Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stresser i bil


julnil

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min stresser i bilen, under kjøring. Med stressing så mener jeg at han peser, samt er litt urolig. Sikler ikke.

Men alt tyder på at han elsker å være med, for han nøler ikke et sekund med å hoppi inn i bilen når vi skal noen plass.

Gjorde en test under en lengre tur: Han pleier normalt å være i bagasjerommet, som er delt av med en skillevegg. Der peser han og er urolig.

På en lengre kjøretur lot jeg han være i baksetet sammen med meg, da var han langt roligere, og sovnet faktisk til slutt. HELT avslappet var han ikke før etter et par timer (var etter det han sovnet).

Det skjærer meg i hjertet å se han stresse slik, og ikke kan han være i baksetet heller, da barna sitter der.

Hva gjør jeg, hvordan går jeg frem?

Er det vanskelig å trene dette bort?

Skrevet

Det kommer sikkert mange bedre svar etter at jeg har sagt mitt, men for min lille pode var det en åpenbaring da han fikk være i et bur i bilen som han ellers har innomhus, og som han allerede trives i. Da roa han seg overraskende fort, og sov godt og lenge.

Skrevet

I førsten når hunden vår var mindre hadde vi han i et kattebur i bilen, og han kunne ake hvor langt som helst uten problem. Nå får han jo ikke plass der lenger, så vi har tatt med inneburet ut i bilen. Det var heller ingen suksess. Han piper, sikler og innimellom kaster opp. Da kjøpte vi sele som vi fester i bilselen, han er vel litt roligere da, men liker fortsatt ikke å ake bil. Vi har tenkt å kjøpe ett større kattebur, som vel også kan kalles transportbur... Tror det blir for slengete for ham ellers.. Trøblete når en ikke kan ha med hund i bil. Vår har jo gått fra å like det, til å ikke like det, så det er jo litt nedtur da. Håper på bedre tider med bedre bur :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Det kan jo også være at hunden forbinder bilkjøringen med noe spennende og stresser seg opp av den grunnen. Altså du kan få en bedring med å ta hunden i bilen kjøre til butikken og vente der til du har handlet og kjøre hjem igjen.

Skrevet

Ja, vår hund kaster også opp innimellom.

Nei, dette er ikke "gledes-stress", han er stresset pga ubehag. Jeg har kommet frem til at han føler seg utstø i bilen siden den beveger seg, samt at han synes lyder som kommer fra bilen/hjulene er skumle.

Men han er like glad og lykkelig når turen er over, og klar for neste tur straks vi skal noe,

Skal jeg bare overse dette, og ha han med ofte, og så kan det hende det går over av seg selv?

Vi er begynt å ha han med når vi kjører for å handle, slik at han får flere korte bilturer.

Han er tre år, men vi kjøpte han for noen mnd siden, så han er ikke en valp.

Skrevet

Hunden min stresser ikke så mye når hun er i bur i bilen, peser litt men har det ellers bra. Jeg har derimot ikke bil hvor jeg kan ha bur, så dette er bare i andre sine biler. Jeg hadde allikevel problemer med at min hund stresset i bilen da jeg hadde henne i baksetet med meg. Hun peste og ville ikke ligge i ro. Spesielt hvis bilen svingte mye eller bråstoppet. Dette løste jeg ved å ta henne med på få og korte turer hvor det ikke skjedde noe. Etter det ble det så vanlig å kjøre bil at hun ikke brydde seg så mye om å kjøre. Hvis du har en hund som synes det er ubehagelig å kjøre bil bør man kanskje starte i det små. Det var ikke før jeg tok minmed på mindre turer at hun ble mer rolig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...