Gå til innhold
Hundesonen.no

Overraskelser eller uventede problemer


Puttiva

Recommended Posts

Hvaslags erfaringer har dere med å få valp i hus for første gang? Var det som forventet? Var det problemer dere så i ettertid at dere burde ha visst FØR valpen kom i hus? Hvaslags problemer/utfordringer? Hva ville dere gjort anderledes?

I det hele tatt, hvaslags problemer eller utfordringer hadde dere etter valpen kom i hus, og hva var dere forberedt på? Hvordan var overgangen fra ikke-hundeeier til hundeeier?

Masse difuse spørsmål, hehe, men del gjerne erfaringer :icon_redface:

Jeg føler jeg bør vite alt og litt til, er det nødvendig? I hvilken grad tror dere på "learning by doing"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største overraskelsen for meg, fra å bare ha lest om å ha valp, var vel at en liten valp faktisk er mer robust enn jeg fikk inntrykk av i bøkene. De tåler faktisk at man gjør ting feil innimellom :icon_redface: Den største overgangen for oss var å måtte ut så mange ganger i døgnet, fra 3.etasje.

Learning by doing er vel det eneste som nytter.. man kan ikke lese seg opp på alle slags utfordringer man støter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden ingen av oss hadde hatt hund før, men hadde snakket med mange med hund, og hatt tett oppfølging med oppdretter, var det en del ting vi hadde fått med oss som vi stelte i stand før vi fikk valpen i hus.

Vi har labbis, en rase som dessverre er utsatt for HD, og har KUN laminatgulv hjemme. Dermed ble vi rådet til å kjøpe inn tepper. Så vi kjøpte noen tepper til stua og gangen, slik at valpen ikke skulle skli så mye når den spant rundt i stua. Vi har også lagt teppe på det rommet hun har som "sitt". Men det er hverken noe fint teppe, eller et teppe som kommer til å bli liggende lenge. Det har nemlig blitt brukt som do i den første tiden. :ahappy: Dette tok vi jo med i beregningen, og følte at et billig teppe vi fjerner etterhvert er verdt det hvis vi slipper at lille Luna får HD. Hva man ikke gjør... :D (fullstendig klar over at vi er ...litt over middels dullete med "baby'n" vår).

Vi hadde også sørget for at det ikke sto noe spennende på gulvet, alle ledninger som kunne fjernes ble enten fjernet, satt fast eller sikret på annen måte. Vi hadde likevel en litt ekkel erfaring med ledninger. En av de første nettene hun skulle sove på rommet alene, lå hun i buret, men ikke med døra igjen. om natten har hun da "stått opp", dratt ut støpslet på panelovnen på rommet sitt, for så å gnage ledningen tvert av. Hadde hun ikke trukket ut støpslet først.... :lol: tør ikke tenke på det engang. Etter det har hun måttet sove i buret med døra lukket. Lurt :lol:

VI hadde også kjøpt fint stoffbur, som fungerte flott i starten. Hun sov i det om natten, og vi hadde det med oss når vi skulle bort på besøk, slik at hun hadde et trygt sted å være når hun skulle sove. Dette fungerte helt greit til vi skulle trene på å være helt hjemme alene. Gubben var på jobb, og jeg reiste bort en galvtimes tid, etter å ha lukket henne inne i buret sammen med yndlingsleken og en vannskål. Da jeg kom hjem, en HALV time senere, så var ene veggen knekt ned og hun hadde begynt å gnage seg gjennom nettingen i front. Så da var det bare å reise ut og kjøpe stålbur. Det er en ting jeg har tenkt på at vi skulle gjort med en gang :(

Ellers vil jeg bare si at man lærer mye underveis, det er ikke alt som gjelder for alle hunder, det som fungerer for noen, fungerer kanskje ikke for andre. Bruk bare sunn fornuft og tenkt deg at det er en baby som kommer i hus, men med fingerferdighetene til en treåring :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg nesten lagt ut noen bilder over all ugang vår valp klarte å gjøre. Det har aldri vært snakk om store ødeleggelser, men mengden rot hun klarer å lage er jo helt utrolig.

De første ukene gikk det med ganske mange tørkeruller. ikke fordi hun sølte så mye, men fordi hun fikk tak i dem og rev de i fillebiter. Det var flere gamger vi kom hjem til en leilighet dekket av tørkepapir. Vi lærte oss da å alltid sette tørkerullen opp på hylla eller benken etter oss.

Neste overaskelse var da jeg kom hjem og vår lille søte valp hadde spist sin første penn. Denne hadde selvfølgelig blitt konsumert i sofaen og sofaen var derfor tegnet ned med masse krusseduller. Heldigvis dekket vi til sofaen med fleecepledd da vi fikk hund, så det ble kun tegnet på teppet. Dette har skjedd et par ganger og vi har mistet mange penner/tusjer og blyanter.

Viktige ting som møbler, fjernkontroller etc har alltid fått være i fred. Hun har derimot spist istykker både spill, bøker og 2 par 3D briller. En dag glemte vi også å lukke døra til do og fant leiligheten dekket av dopapir.

Overgangen fra ikke hundeeier til hundeeier var helt fantastisk og utelukkende positiv. Jeg vil aldri gå tilbake igjen! Så mye underholdning og kos!

Vi valgte en ganske aktiv rase (blanding Border Collie/Kelpie) og ble kraftig advart mot at disse hundene trenger masse trening og aktivisering. Jeg var egentlig mest overasket over hvor mye hun sover. Føler ikke at hun trenger noe overdrevent mye aktivisering. Hun er lydig, snill og veldig rolig og stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvaslags erfaringer har dere med å få valp i hus for første gang? Var det som forventet? Var det problemer dere så i ettertid at dere burde ha visst FØR valpen kom i hus? Hvaslags problemer/utfordringer? Hva ville dere gjort anderledes?

I det hele tatt, hvaslags problemer eller utfordringer hadde dere etter valpen kom i hus, og hva var dere forberedt på? Hvordan var overgangen fra ikke-hundeeier til hundeeier?

Masse difuse spørsmål, hehe, men del gjerne erfaringer :lol:

Jeg føler jeg bør vite alt og litt til, er det nødvendig? I hvilken grad tror dere på "learning by doing"?

Nå har jeg hatt hund da jeg var yngre også, men det er lenge siden han var valp, og han jeg har nå er min første egne hund, så følte/føler meg litt som en førstegangseier likevel :( Siden jeg har hatt valp før var jeg godt forberedt på å måtte stå opp og lufte valpen på natten, tørke tiss, få ødelagt inventar i leiligehten osv, men det gikk ikke som forventet.. Dotten var verdens beste valp, sov hele natten fra første dag og var fullstendig renslighetstrent da vi fikk han :lol: Han bet lite, både på oss og på inventar, og var egentlig bare søt og snill og deilig og full av livslyst :D

Og nei, vi har ikke brukt bur, men vi hadde derimot valpesikret leiligheten godt, og sprayet Get Off/sitronlukt e.l på ledninger og andre steder og ting som han viste interesse for å tygge på. Funket supert :lol:

Ting vi burde gjort annerledes;

- burde begynt på alene hjemme treningen tidligere, og gått saktere frem i begynnelsen. Måtte ta et stort steg tilbake i treningen etter et par uker fordi vi hadde gått for fort frem..

- kanskje miljøtrent han enda litt mer/bedre. Har ikke noen problemer med det i dag, men ser at vi kunne vært enda litt flinkere med visse ting.

- "sosialisert" han litt mindre/annerledes på andre hunder :ahappy: Har blitt litt oversosial, jobber med å dempe det nå..

- trent mer på besøk; både å dra på besøk og å ha besøk... Samt det å la andre passe han på andre steder enn hjemme uten at vi er der..

Det er det jeg kan komme på i hvert fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...