Gå til innhold
Hundesonen.no

Tann mangel til besvær...


Recommended Posts

Skrevet

Dyret mangler 2 p4 jeksler i underkjeven, og dette er relativt et lite problem da hun ikke har problemer med å spise mat, tygge bein osv.

Men, ho er relativt pinne gal, og klarer stort sett ikke la pinner være i fred. Hun får ikke lov til å leke så mye med pinner, og jobber jo slevsagt med dette (trening osv kan taes i en annen tråd). Det som er, er at pinner (og leker generelt), har det med å sette seg i 'hakket', der p4 jekselen skulle ha vært. Dette har resultert til litt ufarlige små risp, men i dag har hun klart å få et sikkelig sår :D

Det er ikke et stort sår, mindre enn en halv cm langt, jeg er usikker på hvor dypt det er. Det som bekymrer meg, er at det liksom er mer en flenge enn et sår.. Tannkjøttet er liksom mykt der såret er, og ikke fast slik det pleier å være når det ikke er sår (det er vel ganske naturlig?), og jeg inbiller meg kanskje litt at tankjøttet liksom, sitter litt løst , *paranoid for øyeblikket*...

Jeg har ingen erfaring med tannmangel annet enn at tannen(e) som skulle ha vært der, ikke er der.. Jeg visste vel egentlig ikke helt at det fantes før jeg fikk aussie.. Hadde riktig nok hørt om under/over bitt osv, men manglende tenner? jaja, nok om det. Er det noen som har erfaring med slike skader? En stemme sier meg, gå til vetten, en annen sier, det er en pusle ting, det gror.. Men så er jeg liksom redd for at hun skal få infeksjon, bettenelse osv... Men igjen, det er et ganske lite sår, og hun later ikke til å ha spesielt vondt . Jeg får ta på det uten at hu trekker seg unna osv.. Og hun kan fint spise tørrfor og drikke vanne uten at det plager henne, hu leker også med lekene sine som før, uten at såret plager..-men jeg har selvsagt ryddet vekk alt av leker nå, nå som jeg er klar over skaden!

Bildet er tatt med mobil, så kvaliteten er litt dårlig..

120520101237f9985b136f4b49e2aa.jpg

Skrevet

Har ingen erfaring med sår i munnen på mine hunder, men vet at i munnen på mennesker er det veldig gode groforhold sånn at sår ofte gror raskt.

Jeg ville sett det an noen dager, (om ho ikke virker å ha vondt, ogspiser som vanlig) før jeg tok kontakt med vet.

Skrevet

Woow, jeg syntes bildet var utrolig bra jeg man så jo utrolig tydelig hvordan såret ser ut.

Jeg vil bare holde henne helt unna pinner i noen dager (altså totalforbud). Evt. unngå tørrfór, hvis hun syntes det er ubehagelig å tygge det, hvis ikke så er det jo bare å gi henne det.

Nå er det jo sånn at en hunds munn er mye renere enn våre munner. Og i våre munner gror jo sår mye fortere enn utenfor, så jeg tror det nok gror utrolig raskt. Det blir sikkert mye bedre bare over natten.

Skrevet

Bildet er tatt med Sony Ericcson Vivaz, veldig fornøyd med den mobilen :blink:

Såret ser mye bedre ut i dag, ikke så rødt, mer normal farget, men man kan se at det er et lite kutt i tannkjøttet. Hun hadde ingen problemer med å spise maten sin i dag (tørrfòr), og bryr seg ikke når jeg titter på såret. Å holde henne unna pinner, ja, vi jobber med saken, men det er jaggu ikke lett :lol: Hu er rask, og rapper gjærne med seg en pinne i skauen når hu er på tur, spesielt når hu løper :P Sikkelig ertekrok, men hun slipper pinnen på kommando, men aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt 'takk' i dag, eller hvor mange godbiter hun har fått for å slippe.. :)

Uansett, såret ser mye bedre ut i dag enn i går, så jeg tror det går rette veien. Vanligvis pusser jeg tennene hennes hver kveld.. Men jeg gjorde det ikke i går pga såret, vil jo ikke evnt skulle komme til å rive det opp... da er det vel ingen idè å pusse tennene i kveld da? Såret burde jo få gro tenker jeg...

Skrevet

Ville nok ikke pusset tennene hennes nå, men bare vent å se. Dette gror nok fint på noen dager så lenge hun holder seg litt unna pinner og tyggebein. Hvis hun ikke har problemer med å spise tørrfór vil jeg ikke tro at hun har veldig vondt. Se det an du, og prøv å skån munnen så godt du kan. Hvis det ikke gror på tre fire dager ville jeg kanskje ringt veterinær. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...