Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping opp i sofaen


adi85

Recommended Posts

Har en golden retriver valp på 3 måneder som er veldig ivrig å skal opp i sofaen når vi sitter i den. Hun klarer ikke å komme helt oppi den enda, men står på forlabbene oppi. Er ikke interessert i å ha henne i sofaen, så dette er noe jeg vil ha slutt på. Hun kommer bare når vi sitter i den, så det er vel oppmerksomhet hun vil ha. Men hun får masse oppmerksomhet, og vi er flinke til å sette oss på gulvet for å leke og kose med henne. Og når hun sitter ved siden av sofaen koser vi også med henne.Når hun hopper opp sier vi "Nei" og tar henne ned, men det hjelper ikke. Er litt plagsomt å nesten ikke kan sitte i sofaen uten at hun kommer springende og skal opp, hun valpebiter også gjerne da.

Lurer på om det er noen som har noen tips som kan gjøre at vi kan få dette bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja tålmodighet er vel kluet her. Dere kan jo prøve å bare ignorere henne, siden hun fortsatt ikke kommer opp i sofaen. Hun burde gi opp tilslutt, vil jeg tro.

Ellers kan jeg jo bare berolige dere med at valpetiden går fort, så ta masse bilder så kan du nyte tiden etterpå. For valpetid er ikke så koselig når man er midt oppi det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en golden retriver valp på 3 måneder som er veldig ivrig å skal opp i sofaen når vi sitter i den. Hun klarer ikke å komme helt oppi den enda, men står på forlabbene oppi. Er ikke interessert i å ha henne i sofaen, så dette er noe jeg vil ha slutt på. Hun kommer bare når vi sitter i den, så det er vel oppmerksomhet hun vil ha. Men hun får masse oppmerksomhet, og vi er flinke til å sette oss på gulvet for å leke og kose med henne. Og når hun sitter ved siden av sofaen koser vi også med henne.Når hun hopper opp sier vi "Nei" og tar henne ned, men det hjelper ikke. Er litt plagsomt å nesten ikke kan sitte i sofaen uten at hun kommer springende og skal opp, hun valpebiter også gjerne da.

Lurer på om det er noen som har noen tips som kan gjøre at vi kan få dette bort?

Hund i sofan er kos syns jeg da. :wub: Men skulle jeg ikke hatt hundene i sofan ville jeg gitt et gnagebein som avledning og erstatning for sofakosen. Hun vil jo bare være sammen med dere, så å gi henne et alternativ kan fungere bra. Så kan hun ligge og kose seg ved bena deres istedet for å stå og mase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å gi henne tyggebene heeele tiden når vi er i sofaen da, men prøver jo å avlede henne. Og hun får alltid kos når hun sitter ved siden av sofaen. Men nå er vi begynt å stenge henne ute fra sofaen, ved å sette stuebordet helt inntill, og overse henne, og det ser ut som det funger litt :blink: så vi får vel bare være tålmodig... Men takk for svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye vil ha mer - kan det være en strategi at hun ikke får så mye kos fra dere i sofaen, at det gir en slags oppmuntring om at om hun bare kom enda nærmere (altså oppi sofaen), ville hun fått enda mer kos?

Når hun skal få kos, så går dere ned på gulvet til henne, og lærer henne at når dere sitter i sofaen er det fredstid for dere. Ignorering og stuebordet inntil kan være fine hjelpemidler for det.

Vi har for eksempel det som regel hos oss - når vi sitter i sofaen og spiser middag, får ikke dyret sitte og tigge inntil oss. Men når vi er ferdig å spise, kan vi invitere henne bort til oss for kos. Hun kan godt komme bort av seg selv også for å få kos, og det er greit om vi ikke spiser - men om det lille hodet hennes blokkerer hele TV'n skal hun skjønne at nok er nok, og fjerne seg når vi ber om det.

Vi må få bestemme over sofaen, og sofaens intimsone.

Det er veldig koselig å slappe av i sofaen mens en klør på en god pels, men først må hun lære at det er et gode, ikke en rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om dere er inne på riktige tanker! Men valper lærer fort, men glemmer også like fort.. :wub: Tålmodighet! :blink: Dytt henne forsiktig ned når hun kommer, si gjerne nei, ros henne når hun er på gulvet. Dere trenger ikke kose så mye med henne, det høres ut som om hun får nok kos ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...