Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig oppførsel rundt hverandre?!


SCRM

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Flat Coated Retriever tispe Mira på 3 år, foreldrene til vennina mi har en labrador tispe Laika som enten er 4 eller 5 år.

Saken er i nå tid slik: Når de møtes så flyr de i tottene på hverandre, men det rare er at de ALDRI har skadet hverandre. De "kjefter" så det holder, men viser ingen tegn til å skade hverandre. De holder ikke på lenge og når de er ferdige er det liksom OK, da kan de være rundt hverandre uten at det skjer igjen, men hvis vi da tar med min hund inn å når jeg da skal lufte henne senere er det på`n igjen.. Jeg synes det er så rart.. Vennina mi bor i den ene enden av huset og foreldrene i den andre, det er et trønderlån. Så de er ikke i samme hus når vi er på besøk.. Jeg klarer ikke fårstå hvorfor.. :rolleyes2: Mira klapper litt tenner etter utbrudet og buster en del, men det stopper fort.

Hvorfor gjør de dette? Er de uenige om rangorden eller hva? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, de er nok uenige. I og med at de kommer fra "hver sin flokk" så har kanskje ikke behovet for et skikkelig oppgjør meldt seg, men det er vel i grunnen bare et tidsspørsmål før det smeller ordentlig :wub:

Sorry meg, men hvis jeg skulle hatt to slike tisper en del sammen, så hadde denne "knuffingen" fått konsekvenser. Jeg synes ikke det er greit at mine hunder byr opp til bråk (med mindre jeg har verbalt bedt dem om det, ha!), og i min verden setter JEG ned foten for uønsket atferd, men det er meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får jo ikke holde på slik... Men de trenger bare å se hverandre så smeller det.. Ikke alltid vi rekker å reagere, men de får jo ikke lov.. De blir skilt og tatt fra hverandre, enten at den ene bli hatt inn mens den andre er ute.. Men det hender jo også at den ene allerede er ute uten vi ser det og den kommer plutselig frem fra et hjørne.. De er ikke mye sammen, for de er ikke i samme hus engang..

Jeg lar heller ikke min hund yppe til bråk og hun lystrer når jeg setter ned foten, men som sagt er ikke alltid vi rekker å reagere.. :ahappy:

Ville bare høre om noen kanskje kunne vite hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men hvis du ikke rekker å reagere før bikkjen setter i gang spetakkelet, så har du ikke vært tydelig nok eller ute i rett tid, spør du meg... Men men, det er ikke min hodepine :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hele tiden ville passet på å ha de i bånd, når du/dere vet at det kan hende de møter hverandre. Da er det mye enklere å forhindre en evt. kamp (i alle fall så lenge begge er i bånd, vanskelig om bare en er det). Bedre å fullstendig forhindre sammenstøt enn å stoppe dem etter at de har begynt. Er de vant til at de får leke og herje sammen, slik at det kan hende det er forventninger som gir utslag i knuffingen? Er det alvor, eller er det bare lyd? Dere kan jo prøve å møtes med begge to i bånd, og gå turer sammen, der de ikke får hilse eller leke og absolutt ikke fly på hverandre. Kontrollerte, bestemte, rolige turer der de pent må oppføre seg rundt hverandre :ahappy: Hvor godt kjenner de hverandre egentlig? Rolige turer i bånd kan jo kanskje også hjelpe dem til å tolerere hverandre bedre, og lære dem at man trenger ikke å fly på den andre hver gang de møtes. Slike turer gjør at de får dannet et bedre bilde av hverandre under rolige og kontrollerte former.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marie.. :ahappy: De leker ikke sammen, er ikke bestevenner disse to gitt.. Det er masse lyd, ingen av dem har bitt hverandre, bare masse lyd.. Når de går på tur sammen er det ingen problemer, de kan da gå side om side, men med en gang vi kommer på gården er de ikke venner lengre. De har sett hverandre maaaaaange ganger, og vi har vært på mange turer sammen, men på gården går de ikke sammen i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...