Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig oppførsel rundt hverandre?!


SCRM

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Flat Coated Retriever tispe Mira på 3 år, foreldrene til vennina mi har en labrador tispe Laika som enten er 4 eller 5 år.

Saken er i nå tid slik: Når de møtes så flyr de i tottene på hverandre, men det rare er at de ALDRI har skadet hverandre. De "kjefter" så det holder, men viser ingen tegn til å skade hverandre. De holder ikke på lenge og når de er ferdige er det liksom OK, da kan de være rundt hverandre uten at det skjer igjen, men hvis vi da tar med min hund inn å når jeg da skal lufte henne senere er det på`n igjen.. Jeg synes det er så rart.. Vennina mi bor i den ene enden av huset og foreldrene i den andre, det er et trønderlån. Så de er ikke i samme hus når vi er på besøk.. Jeg klarer ikke fårstå hvorfor.. :rolleyes2: Mira klapper litt tenner etter utbrudet og buster en del, men det stopper fort.

Hvorfor gjør de dette? Er de uenige om rangorden eller hva? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, de er nok uenige. I og med at de kommer fra "hver sin flokk" så har kanskje ikke behovet for et skikkelig oppgjør meldt seg, men det er vel i grunnen bare et tidsspørsmål før det smeller ordentlig :wub:

Sorry meg, men hvis jeg skulle hatt to slike tisper en del sammen, så hadde denne "knuffingen" fått konsekvenser. Jeg synes ikke det er greit at mine hunder byr opp til bråk (med mindre jeg har verbalt bedt dem om det, ha!), og i min verden setter JEG ned foten for uønsket atferd, men det er meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får jo ikke holde på slik... Men de trenger bare å se hverandre så smeller det.. Ikke alltid vi rekker å reagere, men de får jo ikke lov.. De blir skilt og tatt fra hverandre, enten at den ene bli hatt inn mens den andre er ute.. Men det hender jo også at den ene allerede er ute uten vi ser det og den kommer plutselig frem fra et hjørne.. De er ikke mye sammen, for de er ikke i samme hus engang..

Jeg lar heller ikke min hund yppe til bråk og hun lystrer når jeg setter ned foten, men som sagt er ikke alltid vi rekker å reagere.. :ahappy:

Ville bare høre om noen kanskje kunne vite hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men hvis du ikke rekker å reagere før bikkjen setter i gang spetakkelet, så har du ikke vært tydelig nok eller ute i rett tid, spør du meg... Men men, det er ikke min hodepine :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hele tiden ville passet på å ha de i bånd, når du/dere vet at det kan hende de møter hverandre. Da er det mye enklere å forhindre en evt. kamp (i alle fall så lenge begge er i bånd, vanskelig om bare en er det). Bedre å fullstendig forhindre sammenstøt enn å stoppe dem etter at de har begynt. Er de vant til at de får leke og herje sammen, slik at det kan hende det er forventninger som gir utslag i knuffingen? Er det alvor, eller er det bare lyd? Dere kan jo prøve å møtes med begge to i bånd, og gå turer sammen, der de ikke får hilse eller leke og absolutt ikke fly på hverandre. Kontrollerte, bestemte, rolige turer der de pent må oppføre seg rundt hverandre :ahappy: Hvor godt kjenner de hverandre egentlig? Rolige turer i bånd kan jo kanskje også hjelpe dem til å tolerere hverandre bedre, og lære dem at man trenger ikke å fly på den andre hver gang de møtes. Slike turer gjør at de får dannet et bedre bilde av hverandre under rolige og kontrollerte former.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marie.. :ahappy: De leker ikke sammen, er ikke bestevenner disse to gitt.. Det er masse lyd, ingen av dem har bitt hverandre, bare masse lyd.. Når de går på tur sammen er det ingen problemer, de kan da gå side om side, men med en gang vi kommer på gården er de ikke venner lengre. De har sett hverandre maaaaaange ganger, og vi har vært på mange turer sammen, men på gården går de ikke sammen i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...