Gå til innhold
Hundesonen.no

Tann mangel til besvær...


Recommended Posts

Skrevet

Dyret mangler 2 p4 jeksler i underkjeven, og dette er relativt et lite problem da hun ikke har problemer med å spise mat, tygge bein osv.

Men, ho er relativt pinne gal, og klarer stort sett ikke la pinner være i fred. Hun får ikke lov til å leke så mye med pinner, og jobber jo slevsagt med dette (trening osv kan taes i en annen tråd). Det som er, er at pinner (og leker generelt), har det med å sette seg i 'hakket', der p4 jekselen skulle ha vært. Dette har resultert til litt ufarlige små risp, men i dag har hun klart å få et sikkelig sår :D

Det er ikke et stort sår, mindre enn en halv cm langt, jeg er usikker på hvor dypt det er. Det som bekymrer meg, er at det liksom er mer en flenge enn et sår.. Tannkjøttet er liksom mykt der såret er, og ikke fast slik det pleier å være når det ikke er sår (det er vel ganske naturlig?), og jeg inbiller meg kanskje litt at tankjøttet liksom, sitter litt løst , *paranoid for øyeblikket*...

Jeg har ingen erfaring med tannmangel annet enn at tannen(e) som skulle ha vært der, ikke er der.. Jeg visste vel egentlig ikke helt at det fantes før jeg fikk aussie.. Hadde riktig nok hørt om under/over bitt osv, men manglende tenner? jaja, nok om det. Er det noen som har erfaring med slike skader? En stemme sier meg, gå til vetten, en annen sier, det er en pusle ting, det gror.. Men så er jeg liksom redd for at hun skal få infeksjon, bettenelse osv... Men igjen, det er et ganske lite sår, og hun later ikke til å ha spesielt vondt . Jeg får ta på det uten at hu trekker seg unna osv.. Og hun kan fint spise tørrfor og drikke vanne uten at det plager henne, hu leker også med lekene sine som før, uten at såret plager..-men jeg har selvsagt ryddet vekk alt av leker nå, nå som jeg er klar over skaden!

Bildet er tatt med mobil, så kvaliteten er litt dårlig..

120520101237f9985b136f4b49e2aa.jpg

Skrevet

Har ingen erfaring med sår i munnen på mine hunder, men vet at i munnen på mennesker er det veldig gode groforhold sånn at sår ofte gror raskt.

Jeg ville sett det an noen dager, (om ho ikke virker å ha vondt, ogspiser som vanlig) før jeg tok kontakt med vet.

Skrevet

Woow, jeg syntes bildet var utrolig bra jeg man så jo utrolig tydelig hvordan såret ser ut.

Jeg vil bare holde henne helt unna pinner i noen dager (altså totalforbud). Evt. unngå tørrfór, hvis hun syntes det er ubehagelig å tygge det, hvis ikke så er det jo bare å gi henne det.

Nå er det jo sånn at en hunds munn er mye renere enn våre munner. Og i våre munner gror jo sår mye fortere enn utenfor, så jeg tror det nok gror utrolig raskt. Det blir sikkert mye bedre bare over natten.

Skrevet

Bildet er tatt med Sony Ericcson Vivaz, veldig fornøyd med den mobilen :blink:

Såret ser mye bedre ut i dag, ikke så rødt, mer normal farget, men man kan se at det er et lite kutt i tannkjøttet. Hun hadde ingen problemer med å spise maten sin i dag (tørrfòr), og bryr seg ikke når jeg titter på såret. Å holde henne unna pinner, ja, vi jobber med saken, men det er jaggu ikke lett :lol: Hu er rask, og rapper gjærne med seg en pinne i skauen når hu er på tur, spesielt når hu løper :P Sikkelig ertekrok, men hun slipper pinnen på kommando, men aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt 'takk' i dag, eller hvor mange godbiter hun har fått for å slippe.. :)

Uansett, såret ser mye bedre ut i dag enn i går, så jeg tror det går rette veien. Vanligvis pusser jeg tennene hennes hver kveld.. Men jeg gjorde det ikke i går pga såret, vil jo ikke evnt skulle komme til å rive det opp... da er det vel ingen idè å pusse tennene i kveld da? Såret burde jo få gro tenker jeg...

Skrevet

Ville nok ikke pusset tennene hennes nå, men bare vent å se. Dette gror nok fint på noen dager så lenge hun holder seg litt unna pinner og tyggebein. Hvis hun ikke har problemer med å spise tørrfór vil jeg ikke tro at hun har veldig vondt. Se det an du, og prøv å skån munnen så godt du kan. Hvis det ikke gror på tre fire dager ville jeg kanskje ringt veterinær. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...