Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina tar fra Midas alt


Midas

Recommended Posts

Dina tar fra Midas leker, tyggebein osv. Han prøver å knurre til henne for å si fra om at det ikke er greit, men hun hører ikke. Vi har tatt det fra henne, gitt det til Midas og gitt henne noe annet. Hun skal jo selvfølgelig ha bare det han har. Er det feil av oss å blande oss inn? Midas har stort behov for å tygge på ting, derfor synes jeg det er viktig at han kan ligge i fred med det han tygger på.. Dette vil kanskje gi seg etterhvert, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg med mine hunder. De får ikke stjele ting i fra hverandre, og må vente til en forlater tingene før de får ta det som er igjen. Vida var den som stjal da jeg fikk henne, og hadde jeg latt være å blande meg, så hadde ingen av gutta fått noe, evt stygge episoder om de hadde prøvd å si ifra om at hu skulle passe seg. Så hun fikk bare lære seg husets regler.

Om det er riktig eller feil bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Sånn er reglene her bare. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar affære når Ace finner på å ta ting fra Lumi. Han vet inderlig godt at han ikke får lov, men om hun har noe kjempegodt (som han også har fått, men spist opp 100 ganger fortere enn henne) så prøver han seg.

Mine hunder skal kunne både spise i lag og tygge på bein ved siden av hverandre, uten å lage bråk. Ace kan vise litt matforsvar når han får noe ekstra godt, mens Lumi ikke har noe overhodet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Sånn gjorde vi det med Nenya og Aynï; Aynï var fæl til å sitte helt kliss inntil Nenya når hun hadde noe "spennende", for så å ta det når Nenya kikket litt bort, eller gikk litt bort, var hun snar frempå for å ta tingen. Det fikk hun ikke lov til, så vi gjorde det som Nowisclee skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør som Aynï. Hun sitter å stirrer på han, og da blir han skeptisk til å beholde tingen og lar den ligge mens han prøver å dempe Dina. Når han snur hodet til siden, tar hun gjenstanden... Hun har fått streng beskjed nå, om at det ikke er lov. Han får jo heller ikke lov til å ta fra henne, men han tør heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ingen av hundene lov å stjele fra hverandre. De får alltid hver sin av ting, og da får de beholde den tingen.

Om de så går vekk fra det de har fått, så tar jeg det somregel vekk før den andre hunden får tak i det.

Men her har begge to dette "jeg må gjemme beinet mitt siden jeg ikke orker spise det" genet i seg, så da ender det alltid opp med at JEG må gjemme det for dem :rolleyes2:

Ler enda av Gry som mente hu hadde gjemt beinet sitt så godt når vi var på hytta. Bridie lå på sin plass og spiste på sitt, mens Gry ikke ville ha. Mens jeg var i dusjen fant hu ut at hu skulle gjemme det, så hu la det godt inne i en krok i gangen. JEG så det jo med engang jeg kom ut fra badet, men Bridie brydde seg jo ikke. Gry oppførte seg som vanlig, til jeg spurte henne "ville du ikke ha beinet ditt du?". Et KJAPT blikk ut i gangen, så så hun på meg igjen, så på Bridie. Akkurat som hu tenkte "hva!?! Har du oppdaget gjemmestedet??".

"Ja, skal du ikke ha beinet ditt?" sa jeg igjen. Atter engang et raskt blikk ut i gangen, så på meg. *ler* Det endte opp med at jeg hjalp henne med å gjemme det litt bedre...

Sorry, litt OT, men dere skulle sett vesla mi der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg inn i sånne situasjoner. Norma kan av og til finne på å rappe leker og lignende ut av munnen til Orry, og da får han tingen sin tilbake mens hun kan finne noe annet å holde på med. Stakkars Orry ser litt trist ut om hun stikker av med noe han koser seg med eller leker med for seg selv...

Hun gjør ikke dette rundt matskåler eller annet spiselig, på det området har de en mer gjensidig forståelse for hva som er "mitt og ditt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :whistle:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :ahappy:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Som han sa selv, så omgås jo han mest ulver, og da har han helt andre regler å forholde seg til. Og han tar gjerne det med inn i hundeflokken. Noen ganger er det også vanskelig å finne ut hvordan man skal skille ulv og hund, når man kan sammenligne de og ikke (tenker jeg, han sa ikke det). Men han mener at det alltid vil være forskjeller innad i en flokk. Alle er stilt ulikt sosialt og mtp egenskaper. Noen er gode jegere, noen er flinke sosialt, noen er mer påtrengende osv. Han sa at så lenge Tia får være den sterkeste, så kjenner de hvertfall sin plass i flokken. Hvis jeg derimot støtter opp den svake, så vil hundene bli mer likestilte og det kan komme til et punkt hvor det smeller skikkelig, fordi de ikke klarer å plassere hverandre.

Men i praksis mellom mine er det ikke slik. De har levd overens i 3 år nå, og jeg må fortsatt minne Tia på innimellom at det ikke er lov til å overkjøre Cita. Allikevel har det aldri smelt. Tia er og blir den sterkeste sosialt uansett, og til syvende og sist vil Cita alltid vike unna for Tia, før det blir trøbbel. Cita er en såpass myk hund at det er ikke noe problem. Men ved at Cita har fått førsterett på mye har hun allikevel blitt MER selvsikker, men langt ifra på det nivået Tia er på. Det vil hun aldri bli. Men som sagt, i en ulveflokk skal man ikke blande seg om noe er urettferdig. Men det er jeg som har satt sammen min flokk med tisper i ulike aldre, som ikke er i slekt, og av ulike raser/personligheter. De blir nødt til å spise ved siden av hverandre, evt av samme skål om jeg ikke finner skål nr to, de må begge to sove på et lite rom, i en liten seng, trene med hverandre, gå tur med hverandre osv. Da er de faktisk nødt til å tolerere hverandre, for i min flokk kan ingen hunder bare stikke av dersom de føler seg overkjørt eller urettferdig behandlet. Da er det min oppgave, siden jeg har laget denne flokken, å sørge for at alle er rettferdige ovenfor hverandre og at de lever i harmoni (og fred og sånt :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon Labbis. Jeg er veldig enig i det du sier. Nå har jeg bestemt at vi skal være en flokk, og da føler jeg det er mitt ansvar at alle har det fint. Dessuten er det jeg som bestemmer. Selvfølgelig tar jeg aldri fra ting bare for å ta det (bortsett fra når lille rød tygger på ting som ikke er helt flott at han tygger på da). Jeg prøver å finne et alternativ til Dina når jeg tar fra henne tyvgodset. De får jo begge to, men hun sluker det, mens han brukes mange timer på et mini tyggebein. Dina tok faktisk Midas i går, fordi han luktet på den lommen jeg hadde godbitene i. Han er veldig underdanig og legger seg på rygg bare hun lukter på han. Hun får ikke lov til å holde på sånn. Da avviser jeg henne, og sier fra om at det ikke er lov. Hun er veldig lettantennelig Dina, så det skal ikke så voldsomt mye motgang til før hun hisser seg opp. Samtidig har hun fått et voldsomt voktinnstinkt ovenfor Midas. Hun passer på folk og hunder, og bjeffer hvis det kommer noen som jeg ikke ser. Sånn har hun ikke vært før.. Det er veldig spennende å se på de, hvordan de uttrykker seg for hverandre. Blir fint når Midas blir litt større og skjønner at Dina ikke gjør han noe, og at han kan si ifra litt selv og. I mellomtiden er jeg her for å passe på at han får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...