Kastrering av hannhunder

[SCRM]

Han er halvannet år - det er normalt. Det meste her handler om at de som eier hunden må oppdra den.

Kastreringer er ok dersom det er av medisinske årsaker - utover det så mener jeg folk får oppdra hundene sine. OG som siste utvei ved ekstrem adferd.

Jeg anser ikke normal hormonell adferd hos unge hunder som ett medisinsk problem eller sykdom. Det er normalt og det er normalt om det er tisper eller hannhunder. I 1- 2 (kanskje 3 ) års alder så er det normalt at hormonene danser veggimellom - og det er etter min mening overhodet ikke en god grunn til å kastrere.

Han har vært slik helt siden han var 10 uker.. Ganske tøff i tryne.. Underkaster seg aldri, da sloss han heller for å være øverst.. På treffene så er det slik at han "eier" alle andre, hvis noen av de andre hannhundene kommer for å være med på leken blir han helt stiv og utfordrer på en måte den ander hunden.. Han tror selv at han er kongen på haugen virker det som.. De har tenkt på å kastrere han, men tror ikke det blir noe av det.. Men jeg er ganske sikker på at den aggresjonen for andre hannhunder ikke blir bedre dessto gamlere han blir..

[Guest Belgerpia]

Han har vært slik helt siden han var 10 uker.. Ganske tøff i tryne.. Underkaster seg aldri, da sloss han heller for å være øverst.. På treffene så er det slik at han "eier" alle andre, hvis noen av de andre hannhundene kommer for å være med på leken blir han helt stiv og utfordrer på en måte den ander hunden.. Han tror selv at han er kongen på haugen virker det som.. De har tenkt på å kastrere han, men tror ikke det blir noe av det.. Men jeg er ganske sikker på at den aggresjonen for andre hannhunder ikke blir bedre dessto gamlere han blir..

Igjen - det slår meg at oppdragelse er ett tema her. De har en grei hannhund fra før og den har tydeligvis ikke vært noe problem - antagelig så er den selvsikkert og balansert og den har dermed vært lite problematisk i oppveksten. Nå har de en som har lyst til å være mer enn han er - antagelig mer usikker enn noe annet. Dette handler om at de som eier han må oppdra han.

Han behøver ikke få lov til å være tosk

1. De bør la være å slippe han løs om han egler - det at han da ikke får gå løs blir da en form for straff for at han ikke oppfører seg

2. Om han uttaggerer i bånd når de andre leker så får han gå i bilen og sitte der

Siden de har en hund fra før som han ikke kødder med så bør de la de to være sammen og så får heller eldstemann kose seg på treff og den andre får bli holdt utenom.

De bør unngå enhver setting hvor uheldig adferd oppstår frem til han er passert to års alder og vel så det. Når det ikke kan ungås å være med andre så bør de kjøre på ren lydighet - dvs. at han f.eks. må ligge i dekk ved bena til eier osv. Han skal rett og slett FORBYS å oppføre seg som en drittsekk.

Det mest idiotiske disse eierne gjør er å slippe han løs med andre hannhunder når han er som han er. Dess flere erfaringer han får med at slossing er ok dess værre blir han og dette handler ikke om hormoner men utidig oppførsel. Han er dittsekk fordi eierne tillater det .

[SCRM]

Igjen - det slår meg at oppdragelse er ett tema her. De har en grei hannhund fra før og den har tydeligvis ikke vært noe problem - antagelig så er den selvsikkert og balansert og den har dermed vært lite problematisk i oppveksten. Nå har de en som har lyst til å være mer enn han er - antagelig mer usikker enn noe annet. Dette handler om at de som eier han må oppdra han.

Han behøver ikke få lov til å være tosk

1. De bør la være å slippe han løs om han egler - det at han da ikke får gå løs blir da en form for straff for at han ikke oppfører seg

2. Om han uttaggerer i bånd når de andre leker så får han gå i bilen og sitte der

Siden de har en hund fra før som han ikke kødder med så bør de la de to være sammen og så får heller eldstemann kose seg på treff og den andre får bli holdt utenom.

De bør unngå enhver setting hvor uheldig adferd oppstår frem til han er passert to års alder og vel så det. Når det ikke kan ungås å være med andre så bør de kjøre på ren lydighet - dvs. at han f.eks. må ligge i dekk ved bena til eier osv. Han skal rett og slett FORBYS å oppføre seg som en drittsekk.

Det mest idiotiske disse eierne gjør er å slippe han løs med andre hannhunder når han er som han er. Dess flere erfaringer han får med at slossing er ok dess værre blir han og dette handler ikke om hormoner men utidig oppførsel. Han er dittsekk fordi eierne tillater det .

Ja, han har ikke fått ett spøtt med oppdragelse, han har vært den lille uskyldige siden han kom hjem til dem.. Beskyttet for alt å viss han gjør noe han ikke får lov til bare tuller de det vekk.. Han kan ingenting og ikke gidder de å trene med han, skal si at dette er en Alaska Husky å han får ikke mye trening dessverre.. Men jeg gidder ikke si noe, for det hjelper ikke.. Har prøvd før, men de vet jo hva som er best for hunden sin selv, å det er å skjemme han bort å behandle han som en engel hund, noe han ikke er.. Han har NULL respekt for eier, men det har hun gjort til seg selv med å dulle med han når han var mindre.. Han har aldri hatt grenser å de grensene han krysser blir bare tullet vekk da han får i mine øyne belønning for å gjøre det.. Et eksempel: De har ei datter på snart 3 år, hun hadde mye leker, men de har hunden spist opp å gnagd i tusen biter, men det som er at når han tar en leke han ikke har lov til å ha, så blir den fjernet, men i stede får han en leke han allerede har tygd litt på.. Blir ikke dette å belønne hunden med at leker er ok, for jeg får jo bare en ny en når de tar den andre??

[ida]

Tispa vår (skikkelig gæærn drittbikkje) drepte femten barbidokker og bamser (minst) ved å særlig spise opp ansikt, øyne og ører. I en periode fjernet vi alt av leker. Hun bikka over ved leking med ball, også, så de forsvant i samme slengen.

En "vanlig" hund kan godt drepe bamser og annet og fint forholde seg til bytting og lovlige kontra ikke lovlige leker. En stressa hund med diverse atferdsproblemer, har gjerne litt spesielle behov, også når det gjelder å lære å leke. En hund som ikke kan oppføre seg blant andre hunder, bør kanskje heller ikke få drepe (bamser og dukker), jakte (baller og pinner) eller herjeleke (sisten og tullebryting med folk) i det hele tatt i den perioden man trener ro og forstand. All lek er jo trening på jakt og kamp. Det er det hunder gjør.

Vi introduserte leker og baller, sakte men sikkert og da som forsterkere og dermed med begrenset tilgang. etter et par år (ting tar tid) kan det flyte med leker og baller, uten at det er noe problem. Hund nummer to er svært laidback, så de drar litt i hver sin ende av en allerede særdeles død bamse innimellom og det er jo greit.

Ønsker disse menneskene å få en hund som kan oppføre seg, må de jo legge litt arbeid i det. Ønsker de det ikke, bør de holde seg unna frislepp og fellesskap med andre hunder. Tips dem om denne tråden, da vel.

[SCRM]

Tispa vår (skikkelig gæærn drittbikkje) drepte femten barbidokker og bamser (minst) ved å særlig spise opp ansikt, øyne og ører. I en periode fjernet vi alt av leker. Hun bikka over ved leking med ball, også, så de forsvant i samme slengen.

En "vanlig" hund kan godt drepe bamser og annet og fint forholde seg til bytting og lovlige kontra ikke lovlige leker. En stressa hund med diverse atferdsproblemer, har gjerne litt spesielle behov, også når det gjelder å lære å leke. En hund som ikke kan oppføre seg blant andre hunder, bør kanskje heller ikke få drepe (bamser og dukker), jakte (baller og pinner) eller herjeleke (sisten og tullebryting med folk) i det hele tatt i den perioden man trener ro og forstand. All lek er jo trening på jakt og kamp. Det er det hunder gjør.

Vi introduserte leker og baller, sakte men sikkert og da som forsterkere og dermed med begrenset tilgang. etter et par år (ting tar tid) kan det flyte med leker og baller, uten at det er noe problem. Hund nummer to er svært laidback, så de drar litt i hver sin ende av en allerede særdeles død bamse innimellom og det er jo greit.

Ønsker disse menneskene å få en hund som kan oppføre seg, må de jo legge litt arbeid i det. Ønsker de det ikke, bør de holde seg unna frislepp og fellesskap med andre hunder. Tips dem om denne tråden, da vel.

Jeg tror ikke de tenker så mye på hva de ønsker.. Det å legge arbeid i hunder er et lukket kapitel for dem, tviler på de "gidder" å jobbe noe med det.. Hundene lever på en måte sitt eget liv, de trener ALDRI med dem.. Off, nei jeg blir litt frustrert, men mest på hundene sine vegne.. Men da har jeg skjønt at det er disiplin og lydighet som treng på filebikkja å ikke kastrering.. Skal nevne for henne noe av de tingene dere kunnskapsrike menneskene her inne har sakt.. Tusen takk for svar..

[Videlivi]

Vi valgte å kastrere vår forrige hund pga flere ting:

Vi fikk han da han var 2,5 år, men fikk ikke overført papirene på han før han var kastrert. Dette for å ikke avle med han og lage flere valper som trengte hjem ( vanlige omplasserings-regel, tror jeg...) Men dersom han ble champion så skulle vi få papirene...

Da vi hadde hatt han et halvt år, gått på flere kurser og hadde blitt utpekt som den flinkeste og herligste hunden på samtlige kurs, begynte han å teste oss ut, samt ble helt gal etter tisper, uansett løpetid eller ikke. Dersom det var løpetid i område, så skulle han prøve seg på alle blonde hunder. Han hoppet også opp på barn opptil 10 år for å låse fast forlabbene rundt live deres og holde dem fast. Vi fikk tatt han ned hver gang før han begynte å jokke, men han ga seg ikke...

Tispa i naboleiligheten fikk sin første løpetid, og i tre uker løp han fram og tilbake i vår leilighet, bjeffa, ville ut, ulte osv. Han spiste nesten ikke på de tre ukene. Han var bare 38 kg da vi fikk han, og gikk ned til 36 ( dette er en berner sennenhund, med idealvekt på 45 for en på hans størrelse...)

Vi ringte førts veterinær og lurte på om vi kunne komme for en prat om løsninger i forbindelse med dette ( vi hadde støtte og fikk tips fra hundeskolen i nærheten, som vi var på et nytt kurs hos) og skulle komme for en prat om kjemisk kastrering. Datoen for samtalen nærmet seg, ulingen fortsatte, han spiste ikke, på tur bare løp han avgårde, selv med antitrekksele, og vi prøvde ut alle metoder vi kunne. På treningsplassen hadde vi 0 kontakt. Min frustrasjon ble bare større, og samboern min sa at "ok, kan det hjelpe med kastrering, så er det greit". Jeg ringte veterinær på nytt og fikk forandret timen fra samtale til kastrering. Jeg angret ikke en dag etter dette. Men vi var heldige, og bryteren skrudde seg av =)

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

[SFX]

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

Det synes jeg er et dårlig argument.

For det første er det som regel tispeeier som avgjør om en hannhund blir brukt eller ei - jeg har sjelden hørt en alminnelig hannhundeier takke nei ved parringsforespørsler. Selv om hannhundeier vil at hannhunden skal brukes i avl, må det ikke skje.

For det andre vil mange kastreringer skje på et tidspunkt hvor det ennå er uvisst om hannhunden er noe å bruke i avl. Hvis en skal kastrere hannhundene når de begynner å bli oppesne og vanskelige, vil det kunne bety at hunden enda ikke er avlsklarert - knapt røntget, ikke tilstrekkelig utstillingsresultat, ikke utviklet seg ferdig så tispeeiere kan vurdere om de vil bruke ham, ikke prestert og vist bruksresultat, også videre. Litt surt å finne en herlig treåring som står fint til tispa mi, også er han ufruktbar fordi han ble litt heftig i ungdommen.

En hannhund skal være særdeles dårlig for å være totalt uaktuell som potensiell avlshund når den er ung - en hund som er uinteressant som ung kan fint vise seg å ha avlskvaliteter som eldre hund, når den har utviklet, vist og bevist nye egenskaper. Min hannhund var aldri ønsket brukt i avl av oss som ung - i dag skulle jeg gjerne brukt ham, fordi han har vist egenskaper jeg ikke visste han hadde som ung. Sett bort fra at han er steril av alderdom, hadde det vært surt om han var kastrert når jeg nå ville brukt ham på tispa mi...

[Guest Jonna]

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

Syns ikke det var til ettertanke jeg. Etter å ha hatt 7 hannhunder i hus så har jeg enda ikke opplevd en som har gått "fristrert hele livet og bare tenker på å formere seg". Da hadde aldri hannhunder, med baller, fungert på konkurranse eller som tjenestehunder.

Rart at de fleste faktisk velger inntakter hannhunder når de skal ha konkurranse og tjenestehunder også...

Hva slags atferdsterpaut er det som sier dette?

[Kermit]

Jeg har overtatt en kastrert hannhund som var 2 år da jeg overtok den. Jeg kjente ikke hverken hund eller eier før overtakelsen. De tidligere eierne sa at årsaken tll at den var kastret, var at den var litt voldsom mot tispene. Dette er jo i og for seg en grei årsak, jeg har jo sett at det henger igjen litt jukking og terging av tisper fortsatt. Men det har ikke vært mer enn det jeg anser som normal ulydighet... For det jo hører også med til historien at denne hunden var "håpløs" på å hoppe opp når den skulle hilse og at den var ulydig og eiekjær ovenfor ting den hadde i munnen. Hoppinga fikk jeg trent bort i løpet av 2 uker, eiekjærheten etter 1-2 mnd. Så jeg sitter igjen med en mistanke om at hunden kanskje er kastrert pga for lite trening og stimulering..?

[Videlivi]

Det er mange hanner som fungerer utmerket uten å vise tegn til overproduksjon av testosteron etter pubertetene er over, men det er desverre noen det ikke gir seg på.

Og dersom eier av hanhunden ser dette som et problem, og overhodet ikke er interressert i avl, stille denne ut eller ser at hunden ikke egner seg til å føre noen gener videre, syns jeg det er i orden å kastrere hannen. Testosteronsnivået er både rasebetinget og individsbetinget.

Hvis testosterons-nivået på individet ikke har vært et problem, er det jo heller ingen grunn til å fjerne formerings-lysten til individet av denne grunn, etter min mening, og det at man ikke skal gjøre en sterilisering av en hanne ( Ved en kastrering fjerner man alt, det er egentlig det som skjer med tispene når livmor, eggstokker etc fjernes, selvom vi kaller dette for sterilisering...) Men jeg syns ikke man da skal kastrere han for tidlig, la han få de to pubertetene sine og se hvordan han blir! Prøv å tren han for å se om dette kan hjelpe, eller om det virkelig er kortslutning og 0 kontakt over en lengere periode.

Emma: Om en tispeeier ønsker å parre tispa si med en bestemt hanne, er det vel uansett hannhund-eierens bestemmelse? Det er jo ingen lov eller regel i NKK at man må gjøre som tispeeieren ønsker?

Jeanette H: adferdskonsulent på Jeløya Dyreklinikk, og veterinær på Kolsås Dyreklinikk, dette ble sagt våren 2008.

[SFX]

Emma: Om en tispeeier ønsker å parre tispa si med en bestemt hanne, er det vel uansett hannhund-eierens bestemmelse? Det er jo ingen lov eller regel i NKK at man må gjøre som tispeeieren ønsker?

Nei, det er ingen regel som gir tispeeier vetorett, og det var ikke det jeg sa heller - det jeg sa var at en hannhundeier (som ikke har egen tispe) kan ikke alene sørge for at en hannhund skal brukes i avl, den er avhengig av at noen med tispe vil bruke hannhunden dens. Altså har hannhundeier siste ordet, men den har ikke de øvrige ordene i saken

Og som jeg også sa - de aller fleste vanlige hannhundeiere sier ja når tispeeier spør. De færreste har noen betenkninger, uansett hvordan hannhunden deres er eller hvordan den passer til tispa.

[nordmørsloppa]

Syns ikke det var til ettertanke jeg. Etter å ha hatt 7 hannhunder i hus så har jeg enda ikke opplevd en som har gått "fristrert hele livet og bare tenker på å formere seg". Da hadde aldri hannhunder, med baller, fungert på konkurranse eller som tjenestehunder.

Rart at de fleste faktisk velger inntakter hannhunder når de skal ha konkurranse og tjenestehunder også...

Hva slags atferdsterpaut er det som sier dette?

Signerer JeanetteH.

Jeg vil nå av erfaring si( og jeg er ingen adferdsspesialist eller veterinær) at intakte hannhunder er noe av de ærligste hundene å trene...jo jøss de kan både være temperamentsfulle, kåte og dominante, men det kan da forsyne meg hormonelle tisper også være,pluss at jeg føler at tisper, selvsagt generelt sett, er mere "utspekulerte" - Man ber enn hannhund om ligg, og får ligg. Man ber ei tispe opp ligg å får " ligge? på det ekle våte gresset der? "

Det fins selvsagt vanskelige individer av beggeraser, men for min del, i konkurranse sammenheng ville jeg uten tvil valgt en intakt hannhund :rolleyes2:

[nordmørsloppa]

dobbelpost

[Videlivi]

Jeg syns nå uansett det er opp til hannhund-eieren å bestemme sterilisering eller ikke. Det er tross alt de som skal leve med hunden og ha den i hus. Og en hunds adferd kan være et problem for noen, mens andre ikke ser det som et problem. Selvom jeg skulle ønske mange ga hannen en sjanse gjennom pubertetene før de tok en avgjørelse, ihvertfall når bestemmelsen går på det hormonelle plan =)

Emma: Jeg vet om et par hannhundeiere som har sagt nei til parring, da de mener hannens psyke ikke er stabil nok til å videreføres. Det er også noen som ikke ønsker å la hannen sin parre for de ønsker ikke å "lære" hannen at det er greit....

JeanetteH og Storm&meg: Kjempeflott! =)

[Baby]

Jeg syns ikke noe om å gjøre det så lenge man ikke har en god grunn til å gjøre det. Jeg har vel egentlig delvis vært litt mot kastrering, men nå har jeg en kastrert hannhund selv. Han ble kastrert i September. Hovedsaklig for at han var hannhundagressiv, men det har absolutt ført med seg flere fordeler.

Han reagerer nå minimalt på andre hanner. Han var tidligere litt av en hormonbombe og ble helt gal om det var løpetisper i nærheten, eller tisper generelt egentlig. En uke etter han ble kastrert så lå han midt mellom to høyløpske tisper og sov.

Han hadde også tidligere en tendens til å markere inne. Det har han ikke gjort en eneste gang etter han ble kastrert.

Tidligere pga hannhundagressiviteten sin så ble han jo veldig stressa når han var med på utstillinger, stevner osv, men nå er det slutt med det, han har definitivt blitt en mye mer harmonisk hund. Glad og lykkelig, slipper å være stresset hele tiden. :rolleyes2:

[SFX]

Emma: Jeg vet om et par hannhundeiere som har sagt nei til parring, da de mener hannens psyke ikke er stabil nok til å videreføres. Det er også noen som ikke ønsker å la hannen sin parre for de ønsker ikke å "lære" hannen at det er greit....

Hehe, jeg synes vel ikke at det du sier svekker mitt argument - vi har også sagt nei til parring av vår hannhund, og jeg også kjenner folk som har sagt nei.

Men, det er bare å ta en titt på alt som registreres på DogWeb, så skjønner en at de fleste sier ja takk, uten å tenke på at den kombinasjonen ikke er så bra, at hannhunden ikke er så bra, at tispa ikke er så bra.

Eller ta seg en runde på finn og andre steder, og lese alle annonsene for hannhunder som trenger seg en runde for at hannhundeier skal få en kloning av deres middelmådige, intetsigende hannhund som ikke har noe å vise til.

Den alminnelige hundeeier vil tenke, oj, parring, så artig, selvfølgelig.

Den mer bevisste og avls-kunnskapsrike vil kunne si nei til forespørsler den ikke synes står til hannhunden - men den vil heller neppe legge hannen sin under kniven med en gang det begynner å bli litt alvor og ikke bare valpekos å ha hund.

Jeg generaliserer, men den som tror at kastrering vil gi hannhunden god dressur, vil neppe ha dype refleksjoner over hva hannen bringer videre i avl heller - det er jo tispa som oppdrar valpene, ikke sant...

[Videlivi]

Jeg syns det var veldig stas da en mann kom løpende over en parkeringsplass for å fortelle oss at vi hadde en helt nydelig hund, og lurte på om han var avlsgodkjent. Men siden jeg på den tiden ikke hadde mulighet til å stille han ut for å få han avlsgodkjent, og vi kun ønsket en hund som fungerte i vår hjemmesituasjon samt treningsaktiviteret vi holdt på med han, fikk vi en flott hund etter steriliseringen. Jeg så at mannen ble skuffet da vi sa at han var kastrert, men forsto det bedre da vi fortalte grunnen til det.

Jeg er også klar over at mange tror at sitt individ er verdens beste, og at bare han får hatt seg så skal alt roe seg ned, men det er også veldig mange helt vanlige mennesker som ikke kunne brydd seg mindre om avl, og lar oppdrettere ta seg av den biten, bare de får en greiere hverdag =)

Men det skal bli spennende å se hvor langt de kommer med det vomeronasale system, om det blir vanligere å snitte her/ koble dette ut, siden dette styrer den seksuelle lysten =) Da får man jo intakte hanner som er koblet av =)

[Protector]

Det finnes en mange gode grunner til å kastrere en hannhund, her er noen vi mener er legitime.

1) For oss som driver en Kennel og har en hannhund som ikke brukes i avl vil det være dyreplageri å la en hannhund stå med løpetisper rundt seg opptil 3 ganger i året.

2) Man risikerer ikke lengre tjuvparringer, dette bør i utgangspunktet ikke være et problem i første omgang, men uhell kan skje, og er det blandingshund skal/bør de ikke brukes i avl uansett.

3) Kan dempe atferdsproblemer, spesielt hvis årsaken er seksuelle drifter. Hunder med vanskligheter for å legge på seg i vekta kan ha nytte av dette også, spesielt om årsaken er stress.