Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund.


sonja89

Recommended Posts

Hei. Jeg har en blandingshund, som er 1år nå. Faren er Boxer og moren er en eller annen trekkhund. Vi fikk han når han var 8-9 uker.

Han godtok meg og venninnen min med en gang, det var vi som hentet han, men han likte IKKE de andre på båten. Særlig ikke menn.

Når vi kom hjem, så gikk det ca 2 dager før han gikk til bestemoren min (jeg bodde hos bestemor da) og det gikk minst en uke før han gikk til onkelen min (han bodde i samme huset). Vi tenkte ikke så mye på det, han var liten og trengte bare litt tid på seg, trodde vi. Han likte ikke fremmende når vi gikk tur. Da knurret han og bjeffet, med halen mellom bena mens han reiste "bust". Han hoppet gjerne mot personen som gikk forbi, men torte aldri å gjøre noe. Det var alltid 1-2meters avstand. Han tisset av og til på seg, særlig hvis de som gikk forbi sa noe til meg eller han. Han har ikke vært redd ting ute i naturen (plastposer, pappesker ol) og han er veldig glad i andre hunder.

Jeg har aldri tvunget han til å gå til noen eller noe sånt, alt skjer i hannes tempo.

Når bestemor fikk besøk eller noe sånt, så satte han seg under et hjørne bord, og ble der. Hvis besøket var der i 3 timer, så satt han under bordet i 3 timer. Hvis de hadde noe godt i handa, som han skulle få, så strak han seg for å få det. Man skulle tro han ble 3 meter lang... Av og til torte han ikke ta det.

Nå går det bittelitt bedre. Han bjeffer på fremmende, og kan reise bust, men han knurrer ikke. Han drar for å komme vekk fra fremmende. Hvis noen går forbi, så ser han etter de leeeenge. Han ser etter de helt til de har gått fårbi et hjørne eller inn i et hus.

Hvis dert kommer folk inn i huset, så bjeffer han. Han bjeffer myyye. Når folk kommer inn, så får de ikke flytte på ting, da blir han helt fortvilet (går rundt omkring, klynker, prøver å skremme de vekk og ser på meg med sånne "hjelp meg"-øyne). Hvis folk går å setter seg rett i sofaen, så er det helt greit, men da vil han gå å snøse på de en stund. De får IKKE ta på han, da blit han hysterisk.

Han har aldri bitt noen, og jeg mener at han aldri kommer til å gjøre det, men man kan jo aldri være sikker.

Jeg har ikke gått på kurs med han, det er ikke kurs her i byen og vi har ikke mulighet til å kjøre heller.

Han er verdens snilleste hund når det bare er "kjentfolk" i nærheten. Jeg vil jo at alle skal få se hvor snill han er :lol:

Er det noen som har noen gode råd?

Det må jo være fælt å være redd alle som går forbi... Har vondt i fingrene nå :D Ble litt lengere en jeg trodde det skulle bli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe lignende: Jeg ble bitt av en liten hund siden den var plaget av et par gutter som liten (og jeg er gutt) og derfor blandet den meg med de guttene og bet meg. Dette kan ha skjedd i ditt tilfelle òg, men jeg tviler.

Det er det enest forklatingen jeg kan ha :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er meget svært at løse sådan et problem desværre. :lol:

Men umiddelbart ville jeg sige at det vigtigste må være at vise, at man er lederen. For hvis hunden er fuldstændig klar over, at du er leder, så vil den måske være mere sikker på, at du nok skal kunne hjælpe den med alt der skulle komme - og dermed også fremmede mennesker.

Derudover ville det nok være godt at træne træne træne og træne med ham og dermed styrke hans selvtillid gennem øvelser som han udfører korrekt og får ros for.

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Ellers kunne man kontakte en hundekonsulent eller træner der kan hjælpe dig på vej.

Det var hvad jeg kan finde på.

Med Venlig Hilsen Tina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med lederskap tror jeg ikke er så viktig. Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Det hjelper ikke at besøket setter seg ned, vi har prøvd det. Folk som kommer inn tørr ikke gjøre så mye når han holder på sånn, så de lager ingen plutselige og bråe bevegelser. Det var en mann fra Lofoten som kom på besøk for 2mnd siden, han er veldig flink med hunder. Han er et "hundemenneske". Men han er jo mann, og høy. Han prøvde å sette seg ned mot Theodor, å se ned i gulvet. Han hadde en ostebit i handa, som han strakk litt vekk fra kroppen. Theodor slo seg helt vrang. Theodor sprang rundt omkring i stua og bjeffet mot han, han spiste ikke ostebiten.. Når jeg prøvde å ta han, så sprang han fra meg. Han så helt skrekkslagen ut. Når jeg hadde fått tak i han, så måtte jeg sette han på rommet til moren min.

Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk Wink

Har gjort dette helt siden jeg fikk han. Bruker å gå i byen med han av og til, da har jeg ikke kontroll over han. Han bruker å høre på meg til vanlig når vi går tur, men når vi går tur på plasser med mange folk så blir han ekstremt stresset. Ser ut som at han ikke vet hva han skal gjøre, han drar i båndet, bjeffer og reiser "bust". Han vil bort fra byen fortest mulig.

Prøvde å venne han til det litt å litt, at vi nærmet oss litt mere for hver dag som gikk Det virket litt, men ikke mye.

Jeg har ikke så mye peiling på hunder, så jeg føler meg helt maktesløs. Mamma å de andre vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Vi har så si prøvd alt.

Så blir man så lei når folk som kommer forbi kommer med spydige kommentarer om at "den der jenta skulle aldri hatt en hund, hun har jo ikke kontroll over den" , "den der hunden skulle vært avlivet" og "hva er vitsen med å få seg hund når man ikke klarer med den" osv. Jeg får så lyst til å slippe han løs å få han til å bite de. Det er jo ikke min feil at han er sånn.

Noen som har noen gode råd? Noen veldig gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd det beste for hunden da er at den blir avlivet :lol: Sier ikke det for åvære dust ellerno, men det kan umulig ha det noe godt når den har det sånn, for mennesker er jo over alt. Dere kan jo ikke isolere dere fra omverdnen heller pga bikkja. Veldig leit, men det virker som om dere har prøvd det meste uten hell :D Håper dere greier å fikse opp i det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi :(:(:D:D Idag så kom en dame på besøk, å hun har aldri være her før. Theodor begynte å bjeffe, som vanlig. MEN han gikk rett til dama og luktet å sleika på handa hennes :D :D Hun prøvde å stryke han, men det sa han nei til. Å når hun satte seg i sofaen, så kom han etter får å lukte på henne :D Er så glad og stolt at jeg nesten ikke klarer sitte i ro å skrive :P Det er første gang han har kommer så nært et fremmed menneske, uten å være sint... Det skjedde rett etter at jeg skrev svar her i sted :( Han fikk MASSE ros å godbiter.

Trodde aldri han skulle gjøre noe sånt, men det tok jo 1 år å få han til å gjøre det også da. Jeg vet at det er leeenge igjenn, men jeg ble så glad. Jeg må nå ha gjort noe rett da 8) Får håpe det bare går framover nå :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...