sporgjenstand; at gjenstand ikke betyr noe, men belønningen som er superduper fantastisk kommer fra deg. Start med å baklengskjede det. Si sitt (eller dekk eller stå avhengig av markeringsform du ønsker)til hunden, når hunden ser på bæsjen så belønner du, slik at hunden tror at gjenstanden/maten kommer fra bæsjen. Deretter øker du gradvis avstand og legger på morsomme kommando ord som "finne bæsj".

Skrevet

Det burde jo ikke være særlig komplisert å trene på. Du trener det på lik linje med apport eller sporgjenstand; at gjenstand ikke betyr noe, men belønningen som er superduper fantastisk kommer fra deg. Start med å baklengskjede det. Si sitt (eller dekk eller stå avhengig av markeringsform du ønsker)til hunden, når hunden ser på bæsjen så belønner du, slik at hunden tror at gjenstanden/maten kommer fra bæsjen. Deretter øker du gradvis avstand og legger på morsomme kommando ord som "finne bæsj".

:wub:

Takk for tips, er vel bare å prøve seg frem litt da :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...