Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina tar fra Midas alt


Midas

Recommended Posts

Dina tar fra Midas leker, tyggebein osv. Han prøver å knurre til henne for å si fra om at det ikke er greit, men hun hører ikke. Vi har tatt det fra henne, gitt det til Midas og gitt henne noe annet. Hun skal jo selvfølgelig ha bare det han har. Er det feil av oss å blande oss inn? Midas har stort behov for å tygge på ting, derfor synes jeg det er viktig at han kan ligge i fred med det han tygger på.. Dette vil kanskje gi seg etterhvert, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg med mine hunder. De får ikke stjele ting i fra hverandre, og må vente til en forlater tingene før de får ta det som er igjen. Vida var den som stjal da jeg fikk henne, og hadde jeg latt være å blande meg, så hadde ingen av gutta fått noe, evt stygge episoder om de hadde prøvd å si ifra om at hu skulle passe seg. Så hun fikk bare lære seg husets regler.

Om det er riktig eller feil bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Sånn er reglene her bare. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar affære når Ace finner på å ta ting fra Lumi. Han vet inderlig godt at han ikke får lov, men om hun har noe kjempegodt (som han også har fått, men spist opp 100 ganger fortere enn henne) så prøver han seg.

Mine hunder skal kunne både spise i lag og tygge på bein ved siden av hverandre, uten å lage bråk. Ace kan vise litt matforsvar når han får noe ekstra godt, mens Lumi ikke har noe overhodet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Sånn gjorde vi det med Nenya og Aynï; Aynï var fæl til å sitte helt kliss inntil Nenya når hun hadde noe "spennende", for så å ta det når Nenya kikket litt bort, eller gikk litt bort, var hun snar frempå for å ta tingen. Det fikk hun ikke lov til, så vi gjorde det som Nowisclee skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør som Aynï. Hun sitter å stirrer på han, og da blir han skeptisk til å beholde tingen og lar den ligge mens han prøver å dempe Dina. Når han snur hodet til siden, tar hun gjenstanden... Hun har fått streng beskjed nå, om at det ikke er lov. Han får jo heller ikke lov til å ta fra henne, men han tør heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ingen av hundene lov å stjele fra hverandre. De får alltid hver sin av ting, og da får de beholde den tingen.

Om de så går vekk fra det de har fått, så tar jeg det somregel vekk før den andre hunden får tak i det.

Men her har begge to dette "jeg må gjemme beinet mitt siden jeg ikke orker spise det" genet i seg, så da ender det alltid opp med at JEG må gjemme det for dem :rolleyes2:

Ler enda av Gry som mente hu hadde gjemt beinet sitt så godt når vi var på hytta. Bridie lå på sin plass og spiste på sitt, mens Gry ikke ville ha. Mens jeg var i dusjen fant hu ut at hu skulle gjemme det, så hu la det godt inne i en krok i gangen. JEG så det jo med engang jeg kom ut fra badet, men Bridie brydde seg jo ikke. Gry oppførte seg som vanlig, til jeg spurte henne "ville du ikke ha beinet ditt du?". Et KJAPT blikk ut i gangen, så så hun på meg igjen, så på Bridie. Akkurat som hu tenkte "hva!?! Har du oppdaget gjemmestedet??".

"Ja, skal du ikke ha beinet ditt?" sa jeg igjen. Atter engang et raskt blikk ut i gangen, så på meg. *ler* Det endte opp med at jeg hjalp henne med å gjemme det litt bedre...

Sorry, litt OT, men dere skulle sett vesla mi der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg inn i sånne situasjoner. Norma kan av og til finne på å rappe leker og lignende ut av munnen til Orry, og da får han tingen sin tilbake mens hun kan finne noe annet å holde på med. Stakkars Orry ser litt trist ut om hun stikker av med noe han koser seg med eller leker med for seg selv...

Hun gjør ikke dette rundt matskåler eller annet spiselig, på det området har de en mer gjensidig forståelse for hva som er "mitt og ditt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :whistle:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :ahappy:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Som han sa selv, så omgås jo han mest ulver, og da har han helt andre regler å forholde seg til. Og han tar gjerne det med inn i hundeflokken. Noen ganger er det også vanskelig å finne ut hvordan man skal skille ulv og hund, når man kan sammenligne de og ikke (tenker jeg, han sa ikke det). Men han mener at det alltid vil være forskjeller innad i en flokk. Alle er stilt ulikt sosialt og mtp egenskaper. Noen er gode jegere, noen er flinke sosialt, noen er mer påtrengende osv. Han sa at så lenge Tia får være den sterkeste, så kjenner de hvertfall sin plass i flokken. Hvis jeg derimot støtter opp den svake, så vil hundene bli mer likestilte og det kan komme til et punkt hvor det smeller skikkelig, fordi de ikke klarer å plassere hverandre.

Men i praksis mellom mine er det ikke slik. De har levd overens i 3 år nå, og jeg må fortsatt minne Tia på innimellom at det ikke er lov til å overkjøre Cita. Allikevel har det aldri smelt. Tia er og blir den sterkeste sosialt uansett, og til syvende og sist vil Cita alltid vike unna for Tia, før det blir trøbbel. Cita er en såpass myk hund at det er ikke noe problem. Men ved at Cita har fått førsterett på mye har hun allikevel blitt MER selvsikker, men langt ifra på det nivået Tia er på. Det vil hun aldri bli. Men som sagt, i en ulveflokk skal man ikke blande seg om noe er urettferdig. Men det er jeg som har satt sammen min flokk med tisper i ulike aldre, som ikke er i slekt, og av ulike raser/personligheter. De blir nødt til å spise ved siden av hverandre, evt av samme skål om jeg ikke finner skål nr to, de må begge to sove på et lite rom, i en liten seng, trene med hverandre, gå tur med hverandre osv. Da er de faktisk nødt til å tolerere hverandre, for i min flokk kan ingen hunder bare stikke av dersom de føler seg overkjørt eller urettferdig behandlet. Da er det min oppgave, siden jeg har laget denne flokken, å sørge for at alle er rettferdige ovenfor hverandre og at de lever i harmoni (og fred og sånt :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon Labbis. Jeg er veldig enig i det du sier. Nå har jeg bestemt at vi skal være en flokk, og da føler jeg det er mitt ansvar at alle har det fint. Dessuten er det jeg som bestemmer. Selvfølgelig tar jeg aldri fra ting bare for å ta det (bortsett fra når lille rød tygger på ting som ikke er helt flott at han tygger på da). Jeg prøver å finne et alternativ til Dina når jeg tar fra henne tyvgodset. De får jo begge to, men hun sluker det, mens han brukes mange timer på et mini tyggebein. Dina tok faktisk Midas i går, fordi han luktet på den lommen jeg hadde godbitene i. Han er veldig underdanig og legger seg på rygg bare hun lukter på han. Hun får ikke lov til å holde på sånn. Da avviser jeg henne, og sier fra om at det ikke er lov. Hun er veldig lettantennelig Dina, så det skal ikke så voldsomt mye motgang til før hun hisser seg opp. Samtidig har hun fått et voldsomt voktinnstinkt ovenfor Midas. Hun passer på folk og hunder, og bjeffer hvis det kommer noen som jeg ikke ser. Sånn har hun ikke vært før.. Det er veldig spennende å se på de, hvordan de uttrykker seg for hverandre. Blir fint når Midas blir litt større og skjønner at Dina ikke gjør han noe, og at han kan si ifra litt selv og. I mellomtiden er jeg her for å passe på at han får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...