Gå til innhold
Hundesonen.no

Overraskelser eller uventede problemer


Puttiva

Recommended Posts

Hvaslags erfaringer har dere med å få valp i hus for første gang? Var det som forventet? Var det problemer dere så i ettertid at dere burde ha visst FØR valpen kom i hus? Hvaslags problemer/utfordringer? Hva ville dere gjort anderledes?

I det hele tatt, hvaslags problemer eller utfordringer hadde dere etter valpen kom i hus, og hva var dere forberedt på? Hvordan var overgangen fra ikke-hundeeier til hundeeier?

Masse difuse spørsmål, hehe, men del gjerne erfaringer :icon_redface:

Jeg føler jeg bør vite alt og litt til, er det nødvendig? I hvilken grad tror dere på "learning by doing"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største overraskelsen for meg, fra å bare ha lest om å ha valp, var vel at en liten valp faktisk er mer robust enn jeg fikk inntrykk av i bøkene. De tåler faktisk at man gjør ting feil innimellom :icon_redface: Den største overgangen for oss var å måtte ut så mange ganger i døgnet, fra 3.etasje.

Learning by doing er vel det eneste som nytter.. man kan ikke lese seg opp på alle slags utfordringer man støter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden ingen av oss hadde hatt hund før, men hadde snakket med mange med hund, og hatt tett oppfølging med oppdretter, var det en del ting vi hadde fått med oss som vi stelte i stand før vi fikk valpen i hus.

Vi har labbis, en rase som dessverre er utsatt for HD, og har KUN laminatgulv hjemme. Dermed ble vi rådet til å kjøpe inn tepper. Så vi kjøpte noen tepper til stua og gangen, slik at valpen ikke skulle skli så mye når den spant rundt i stua. Vi har også lagt teppe på det rommet hun har som "sitt". Men det er hverken noe fint teppe, eller et teppe som kommer til å bli liggende lenge. Det har nemlig blitt brukt som do i den første tiden. :ahappy: Dette tok vi jo med i beregningen, og følte at et billig teppe vi fjerner etterhvert er verdt det hvis vi slipper at lille Luna får HD. Hva man ikke gjør... :D (fullstendig klar over at vi er ...litt over middels dullete med "baby'n" vår).

Vi hadde også sørget for at det ikke sto noe spennende på gulvet, alle ledninger som kunne fjernes ble enten fjernet, satt fast eller sikret på annen måte. Vi hadde likevel en litt ekkel erfaring med ledninger. En av de første nettene hun skulle sove på rommet alene, lå hun i buret, men ikke med døra igjen. om natten har hun da "stått opp", dratt ut støpslet på panelovnen på rommet sitt, for så å gnage ledningen tvert av. Hadde hun ikke trukket ut støpslet først.... :lol: tør ikke tenke på det engang. Etter det har hun måttet sove i buret med døra lukket. Lurt :lol:

VI hadde også kjøpt fint stoffbur, som fungerte flott i starten. Hun sov i det om natten, og vi hadde det med oss når vi skulle bort på besøk, slik at hun hadde et trygt sted å være når hun skulle sove. Dette fungerte helt greit til vi skulle trene på å være helt hjemme alene. Gubben var på jobb, og jeg reiste bort en galvtimes tid, etter å ha lukket henne inne i buret sammen med yndlingsleken og en vannskål. Da jeg kom hjem, en HALV time senere, så var ene veggen knekt ned og hun hadde begynt å gnage seg gjennom nettingen i front. Så da var det bare å reise ut og kjøpe stålbur. Det er en ting jeg har tenkt på at vi skulle gjort med en gang :(

Ellers vil jeg bare si at man lærer mye underveis, det er ikke alt som gjelder for alle hunder, det som fungerer for noen, fungerer kanskje ikke for andre. Bruk bare sunn fornuft og tenkt deg at det er en baby som kommer i hus, men med fingerferdighetene til en treåring :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg nesten lagt ut noen bilder over all ugang vår valp klarte å gjøre. Det har aldri vært snakk om store ødeleggelser, men mengden rot hun klarer å lage er jo helt utrolig.

De første ukene gikk det med ganske mange tørkeruller. ikke fordi hun sølte så mye, men fordi hun fikk tak i dem og rev de i fillebiter. Det var flere gamger vi kom hjem til en leilighet dekket av tørkepapir. Vi lærte oss da å alltid sette tørkerullen opp på hylla eller benken etter oss.

Neste overaskelse var da jeg kom hjem og vår lille søte valp hadde spist sin første penn. Denne hadde selvfølgelig blitt konsumert i sofaen og sofaen var derfor tegnet ned med masse krusseduller. Heldigvis dekket vi til sofaen med fleecepledd da vi fikk hund, så det ble kun tegnet på teppet. Dette har skjedd et par ganger og vi har mistet mange penner/tusjer og blyanter.

Viktige ting som møbler, fjernkontroller etc har alltid fått være i fred. Hun har derimot spist istykker både spill, bøker og 2 par 3D briller. En dag glemte vi også å lukke døra til do og fant leiligheten dekket av dopapir.

Overgangen fra ikke hundeeier til hundeeier var helt fantastisk og utelukkende positiv. Jeg vil aldri gå tilbake igjen! Så mye underholdning og kos!

Vi valgte en ganske aktiv rase (blanding Border Collie/Kelpie) og ble kraftig advart mot at disse hundene trenger masse trening og aktivisering. Jeg var egentlig mest overasket over hvor mye hun sover. Føler ikke at hun trenger noe overdrevent mye aktivisering. Hun er lydig, snill og veldig rolig og stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvaslags erfaringer har dere med å få valp i hus for første gang? Var det som forventet? Var det problemer dere så i ettertid at dere burde ha visst FØR valpen kom i hus? Hvaslags problemer/utfordringer? Hva ville dere gjort anderledes?

I det hele tatt, hvaslags problemer eller utfordringer hadde dere etter valpen kom i hus, og hva var dere forberedt på? Hvordan var overgangen fra ikke-hundeeier til hundeeier?

Masse difuse spørsmål, hehe, men del gjerne erfaringer :lol:

Jeg føler jeg bør vite alt og litt til, er det nødvendig? I hvilken grad tror dere på "learning by doing"?

Nå har jeg hatt hund da jeg var yngre også, men det er lenge siden han var valp, og han jeg har nå er min første egne hund, så følte/føler meg litt som en førstegangseier likevel :( Siden jeg har hatt valp før var jeg godt forberedt på å måtte stå opp og lufte valpen på natten, tørke tiss, få ødelagt inventar i leiligehten osv, men det gikk ikke som forventet.. Dotten var verdens beste valp, sov hele natten fra første dag og var fullstendig renslighetstrent da vi fikk han :lol: Han bet lite, både på oss og på inventar, og var egentlig bare søt og snill og deilig og full av livslyst :D

Og nei, vi har ikke brukt bur, men vi hadde derimot valpesikret leiligheten godt, og sprayet Get Off/sitronlukt e.l på ledninger og andre steder og ting som han viste interesse for å tygge på. Funket supert :lol:

Ting vi burde gjort annerledes;

- burde begynt på alene hjemme treningen tidligere, og gått saktere frem i begynnelsen. Måtte ta et stort steg tilbake i treningen etter et par uker fordi vi hadde gått for fort frem..

- kanskje miljøtrent han enda litt mer/bedre. Har ikke noen problemer med det i dag, men ser at vi kunne vært enda litt flinkere med visse ting.

- "sosialisert" han litt mindre/annerledes på andre hunder :ahappy: Har blitt litt oversosial, jobber med å dempe det nå..

- trent mer på besøk; både å dra på besøk og å ha besøk... Samt det å la andre passe han på andre steder enn hjemme uten at vi er der..

Det er det jeg kan komme på i hvert fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...