Gå til innhold
Hundesonen.no

Sportreningsspørsmål


Huldra

Recommended Posts

Situasjon: du går et spor med hunden din. Foreløpig har det gått veldig greit. Dere kommer til en vinkel (hunden har gått vinkler tidligere i sporet). Hunden tar ikke vinkelen, og går faktisk stikk motsatt vei. Hva gjør du? Hvorfor? Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville stoppet, holdt igjen på linen og satset på at hunden fant tilbake til sporet selv. Hvis den bare 'tullet' seg, ville jeg prøvd forsiktig å lede den på rett vei (gå et skritt eller to i den retning jeg vet sporet ligger) for å få den til å ta opp sporet. Om den da ikke tar opp igjen sporet eller tar sporet, men 'tuller' seg masse videre i sporet, ville jeg gitt hunden en tenkepause i bilen og prøvd et nytt spor senere.

Hvorfor jeg ville gjort det sånn? Vel, det er det jeg har lært.. Er helt nybegynner. så folk må gjerne komme med innvendinger om de mener det er feil :lol:

Har en hund med litt lav konsentrasjon som fort mister fokus (er som sagt nybegynnere), og dette har funket for oss i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener litt spor om dagen, og er litt usikker på hvordan jeg vil trene vinklene. Jeg har også en som er litt ufokusert og har det altfor travelt i sporet. Jeg har til nå stoppet han når han ønsker å "fyke forbi" i vinkelen, samt lagt belønning et par meter etter vinkelen.

De siste gangene har jeg derimot latt han feile, og han har sanset seg litt og rundet seg tilbake til sporet, og tatt vinkelen. Jeg funderer litt hva som er riktigst læringsmessig sett, å stoppe han og aldri la han gå utenfor sporet eller "trene" han på å løse utfordringene selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekka vindrettningen for å se om den ikke lukter sporet på andre siden, huske etter hvor langt unna det sporet sporslutt er :lol:

Min hopper over vinkler hele tiden og runder sporet ganske mye, men det er ingen feil å hoppe over vinkler. Eller spørs om det er blodspor eller menneskespor du snakker om da? I blodspor er det jo ikke så nøye om hunden går spor rett, men etter det jeg har hørt så skal dem gjøre det på menneskespor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg ikke på om hunden går en slurvete vinkel - men vinkler rett - jeg tenker på når hunden går i stikk motsatt retning av vinkelen. Hvordan folk vil trene nøyaktige vinkler er en litt annen sak, som vi gjerne også kan diskutere, men det var altså ikke det jeg mente nå. :lol:

Se for dere en T - hunden kommer sporende mot "toppen", sporet går til venstre, men hunden går bestemt til høyre.

Det jeg gjorde: jeg lot henne gå noen få meter i feil retning, tenkte hun kanskje ville sjekke ut, deretter holdt jeg henne igjen. Hun stoppet, men hadde fortsatt snuten vendt feil vei. Trakk henne forsiktig tilbake for å se om hun tok opp sporet og gikk riktig, men neida, hun skulle oppover feil vei igjen. Dette var ca to tredjedeler inn i sporet, hun hadde gått flere vinkler tidligere uten store problemer i det hele tatt. Hun ville altså opp mot høyre, men resten av sporet lå nedover mot venstre. Hun hadde krysset viltspor uten å kny, men jeg så det var endel dyretråkk der jeg hadde gått, dog gikk de i samme retning som jeg hadde gjort. Det var vanskelig for meg å "putte henne i bilen", siden bilen stod et godt stykke unna og det ville medført at vi hadde gått bakspor tilbake til bilen, evt at jeg hadde ledet henne på riktig spor. Det jeg gjorde var derfor å be henne om å gå spor (en kommando hun strengt tatt ikke kan, og heller ikke fulgte), så jeg ledet henne sånn halvveis inn på sporet igjen. Jeg holdt henne tilbake når hun ville gå feil, og fulgte etter hvis hun tok et skritt i riktig retning. Jeg stusset derimot veldig over at hun var fryktelig nølende akkurat da; hun "ville" liksom ikke gå dit? :lol: Etter ca 10-15m på riktig spor, gikk hun normalt igjen, men jeg skjønner ikke hva som skjedde akkurat der i vinkelen? Hun gikk flere vinkler etterpå, blant annet var det nok en vinkel etter 10-15m; jeg hadde gått litt sikksakk ned en bratt, sterkt vegetert skrent, og det var ikke noe problem..?

Vi er strengt tatt relativt ferske i spor vi også, men har intensivert treningen i det siste, og trener mot blodsporkonkurranse. Hun har blitt flinkere til å ta vinkler; noen ganger går hun de helt perfekt, andre ganger undersøker hun bittelitt før hun går riktig. Noen få ganger skjer det som skjedde i går; at hun velger helt feil, evt turer fremover som om det ikke var noen vinkel der i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippklipp*

Det er jo umulig å vite hva som foregår oppi hodet på pelsdottene våre, så jeg ville ikke fundert for mye på det.. Men det høres ut som om det du gjorde var mye det samme som jeg ville gjort selv, og som jeg har lært på kurs :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo umulig å vite hva som foregår oppi hodet på pelsdottene våre, så jeg ville ikke fundert for mye på det.. Men det høres ut som om det du gjorde var mye det samme som jeg ville gjort selv, og som jeg har lært på kurs :lol:

Problemet er jo om dette skjer på en konkurranse; jeg ville fulgt henne der i vinkelen jeg, dersom jeg ikke hadde visst at sporet gikk i motsatt retning. Hun gikk som hun pleier å gjøre når hun har funnet ut av vinkelen nemlig.. :lol: Jeg har testet henne (de fleste gangene ubevisst fordi jeg selv har blitt i stuss over hvor sporet egentlig har gått), ved å holde henne igjen når jeg ser hun utreder vinkler og så bestemmer seg for å gå; hvis hun er på riktig vei har hun godt drag i lina, går hun feil virker hun nølende og usikker. Her var det stikk motsatt: på riktig vei virket hun nølende og usikker og ville knapt gå, på feil vei var hun bestemt og dro godt i lina.. :D:) Jaja, det var den smultringen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo om dette skjer på en konkurranse; jeg ville fulgt henne der i vinkelen jeg, dersom jeg ikke hadde visst at sporet gikk i motsatt retning. Hun gikk som hun pleier å gjøre når hun har funnet ut av vinkelen nemlig.. :lol: Jeg har testet henne (de fleste gangene ubevisst fordi jeg selv har blitt i stuss over hvor sporet egentlig har gått), ved å holde henne igjen når jeg ser hun utreder vinkler og så bestemmer seg for å gå; hvis hun er på riktig vei har hun godt drag i lina, går hun feil virker hun nølende og usikker. Her var det stikk motsatt: på riktig vei virket hun nølende og usikker og ville knapt gå, på feil vei var hun bestemt og dro godt i lina.. :D:) Jaja, det var den smultringen... :lol:

Dette skjedde oss på konkurranse, Decoy virket SÅ sikker hele to ganger og tuslet målbevisst utenfor. Vanligvis pleier han å svime rundt om han havner utenfor sporet, men ikke denne gangen. Jeg fulgte jo selvsagt etter, og vi gikk et godt stykke før han så begynte å vise tegn på at han ikke var på sporet. Vi fikk heldigvis karret oss til en 3 premie da han tok opp sporet i riktig retning da vi gikk tilbake, og vi kom oss til skanken på overtid.

Så, denne tråden skal jeg også følge med på for å hanke inn litt tips. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du la ikke noe merke til endring i kroppsspråk, haleføring el når hun gikk av sporet heller?

Heh.. Hun har vannhale for tiden.. :wub::( Men jeg prøvde jo å se på halen, for den kan jeg ofte se det på, men ikke i går. Mulig jeg ville klart å se det hvis hun ikke hadde hatt vannhale; hun pleier å få febrilsk logring dersom det er viltspor/fert hun følger, men det var altså umulig å se dessverre. Men dette har skjedd tidligere også noen ganger, uten vannhale, og da har jeg ikke sett noe som helst. Hun har da bare durt fremover og fortsatt over/forbi vinkelen ganske langt. Etter 20 m pleier hun å vise tegn på at hun ikke er på sporet, men dersom dette skjer på konkurranse har jeg antageligvis ikke nubbsjans å finne tilbake igjen.. :D

Sånn ellers i sporet og med vinkler, så har jeg med meg klikkeren. Hvis hun har tatt en vinkel perfekt, har jeg klikket. Jeg har også klikket dersom hun utreder kjapt (sirkler vinkelen med noen få meters radius) og så velger riktig. Jeg føler at det har gjort mye for at hun har blitt bedre på vinkler. Problemet er at hun driter i klikkeren når hun sporer, dvs hun snur seg ikke for å få belønning. Praktisk på èn måte, men poenget er at belønningen hennes er å få spore videre. Det er veldig få ting hun gidder å bry seg om i sporet når det kommer til belønning; lek kan jeg glemme, også i sporslutt. Tørre matvarer kan jeg også glemme, inkl tørrfisk. Det må være vått, type V&H, kattemat osv. Det er det hun får når hun markerer sårleie og sporslutt. Men det viktigste for henne er å få fortsette å gå spor, og hvis jeg da lar henne få gå feil - er ikke det en måte å belønne henne på?? :) Det er nettopp derfor jeg er usikker på hvordan jeg skal løse dette; for på en måte synes jeg det er greit at hun utreder litt (noen meter rundt vinkelen, det trekkes ikke for det i blodspor såvidt jeg har forstått), på en annen måte må hun jo ikke få lov å gå for mye feil, så jeg føler ikke jeg kan la henne få gå veldig langt før jeg stopper henne.. Men det blir jo hjelp som jeg ikke kan bruke i konkurranse igjen. Blæh. Så hva skal jeg gjøre på trening? Skal jeg skille veldig mellom trening og konkurranse? Skal jeg la henne feile og evt avslutte sporet når hun viser at hun har gått feil? Skal jeg stoppe henne før hun får gått mye feil og heller hjelpe henne?

Dette skjedde oss på konkurranse, Decoy virket SÅ sikker hele to ganger og tuslet målbevisst utenfor. Vanligvis pleier han å svime rundt om han havner utenfor sporet, men ikke denne gangen. Jeg fulgte jo selvsagt etter, og vi gikk et godt stykke før han så begynte å vise tegn på at han ikke var på sporet. Vi fikk heldigvis karret oss til en 3 premie da han tok opp sporet i riktig retning da vi gikk tilbake, og vi kom oss til skanken på overtid.

Så, denne tråden skal jeg også følge med på for å hanke inn litt tips. :)

Ja, det er helt merkelig. Håper jeg får noen gode tips du også kan ha nytte av. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moralen må være: Ikke trene spor med vannhale! :(

Jeg sliter med mye av det samme som deg, og har dessverre ingen gode tips å komme med. Jeg klarer ikke helt å stable i hodet mitt hva som blir det riktigste å gjøre i sånne treningssituasjoner heller, på den ene siden vil man jo ikke la de belønne seg selv med ferskspor ol, samtidig som man ikke kan lede og hjelpe de gjennom sporet.

Jeg har opplevd på sporprøver at han har gått forbi vinkel en 10-15 meter før jeg har sett at han var av. Jeg prøvde da å sirkle tilbake mot der jeg var sikker at han var på blod. Enda godt det er lettere å se når han kommer tilbake på sporet enn når det går av, jeg kunne tydelig se at han "landet" på blodet igjen og fortsatte i en annen vinkel.

Jeg syns det er skikkelig vanskelig å se ørsmå endringer i kroppsspråk, det er nok annet man skal holde styr på, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...