Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring drept av hunder i Tyskland


Guest Jonna

Recommended Posts

Tenker ikke energimessig, men styrken i vilje...hmmm...hvordan skal jeg si det...

En bulldog er avlet til å gå i beina på en okse, og ikke slippe. En dalmatiner er ikke avlet til noe slikt.

Den forskjellen er det jeg tenker på når jeg mener at en rase er hard/sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forskjellen er det jeg tenker på når jeg mener at en rase er hard/sterk.

Rasene jeg snakker om er svært førermyke raser. Det sier seg selv egentlig, de skulle kunne styres i hundekamper, hengende fast i mulen på en okse, eller i fulle tumulter med et villsvin i skogen. Deres enorme kjærlighet og hengivenhet til mennesker, deres livsglede og viljen til å aldri gi seg, og deres altfor store toleranse for misbruk fra folk har sin grobunn nettopp i deres blodige historie. Som sagt tidligere i diskusjonen, man må ta det gode med det onde. :whistle:

De er mer selvstendige enn gjeterhundene, mindre jaktlyst enn de renavla hetsterrierne, mer kjønnsaggresjon enn retrieverne, mindre territorielle enn mastiffene, men mer personlighetsfulle hunder som blir redusert til ytterst sjarmerende geléklumper i kjærlige hender skal du lete lenge etter. Harde på noen områder, fløyelsmyke på de fleste andre.

Så får man velge de egenskapene man synes er positive og negative på grunnlag av hva man ønsker i sitt hundehold og hva man har å tilby hunden. Men spesielt vanskelig å håndtere er de generelt absolutt ikke.

Jeg snakket heller ikke spesifikt om aktivitetsnivå.

Du skulle ha møtt Charlie Amstaff du. Han må ha vært den enkleste hunden som noen sinne har vandret denne jord. Om det ikke var for at han var så stappa av personlighet og så forbaska ufattelig søt, hadde han vært dørganes kjedelig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Dalmatiner. På krevende-skalaen kan de definitivt sammenlignes med Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier, Amstaff og de aller fleste Pit Buller altså. :whistle:

(...)

Bare for å kommentere denne. Jeg tror jeg har en ikke-adhd-dalmis. Jeg ser ikke det store aktivitetsnivået som alle snakker om..Han kan fint være innehund en uke om så er, i dårlig vær, uten å gå rabiat.

Jeg tror jeg har en sofa-dalmis :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uten grunn at bullehundene er av de mest populære og velfungerende familiehundene på verdensbasis, og som du selv sier så har det noe med medfødte egenskaper å gjøre. Blant annet selvsagt, som du selv sier. For staffens del henger de egenskapene sammen med rasens blodige historie. Man får ta det gode med det onde.

Hvordan har man gått frem for å finne ut hvilke raser som er de mest velfungerende familiehundene på verdensbasis? Finnes det noen forskning/dokumentasjon på dette? Det hadde i såfall vært interessant å se :whistle: Bullerasene kan sikkert også være fine familiehunder hos de rette personene, men jeg har litt vanskelig for å tro på at bullehundene skal være så mye bedre familiehunder enn mange andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle nok ha lagt inn et komma der, slik at det ikke står "mest velfungerende", evt rokket litt om på ordene. Hva med om jeg bytter om og skriver "det er ikke uten grunn at bullehundene er svært velfungerende som, og noen av de mest populære familiehundene på verdensbasis"? :whistle:

Nei, jeg prøver ikke å si at de er mer velfungerende eller bedre familiehunder enn andre raser, det har jeg ikke grunnlag for. Men de passer svært godt som familiehunder til et stort spekter av familier pga av sitt lynne og temperament.

Det ville overrasket meg om det finnes noen forskning på hvilke raser som fungerer best som familiehunder. Til det er for mye mangfold blant folk og altfor mange personlige preferanser.

Hehe, man må trå forsiktig når man formulerer seg skjønner jeg. Det er ikke like greit alltid når engasjementet banker i hjertet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle nok ha lagt inn et komma der, slik at det ikke står "mest velfungerende", evt rokket litt om på ordene. Hva med om jeg bytter om og skriver "det er ikke uten grunn at bullehundene er svært velfungerende som, og noen av de mest populære familiehundene på verdensbasis"? :whistle:

Nei, jeg prøver ikke å si at de er mer velfungerende eller bedre familiehunder enn andre raser, det har jeg ikke grunnlag for. Men de passer svært godt som familiehunder til et stort spekter av familier pga av sitt lynne og temperament.

Det ville overrasket meg om det finnes noen forskning på hvilke raser som fungerer best som familiehunder. Til det er for mye mangfold blant folk og altfor mange personlige preferanser.

Hehe, man må trå forsiktig når man formulerer seg skjønner jeg. Det er ikke like greit alltid når engasjementet banker i hjertet. :lol:

Ja, det forklarer saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...