Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og jokking


Recommended Posts

Når tisper jokker under løpetida, betyr det at de står, eller er det bare hormonell frustrasjon som kan komme når som helst i syklusen?

Prøver å finne ut om hun er ferdig med å stå eller ikke, hendelsesforløpet så langt har vært en ukes tid med friskt, rødt blod, så en periode med blankt slim, hvor hun oppførte seg veldig som om hun sto. Så var det tilbake til litt rustrødt blod, og de siste dagene har hun ikke blødd noe, men prøver å ri på alt og alle. Jeg hadde egentlig håpet at løpetida var ferdig nå, men all denne hormonelle aktiviteten forvirrer meg litt, siden den også er mer ekstrem enn ved tidligere løpetider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når tisper jokker under løpetida, betyr det at de står, eller er det bare hormonell frustrasjon som kan komme når som helst i syklusen?

Prøver å finne ut om hun er ferdig med å stå eller ikke, hendelsesforløpet så langt har vært en ukes tid med friskt, rødt blod, så en periode med blankt slim, hvor hun oppførte seg veldig som om hun sto. Så var det tilbake til litt rustrødt blod, og de siste dagene har hun ikke blødd noe, men prøver å ri på alt og alle. Jeg hadde egentlig håpet at løpetida var ferdig nå, men all denne hormonelle aktiviteten forvirrer meg litt, siden den også er mer ekstrem enn ved tidligere løpetider.

Jeg syns den beste måten å sjekke om tispa er parringsklar, er å telle anntal dager fra løpetid(første blødning) , så ser du om tispe er i sluttuka. Tisper gir gjerne tydelig signal akkurat den dagen de er mest befruktningsdyktige( sånn veldig grovt fortalt) og du kan få god hjelp av en intakt hannhund. Tispa er gjerne spesielt villig på denne dagen, og byr seg frem. Vrenger halen til side o.l. Men selfølgelig, ikke alle gir like tydelig signal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...