Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping opp i sofaen


adi85

Recommended Posts

Har en golden retriver valp på 3 måneder som er veldig ivrig å skal opp i sofaen når vi sitter i den. Hun klarer ikke å komme helt oppi den enda, men står på forlabbene oppi. Er ikke interessert i å ha henne i sofaen, så dette er noe jeg vil ha slutt på. Hun kommer bare når vi sitter i den, så det er vel oppmerksomhet hun vil ha. Men hun får masse oppmerksomhet, og vi er flinke til å sette oss på gulvet for å leke og kose med henne. Og når hun sitter ved siden av sofaen koser vi også med henne.Når hun hopper opp sier vi "Nei" og tar henne ned, men det hjelper ikke. Er litt plagsomt å nesten ikke kan sitte i sofaen uten at hun kommer springende og skal opp, hun valpebiter også gjerne da.

Lurer på om det er noen som har noen tips som kan gjøre at vi kan få dette bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja tålmodighet er vel kluet her. Dere kan jo prøve å bare ignorere henne, siden hun fortsatt ikke kommer opp i sofaen. Hun burde gi opp tilslutt, vil jeg tro.

Ellers kan jeg jo bare berolige dere med at valpetiden går fort, så ta masse bilder så kan du nyte tiden etterpå. For valpetid er ikke så koselig når man er midt oppi det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en golden retriver valp på 3 måneder som er veldig ivrig å skal opp i sofaen når vi sitter i den. Hun klarer ikke å komme helt oppi den enda, men står på forlabbene oppi. Er ikke interessert i å ha henne i sofaen, så dette er noe jeg vil ha slutt på. Hun kommer bare når vi sitter i den, så det er vel oppmerksomhet hun vil ha. Men hun får masse oppmerksomhet, og vi er flinke til å sette oss på gulvet for å leke og kose med henne. Og når hun sitter ved siden av sofaen koser vi også med henne.Når hun hopper opp sier vi "Nei" og tar henne ned, men det hjelper ikke. Er litt plagsomt å nesten ikke kan sitte i sofaen uten at hun kommer springende og skal opp, hun valpebiter også gjerne da.

Lurer på om det er noen som har noen tips som kan gjøre at vi kan få dette bort?

Hund i sofan er kos syns jeg da. :wub: Men skulle jeg ikke hatt hundene i sofan ville jeg gitt et gnagebein som avledning og erstatning for sofakosen. Hun vil jo bare være sammen med dere, så å gi henne et alternativ kan fungere bra. Så kan hun ligge og kose seg ved bena deres istedet for å stå og mase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å gi henne tyggebene heeele tiden når vi er i sofaen da, men prøver jo å avlede henne. Og hun får alltid kos når hun sitter ved siden av sofaen. Men nå er vi begynt å stenge henne ute fra sofaen, ved å sette stuebordet helt inntill, og overse henne, og det ser ut som det funger litt :blink: så vi får vel bare være tålmodig... Men takk for svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye vil ha mer - kan det være en strategi at hun ikke får så mye kos fra dere i sofaen, at det gir en slags oppmuntring om at om hun bare kom enda nærmere (altså oppi sofaen), ville hun fått enda mer kos?

Når hun skal få kos, så går dere ned på gulvet til henne, og lærer henne at når dere sitter i sofaen er det fredstid for dere. Ignorering og stuebordet inntil kan være fine hjelpemidler for det.

Vi har for eksempel det som regel hos oss - når vi sitter i sofaen og spiser middag, får ikke dyret sitte og tigge inntil oss. Men når vi er ferdig å spise, kan vi invitere henne bort til oss for kos. Hun kan godt komme bort av seg selv også for å få kos, og det er greit om vi ikke spiser - men om det lille hodet hennes blokkerer hele TV'n skal hun skjønne at nok er nok, og fjerne seg når vi ber om det.

Vi må få bestemme over sofaen, og sofaens intimsone.

Det er veldig koselig å slappe av i sofaen mens en klør på en god pels, men først må hun lære at det er et gode, ikke en rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om dere er inne på riktige tanker! Men valper lærer fort, men glemmer også like fort.. :wub: Tålmodighet! :blink: Dytt henne forsiktig ned når hun kommer, si gjerne nei, ros henne når hun er på gulvet. Dere trenger ikke kose så mye med henne, det høres ut som om hun får nok kos ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...