Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring drept av hunder i Tyskland


Guest Jonna

Recommended Posts

Tenker ikke energimessig, men styrken i vilje...hmmm...hvordan skal jeg si det...

En bulldog er avlet til å gå i beina på en okse, og ikke slippe. En dalmatiner er ikke avlet til noe slikt.

Den forskjellen er det jeg tenker på når jeg mener at en rase er hard/sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forskjellen er det jeg tenker på når jeg mener at en rase er hard/sterk.

Rasene jeg snakker om er svært førermyke raser. Det sier seg selv egentlig, de skulle kunne styres i hundekamper, hengende fast i mulen på en okse, eller i fulle tumulter med et villsvin i skogen. Deres enorme kjærlighet og hengivenhet til mennesker, deres livsglede og viljen til å aldri gi seg, og deres altfor store toleranse for misbruk fra folk har sin grobunn nettopp i deres blodige historie. Som sagt tidligere i diskusjonen, man må ta det gode med det onde. :whistle:

De er mer selvstendige enn gjeterhundene, mindre jaktlyst enn de renavla hetsterrierne, mer kjønnsaggresjon enn retrieverne, mindre territorielle enn mastiffene, men mer personlighetsfulle hunder som blir redusert til ytterst sjarmerende geléklumper i kjærlige hender skal du lete lenge etter. Harde på noen områder, fløyelsmyke på de fleste andre.

Så får man velge de egenskapene man synes er positive og negative på grunnlag av hva man ønsker i sitt hundehold og hva man har å tilby hunden. Men spesielt vanskelig å håndtere er de generelt absolutt ikke.

Jeg snakket heller ikke spesifikt om aktivitetsnivå.

Du skulle ha møtt Charlie Amstaff du. Han må ha vært den enkleste hunden som noen sinne har vandret denne jord. Om det ikke var for at han var så stappa av personlighet og så forbaska ufattelig søt, hadde han vært dørganes kjedelig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Dalmatiner. På krevende-skalaen kan de definitivt sammenlignes med Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier, Amstaff og de aller fleste Pit Buller altså. :whistle:

(...)

Bare for å kommentere denne. Jeg tror jeg har en ikke-adhd-dalmis. Jeg ser ikke det store aktivitetsnivået som alle snakker om..Han kan fint være innehund en uke om så er, i dårlig vær, uten å gå rabiat.

Jeg tror jeg har en sofa-dalmis :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uten grunn at bullehundene er av de mest populære og velfungerende familiehundene på verdensbasis, og som du selv sier så har det noe med medfødte egenskaper å gjøre. Blant annet selvsagt, som du selv sier. For staffens del henger de egenskapene sammen med rasens blodige historie. Man får ta det gode med det onde.

Hvordan har man gått frem for å finne ut hvilke raser som er de mest velfungerende familiehundene på verdensbasis? Finnes det noen forskning/dokumentasjon på dette? Det hadde i såfall vært interessant å se :whistle: Bullerasene kan sikkert også være fine familiehunder hos de rette personene, men jeg har litt vanskelig for å tro på at bullehundene skal være så mye bedre familiehunder enn mange andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle nok ha lagt inn et komma der, slik at det ikke står "mest velfungerende", evt rokket litt om på ordene. Hva med om jeg bytter om og skriver "det er ikke uten grunn at bullehundene er svært velfungerende som, og noen av de mest populære familiehundene på verdensbasis"? :whistle:

Nei, jeg prøver ikke å si at de er mer velfungerende eller bedre familiehunder enn andre raser, det har jeg ikke grunnlag for. Men de passer svært godt som familiehunder til et stort spekter av familier pga av sitt lynne og temperament.

Det ville overrasket meg om det finnes noen forskning på hvilke raser som fungerer best som familiehunder. Til det er for mye mangfold blant folk og altfor mange personlige preferanser.

Hehe, man må trå forsiktig når man formulerer seg skjønner jeg. Det er ikke like greit alltid når engasjementet banker i hjertet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle nok ha lagt inn et komma der, slik at det ikke står "mest velfungerende", evt rokket litt om på ordene. Hva med om jeg bytter om og skriver "det er ikke uten grunn at bullehundene er svært velfungerende som, og noen av de mest populære familiehundene på verdensbasis"? :whistle:

Nei, jeg prøver ikke å si at de er mer velfungerende eller bedre familiehunder enn andre raser, det har jeg ikke grunnlag for. Men de passer svært godt som familiehunder til et stort spekter av familier pga av sitt lynne og temperament.

Det ville overrasket meg om det finnes noen forskning på hvilke raser som fungerer best som familiehunder. Til det er for mye mangfold blant folk og altfor mange personlige preferanser.

Hehe, man må trå forsiktig når man formulerer seg skjønner jeg. Det er ikke like greit alltid når engasjementet banker i hjertet. :lol:

Ja, det forklarer saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...