Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhunder


nordmørsloppa

Kastrering  

102 stemmer

  1. 1.

    • Kastrering er helt greit , det må da eier selv bestemme!
      28
    • Kastrering er for late eiere som ikke gidder ta tak i problemende
      3
    • Det er greit hvis det er en medisinsk grunn
      49
    • Det er greit hvis det er en medisinsk grunn eller om hunden utagerer mot andre hannhunder, jokker, markerer o.l
      15
    • Det er helt ok å kastrere slik at hunden ikke kan formere seg
      7
    • Syns egentlig det er urettferdig mot hannhunden
      0


Recommended Posts

Han er halvannet år - det er normalt. Det meste her handler om at de som eier hunden må oppdra den.

Kastreringer er ok dersom det er av medisinske årsaker - utover det så mener jeg folk får oppdra hundene sine. OG som siste utvei ved ekstrem adferd.

Jeg anser ikke normal hormonell adferd hos unge hunder som ett medisinsk problem eller sykdom. Det er normalt og det er normalt om det er tisper eller hannhunder. I 1- 2 (kanskje 3 ) års alder så er det normalt at hormonene danser veggimellom - og det er etter min mening overhodet ikke en god grunn til å kastrere.

Han har vært slik helt siden han var 10 uker.. Ganske tøff i tryne.. Underkaster seg aldri, da sloss han heller for å være øverst.. På treffene så er det slik at han "eier" alle andre, hvis noen av de andre hannhundene kommer for å være med på leken blir han helt stiv og utfordrer på en måte den ander hunden.. Han tror selv at han er kongen på haugen virker det som.. De har tenkt på å kastrere han, men tror ikke det blir noe av det.. Men jeg er ganske sikker på at den aggresjonen for andre hannhunder ikke blir bedre dessto gamlere han blir..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han har vært slik helt siden han var 10 uker.. Ganske tøff i tryne.. Underkaster seg aldri, da sloss han heller for å være øverst.. På treffene så er det slik at han "eier" alle andre, hvis noen av de andre hannhundene kommer for å være med på leken blir han helt stiv og utfordrer på en måte den ander hunden.. Han tror selv at han er kongen på haugen virker det som.. De har tenkt på å kastrere han, men tror ikke det blir noe av det.. Men jeg er ganske sikker på at den aggresjonen for andre hannhunder ikke blir bedre dessto gamlere han blir..

Igjen - det slår meg at oppdragelse er ett tema her. De har en grei hannhund fra før og den har tydeligvis ikke vært noe problem - antagelig så er den selvsikkert og balansert og den har dermed vært lite problematisk i oppveksten. Nå har de en som har lyst til å være mer enn han er - antagelig mer usikker enn noe annet. Dette handler om at de som eier han må oppdra han.

Han behøver ikke få lov til å være tosk

1. De bør la være å slippe han løs om han egler - det at han da ikke får gå løs blir da en form for straff for at han ikke oppfører seg

2. Om han uttaggerer i bånd når de andre leker så får han gå i bilen og sitte der

Siden de har en hund fra før som han ikke kødder med så bør de la de to være sammen og så får heller eldstemann kose seg på treff og den andre får bli holdt utenom.

De bør unngå enhver setting hvor uheldig adferd oppstår frem til han er passert to års alder og vel så det. Når det ikke kan ungås å være med andre så bør de kjøre på ren lydighet - dvs. at han f.eks. må ligge i dekk ved bena til eier osv. Han skal rett og slett FORBYS å oppføre seg som en drittsekk.

Det mest idiotiske disse eierne gjør er å slippe han løs med andre hannhunder når han er som han er. Dess flere erfaringer han får med at slossing er ok dess værre blir han og dette handler ikke om hormoner men utidig oppførsel. Han er dittsekk fordi eierne tillater det .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen - det slår meg at oppdragelse er ett tema her. De har en grei hannhund fra før og den har tydeligvis ikke vært noe problem - antagelig så er den selvsikkert og balansert og den har dermed vært lite problematisk i oppveksten. Nå har de en som har lyst til å være mer enn han er - antagelig mer usikker enn noe annet. Dette handler om at de som eier han må oppdra han.

Han behøver ikke få lov til å være tosk

1. De bør la være å slippe han løs om han egler - det at han da ikke får gå løs blir da en form for straff for at han ikke oppfører seg

2. Om han uttaggerer i bånd når de andre leker så får han gå i bilen og sitte der

Siden de har en hund fra før som han ikke kødder med så bør de la de to være sammen og så får heller eldstemann kose seg på treff og den andre får bli holdt utenom.

De bør unngå enhver setting hvor uheldig adferd oppstår frem til han er passert to års alder og vel så det. Når det ikke kan ungås å være med andre så bør de kjøre på ren lydighet - dvs. at han f.eks. må ligge i dekk ved bena til eier osv. Han skal rett og slett FORBYS å oppføre seg som en drittsekk.

Det mest idiotiske disse eierne gjør er å slippe han løs med andre hannhunder når han er som han er. Dess flere erfaringer han får med at slossing er ok dess værre blir han og dette handler ikke om hormoner men utidig oppførsel. Han er dittsekk fordi eierne tillater det .

Ja, han har ikke fått ett spøtt med oppdragelse, han har vært den lille uskyldige siden han kom hjem til dem.. Beskyttet for alt å viss han gjør noe han ikke får lov til bare tuller de det vekk.. Han kan ingenting og ikke gidder de å trene med han, skal si at dette er en Alaska Husky å han får ikke mye trening dessverre.. Men jeg gidder ikke si noe, for det hjelper ikke.. Har prøvd før, men de vet jo hva som er best for hunden sin selv, å det er å skjemme han bort å behandle han som en engel hund, noe han ikke er.. Han har NULL respekt for eier, men det har hun gjort til seg selv med å dulle med han når han var mindre.. Han har aldri hatt grenser å de grensene han krysser blir bare tullet vekk da han får i mine øyne belønning for å gjøre det.. Et eksempel: De har ei datter på snart 3 år, hun hadde mye leker, men de har hunden spist opp å gnagd i tusen biter, men det som er at når han tar en leke han ikke har lov til å ha, så blir den fjernet, men i stede får han en leke han allerede har tygd litt på.. Blir ikke dette å belønne hunden med at leker er ok, for jeg får jo bare en ny en når de tar den andre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår (skikkelig gæærn drittbikkje) drepte femten barbidokker og bamser (minst) ved å særlig spise opp ansikt, øyne og ører. I en periode fjernet vi alt av leker. Hun bikka over ved leking med ball, også, så de forsvant i samme slengen.

En "vanlig" hund kan godt drepe bamser og annet og fint forholde seg til bytting og lovlige kontra ikke lovlige leker. En stressa hund med diverse atferdsproblemer, har gjerne litt spesielle behov, også når det gjelder å lære å leke. En hund som ikke kan oppføre seg blant andre hunder, bør kanskje heller ikke få drepe (bamser og dukker), jakte (baller og pinner) eller herjeleke (sisten og tullebryting med folk) i det hele tatt i den perioden man trener ro og forstand. All lek er jo trening på jakt og kamp. Det er det hunder gjør.

Vi introduserte leker og baller, sakte men sikkert og da som forsterkere og dermed med begrenset tilgang. etter et par år (ting tar tid) kan det flyte med leker og baller, uten at det er noe problem. Hund nummer to er svært laidback, så de drar litt i hver sin ende av en allerede særdeles død bamse innimellom og det er jo greit.

Ønsker disse menneskene å få en hund som kan oppføre seg, må de jo legge litt arbeid i det. Ønsker de det ikke, bør de holde seg unna frislepp og fellesskap med andre hunder. Tips dem om denne tråden, da vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår (skikkelig gæærn drittbikkje) drepte femten barbidokker og bamser (minst) ved å særlig spise opp ansikt, øyne og ører. I en periode fjernet vi alt av leker. Hun bikka over ved leking med ball, også, så de forsvant i samme slengen.

En "vanlig" hund kan godt drepe bamser og annet og fint forholde seg til bytting og lovlige kontra ikke lovlige leker. En stressa hund med diverse atferdsproblemer, har gjerne litt spesielle behov, også når det gjelder å lære å leke. En hund som ikke kan oppføre seg blant andre hunder, bør kanskje heller ikke få drepe (bamser og dukker), jakte (baller og pinner) eller herjeleke (sisten og tullebryting med folk) i det hele tatt i den perioden man trener ro og forstand. All lek er jo trening på jakt og kamp. Det er det hunder gjør.

Vi introduserte leker og baller, sakte men sikkert og da som forsterkere og dermed med begrenset tilgang. etter et par år (ting tar tid) kan det flyte med leker og baller, uten at det er noe problem. Hund nummer to er svært laidback, så de drar litt i hver sin ende av en allerede særdeles død bamse innimellom og det er jo greit.

Ønsker disse menneskene å få en hund som kan oppføre seg, må de jo legge litt arbeid i det. Ønsker de det ikke, bør de holde seg unna frislepp og fellesskap med andre hunder. Tips dem om denne tråden, da vel.

Jeg tror ikke de tenker så mye på hva de ønsker.. Det å legge arbeid i hunder er et lukket kapitel for dem, tviler på de "gidder" å jobbe noe med det.. Hundene lever på en måte sitt eget liv, de trener ALDRI med dem.. Off, nei jeg blir litt frustrert, men mest på hundene sine vegne.. Men da har jeg skjønt at det er disiplin og lydighet som treng på filebikkja å ikke kastrering.. Skal nevne for henne noe av de tingene dere kunnskapsrike menneskene her inne har sakt.. :getlost: Tusen takk for svar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte å kastrere vår forrige hund pga flere ting:

Vi fikk han da han var 2,5 år, men fikk ikke overført papirene på han før han var kastrert. Dette for å ikke avle med han og lage flere valper som trengte hjem ( vanlige omplasserings-regel, tror jeg...) Men dersom han ble champion så skulle vi få papirene...

Da vi hadde hatt han et halvt år, gått på flere kurser og hadde blitt utpekt som den flinkeste og herligste hunden på samtlige kurs, begynte han å teste oss ut, samt ble helt gal etter tisper, uansett løpetid eller ikke. Dersom det var løpetid i område, så skulle han prøve seg på alle blonde hunder. Han hoppet også opp på barn opptil 10 år for å låse fast forlabbene rundt live deres og holde dem fast. Vi fikk tatt han ned hver gang før han begynte å jokke, men han ga seg ikke...

Tispa i naboleiligheten fikk sin første løpetid, og i tre uker løp han fram og tilbake i vår leilighet, bjeffa, ville ut, ulte osv. Han spiste nesten ikke på de tre ukene. Han var bare 38 kg da vi fikk han, og gikk ned til 36 ( dette er en berner sennenhund, med idealvekt på 45 for en på hans størrelse...)

Vi ringte førts veterinær og lurte på om vi kunne komme for en prat om løsninger i forbindelse med dette ( vi hadde støtte og fikk tips fra hundeskolen i nærheten, som vi var på et nytt kurs hos) og skulle komme for en prat om kjemisk kastrering. Datoen for samtalen nærmet seg, ulingen fortsatte, han spiste ikke, på tur bare løp han avgårde, selv med antitrekksele, og vi prøvde ut alle metoder vi kunne. På treningsplassen hadde vi 0 kontakt. Min frustrasjon ble bare større, og samboern min sa at "ok, kan det hjelpe med kastrering, så er det greit". Jeg ringte veterinær på nytt og fikk forandret timen fra samtale til kastrering. Jeg angret ikke en dag etter dette. Men vi var heldige, og bryteren skrudde seg av =)

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

Det synes jeg er et dårlig argument.

For det første er det som regel tispeeier som avgjør om en hannhund blir brukt eller ei - jeg har sjelden hørt en alminnelig hannhundeier takke nei ved parringsforespørsler. Selv om hannhundeier vil at hannhunden skal brukes i avl, må det ikke skje.

For det andre vil mange kastreringer skje på et tidspunkt hvor det ennå er uvisst om hannhunden er noe å bruke i avl. Hvis en skal kastrere hannhundene når de begynner å bli oppesne og vanskelige, vil det kunne bety at hunden enda ikke er avlsklarert - knapt røntget, ikke tilstrekkelig utstillingsresultat, ikke utviklet seg ferdig så tispeeiere kan vurdere om de vil bruke ham, ikke prestert og vist bruksresultat, også videre. Litt surt å finne en herlig treåring som står fint til tispa mi, også er han ufruktbar fordi han ble litt heftig i ungdommen.

En hannhund skal være særdeles dårlig for å være totalt uaktuell som potensiell avlshund når den er ung - en hund som er uinteressant som ung kan fint vise seg å ha avlskvaliteter som eldre hund, når den har utviklet, vist og bevist nye egenskaper. Min hannhund var aldri ønsket brukt i avl av oss som ung - i dag skulle jeg gjerne brukt ham, fordi han har vist egenskaper jeg ikke visste han hadde som ung. Sett bort fra at han er steril av alderdom, hadde det vært surt om han var kastrert når jeg nå ville brukt ham på tispa mi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I ettertid har jeg gått på flere kurs for å lære meg alt mulig om hund, og en veterinær / Adferdskonsulent sa: " Hvorfor la en hannhund gå frustrert hele livet, og bare tenke på å formere seg, når du likevel ikke har tenkt til å bruke han til avl? " - Ord til ettertanke =)

Syns ikke det var til ettertanke jeg. Etter å ha hatt 7 hannhunder i hus så har jeg enda ikke opplevd en som har gått "fristrert hele livet og bare tenker på å formere seg". Da hadde aldri hannhunder, med baller, fungert på konkurranse eller som tjenestehunder.

Rart at de fleste faktisk velger inntakter hannhunder når de skal ha konkurranse og tjenestehunder også...

Hva slags atferdsterpaut er det som sier dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har overtatt en kastrert hannhund som var 2 år da jeg overtok den. Jeg kjente ikke hverken hund eller eier før overtakelsen. De tidligere eierne sa at årsaken tll at den var kastret, var at den var litt voldsom mot tispene. Dette er jo i og for seg en grei årsak, jeg har jo sett at det henger igjen litt jukking og terging av tisper fortsatt. Men det har ikke vært mer enn det jeg anser som normal ulydighet... For det jo hører også med til historien at denne hunden var "håpløs" på å hoppe opp når den skulle hilse og at den var ulydig og eiekjær ovenfor ting den hadde i munnen. Hoppinga fikk jeg trent bort i løpet av 2 uker, eiekjærheten etter 1-2 mnd. Så jeg sitter igjen med en mistanke om at hunden kanskje er kastrert pga for lite trening og stimulering..? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hanner som fungerer utmerket uten å vise tegn til overproduksjon av testosteron etter pubertetene er over, men det er desverre noen det ikke gir seg på.

Og dersom eier av hanhunden ser dette som et problem, og overhodet ikke er interressert i avl, stille denne ut eller ser at hunden ikke egner seg til å føre noen gener videre, syns jeg det er i orden å kastrere hannen. Testosteronsnivået er både rasebetinget og individsbetinget.

Hvis testosterons-nivået på individet ikke har vært et problem, er det jo heller ingen grunn til å fjerne formerings-lysten til individet av denne grunn, etter min mening, og det at man ikke skal gjøre en sterilisering av en hanne ( Ved en kastrering fjerner man alt, det er egentlig det som skjer med tispene når livmor, eggstokker etc fjernes, selvom vi kaller dette for sterilisering...) Men jeg syns ikke man da skal kastrere han for tidlig, la han få de to pubertetene sine og se hvordan han blir! Prøv å tren han for å se om dette kan hjelpe, eller om det virkelig er kortslutning og 0 kontakt over en lengere periode.

Emma: Om en tispeeier ønsker å parre tispa si med en bestemt hanne, er det vel uansett hannhund-eierens bestemmelse? Det er jo ingen lov eller regel i NKK at man må gjøre som tispeeieren ønsker?

Jeanette H: adferdskonsulent på Jeløya Dyreklinikk, og veterinær på Kolsås Dyreklinikk, dette ble sagt våren 2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Om en tispeeier ønsker å parre tispa si med en bestemt hanne, er det vel uansett hannhund-eierens bestemmelse? Det er jo ingen lov eller regel i NKK at man må gjøre som tispeeieren ønsker?

Nei, det er ingen regel som gir tispeeier vetorett, og det var ikke det jeg sa heller - det jeg sa var at en hannhundeier (som ikke har egen tispe) kan ikke alene sørge for at en hannhund skal brukes i avl, den er avhengig av at noen med tispe vil bruke hannhunden dens. Altså har hannhundeier siste ordet, men den har ikke de øvrige ordene i saken :aww:

Og som jeg også sa - de aller fleste vanlige hannhundeiere sier ja når tispeeier spør. De færreste har noen betenkninger, uansett hvordan hannhunden deres er eller hvordan den passer til tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det var til ettertanke jeg. Etter å ha hatt 7 hannhunder i hus så har jeg enda ikke opplevd en som har gått "fristrert hele livet og bare tenker på å formere seg". Da hadde aldri hannhunder, med baller, fungert på konkurranse eller som tjenestehunder.

Rart at de fleste faktisk velger inntakter hannhunder når de skal ha konkurranse og tjenestehunder også...

Hva slags atferdsterpaut er det som sier dette?

Signerer JeanetteH.

Jeg vil nå av erfaring si( og jeg er ingen adferdsspesialist eller veterinær) at intakte hannhunder er noe av de ærligste hundene å trene...jo jøss de kan både være temperamentsfulle, kåte og dominante, men det kan da forsyne meg hormonelle tisper også være,pluss at jeg føler at tisper, selvsagt generelt sett, er mere "utspekulerte" - Man ber enn hannhund om ligg, og får ligg. Man ber ei tispe opp ligg å får " ligge? på det ekle våte gresset der? "

Det fins selvsagt vanskelige individer av beggeraser, men for min del, i konkurranse sammenheng ville jeg uten tvil valgt en intakt hannhund :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nå uansett det er opp til hannhund-eieren å bestemme sterilisering eller ikke. Det er tross alt de som skal leve med hunden og ha den i hus. Og en hunds adferd kan være et problem for noen, mens andre ikke ser det som et problem. Selvom jeg skulle ønske mange ga hannen en sjanse gjennom pubertetene før de tok en avgjørelse, ihvertfall når bestemmelsen går på det hormonelle plan =)

Emma: Jeg vet om et par hannhundeiere som har sagt nei til parring, da de mener hannens psyke ikke er stabil nok til å videreføres. Det er også noen som ikke ønsker å la hannen sin parre for de ønsker ikke å "lære" hannen at det er greit....

JeanetteH og Storm&meg: Kjempeflott! =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om å gjøre det så lenge man ikke har en god grunn til å gjøre det. Jeg har vel egentlig delvis vært litt mot kastrering, men nå har jeg en kastrert hannhund selv. Han ble kastrert i September. Hovedsaklig for at han var hannhundagressiv, men det har absolutt ført med seg flere fordeler.

Han reagerer nå minimalt på andre hanner. Han var tidligere litt av en hormonbombe og ble helt gal om det var løpetisper i nærheten, eller tisper generelt egentlig. En uke etter han ble kastrert så lå han midt mellom to høyløpske tisper og sov.

Han hadde også tidligere en tendens til å markere inne. Det har han ikke gjort en eneste gang etter han ble kastrert.

Tidligere pga hannhundagressiviteten sin så ble han jo veldig stressa når han var med på utstillinger, stevner osv, men nå er det slutt med det, han har definitivt blitt en mye mer harmonisk hund. Glad og lykkelig, slipper å være stresset hele tiden. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Jeg vet om et par hannhundeiere som har sagt nei til parring, da de mener hannens psyke ikke er stabil nok til å videreføres. Det er også noen som ikke ønsker å la hannen sin parre for de ønsker ikke å "lære" hannen at det er greit....

Hehe, jeg synes vel ikke at det du sier svekker mitt argument - vi har også sagt nei til parring av vår hannhund, og jeg også kjenner folk som har sagt nei.

Men, det er bare å ta en titt på alt som registreres på DogWeb, så skjønner en at de fleste sier ja takk, uten å tenke på at den kombinasjonen ikke er så bra, at hannhunden ikke er så bra, at tispa ikke er så bra.

Eller ta seg en runde på finn og andre steder, og lese alle annonsene for hannhunder som trenger seg en runde for at hannhundeier skal få en kloning av deres middelmådige, intetsigende hannhund som ikke har noe å vise til.

Den alminnelige hundeeier vil tenke, oj, parring, så artig, selvfølgelig.

Den mer bevisste og avls-kunnskapsrike vil kunne si nei til forespørsler den ikke synes står til hannhunden - men den vil heller neppe legge hannen sin under kniven med en gang det begynner å bli litt alvor og ikke bare valpekos å ha hund.

Jeg generaliserer, men den som tror at kastrering vil gi hannhunden god dressur, vil neppe ha dype refleksjoner over hva hannen bringer videre i avl heller - det er jo tispa som oppdrar valpene, ikke sant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var veldig stas da en mann kom løpende over en parkeringsplass for å fortelle oss at vi hadde en helt nydelig hund, og lurte på om han var avlsgodkjent. Men siden jeg på den tiden ikke hadde mulighet til å stille han ut for å få han avlsgodkjent, og vi kun ønsket en hund som fungerte i vår hjemmesituasjon samt treningsaktiviteret vi holdt på med han, fikk vi en flott hund etter steriliseringen. Jeg så at mannen ble skuffet da vi sa at han var kastrert, men forsto det bedre da vi fortalte grunnen til det.

Jeg er også klar over at mange tror at sitt individ er verdens beste, og at bare han får hatt seg så skal alt roe seg ned, men det er også veldig mange helt vanlige mennesker som ikke kunne brydd seg mindre om avl, og lar oppdrettere ta seg av den biten, bare de får en greiere hverdag =)

Men det skal bli spennende å se hvor langt de kommer med det vomeronasale system, om det blir vanligere å snitte her/ koble dette ut, siden dette styrer den seksuelle lysten =) Da får man jo intakte hanner som er koblet av =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det finnes en mange gode grunner til å kastrere en hannhund, her er noen vi mener er legitime.

1) For oss som driver en Kennel og har en hannhund som ikke brukes i avl vil det være dyreplageri å la en hannhund stå med løpetisper rundt seg opptil 3 ganger i året.

2) Man risikerer ikke lengre tjuvparringer, dette bør i utgangspunktet ikke være et problem i første omgang, men uhell kan skje, og er det blandingshund skal/bør de ikke brukes i avl uansett.

3) Kan dempe atferdsproblemer, spesielt hvis årsaken er seksuelle drifter. Hunder med vanskligheter for å legge på seg i vekta kan ha nytte av dette også, spesielt om årsaken er stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...