Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stresser i bil


julnil

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min stresser i bilen, under kjøring. Med stressing så mener jeg at han peser, samt er litt urolig. Sikler ikke.

Men alt tyder på at han elsker å være med, for han nøler ikke et sekund med å hoppi inn i bilen når vi skal noen plass.

Gjorde en test under en lengre tur: Han pleier normalt å være i bagasjerommet, som er delt av med en skillevegg. Der peser han og er urolig.

På en lengre kjøretur lot jeg han være i baksetet sammen med meg, da var han langt roligere, og sovnet faktisk til slutt. HELT avslappet var han ikke før etter et par timer (var etter det han sovnet).

Det skjærer meg i hjertet å se han stresse slik, og ikke kan han være i baksetet heller, da barna sitter der.

Hva gjør jeg, hvordan går jeg frem?

Er det vanskelig å trene dette bort?

Skrevet

Det kommer sikkert mange bedre svar etter at jeg har sagt mitt, men for min lille pode var det en åpenbaring da han fikk være i et bur i bilen som han ellers har innomhus, og som han allerede trives i. Da roa han seg overraskende fort, og sov godt og lenge.

Skrevet

I førsten når hunden vår var mindre hadde vi han i et kattebur i bilen, og han kunne ake hvor langt som helst uten problem. Nå får han jo ikke plass der lenger, så vi har tatt med inneburet ut i bilen. Det var heller ingen suksess. Han piper, sikler og innimellom kaster opp. Da kjøpte vi sele som vi fester i bilselen, han er vel litt roligere da, men liker fortsatt ikke å ake bil. Vi har tenkt å kjøpe ett større kattebur, som vel også kan kalles transportbur... Tror det blir for slengete for ham ellers.. Trøblete når en ikke kan ha med hund i bil. Vår har jo gått fra å like det, til å ikke like det, så det er jo litt nedtur da. Håper på bedre tider med bedre bur :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Det kan jo også være at hunden forbinder bilkjøringen med noe spennende og stresser seg opp av den grunnen. Altså du kan få en bedring med å ta hunden i bilen kjøre til butikken og vente der til du har handlet og kjøre hjem igjen.

Skrevet

Ja, vår hund kaster også opp innimellom.

Nei, dette er ikke "gledes-stress", han er stresset pga ubehag. Jeg har kommet frem til at han føler seg utstø i bilen siden den beveger seg, samt at han synes lyder som kommer fra bilen/hjulene er skumle.

Men han er like glad og lykkelig når turen er over, og klar for neste tur straks vi skal noe,

Skal jeg bare overse dette, og ha han med ofte, og så kan det hende det går over av seg selv?

Vi er begynt å ha han med når vi kjører for å handle, slik at han får flere korte bilturer.

Han er tre år, men vi kjøpte han for noen mnd siden, så han er ikke en valp.

Skrevet

Hunden min stresser ikke så mye når hun er i bur i bilen, peser litt men har det ellers bra. Jeg har derimot ikke bil hvor jeg kan ha bur, så dette er bare i andre sine biler. Jeg hadde allikevel problemer med at min hund stresset i bilen da jeg hadde henne i baksetet med meg. Hun peste og ville ikke ligge i ro. Spesielt hvis bilen svingte mye eller bråstoppet. Dette løste jeg ved å ta henne med på få og korte turer hvor det ikke skjedde noe. Etter det ble det så vanlig å kjøre bil at hun ikke brydde seg så mye om å kjøre. Hvis du har en hund som synes det er ubehagelig å kjøre bil bør man kanskje starte i det små. Det var ikke før jeg tok minmed på mindre turer at hun ble mer rolig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...