Når andre behandler sin hund "feil".

[Nano]

Selvsagt, jenter kan ikke noenting vetu. Huff, sånt er så trist at jeg vet ikke hva jeg skal si engang.

[Pim]

Hm, jeg har et problem gående der jeg bor nå...en av grunnene til at jeg panisk leter etter nytt husvære, kanskje.

Huseier og jeg deler ytterdør, yttergang og bakgård, derfor støter jeg på både ham og hunden titt og ofte. Han har en godt voksen fuglehund, som er enormt nervøs. Huseier er av typisk tradisjonell årgang når det kommer til hundehold, men han er tydeligvis glad i hunden sin, selv om han også har uttrykt ganske klart at han er misfornøyd med at hunden ikke er ferdig med "valpefaktene" som han kaller det; jeg kaller det å være nervevrak. Han kjøper fôr hos dyrlegen, alt hunden har av utstyr er av god kvalitet og ganske sikkert dyrt, han er sjelden alene og er hos dyrlegen i alle fall en gang i året (så huseier hadde fått innkalling til årlig sjekk hos vet nå nylig). Likevel er hunden radmager, og den avføringen jeg har sett i bakgården, har vært full av alt mulig anna enn fôravfall (plast, ledninger, udefinerbart skrot), så han virker å være en sånn som stresspiser på alt mulig. Hver gang jeg er nær hunden, tar han kontakt, men gjemmer seg liksom i seg selv (bøyde bein, krum rygg, feier gulvet med halen, gir masse labb hele tiden), piper, og skjelver over hele kroppen.

Ellers har eier sagt ting som at et evt burforbud i Norge ville gjort det umulig å holde hund, og at de nye lovene i Sverige er hårreisende. Antar dermed at hunden hans står i bur inne i leiligheten hans mesteparten av dagen. Bortsett fra 2-3 lufteturer i bakgården, hvor hunden stort sett står og piper og bjeffer etter å få komme inn igjen, og tur ut og inn av bilen før eier drar et sted, er hunden inne i leiligheten hans hele dagen - og dermed (vil jeg tro, etter eiers utsagn) i bur. Men når det er sagt: eier virker å være rimelig avhengig av hunden sin...typisk gammel mann uten familie eller anna å leve for enn hunden sin.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre med det, eller om jeg skal gjøre noe i det hele tatt. Jeg syns det er mye lettere i tilfeller der folk helt tydelig driter seg ut i hundeoppdragelsen, som med fysisk straff; da snakker jeg gjerne med eier i klartekst om mulig. Ikke fordi jeg tror det hjelper, men fordi jeg ikke har samvittighet til å la være. Men denne situasjonen...jeg blir bare frustrert

[Shilamon]

Jeg synes man generelt skal være svært forsiktig med å si ifra jeg, for ting kan se ganske annerledes ut enn det de faktisk er og svært få nordmenne liker at andre bryr seg med andres ting.

Så klart kan man si i fra om man helt klart og tydelig ser at det er fysisk vold (her kvalifiserer ikke ett lite napp, vi snakker brutalitet) som utøves, men her har jo Jane ett godt eksempel på reaksjonen man da kan risikere å få tilbake... De som banker hunder har sikkert kortere lunte enn gjennomsnittet...

Selv har jeg blitt snakket til en gang av en bitter gammel mann, og gud så provosert jeg ble. Gamlebikkja hjemme er en notorisk trekkhund og drar uansett hvor lite luft hund får. I en alder av 9 år så gidder ikke jeg å dressere på det når jeg er hjemme en helg, men lufter henne bare på de premissene hund liker (så slipper man slåsskamp med bikkja:P). Så går vi der da og en hyggelig man spør om han ikke kan få stille meg ett spørsmål. "selvfølgelig" tenker jeg, regner jo med at mannen er født og oppvokst med normal folkeskikk og skal spørre noe hyggelig. Men nei han lurer på "hvorfor jeg går og heiser slik på hunden min?", hvorpå jeg prøver å forklare at jeg ikke heiser noe som helst, bare har en hund som drar (og leggger seg på maks i halsbåndet så skjønner at det kan se noe feil ut). Svaret? "bla bla bla slike som deg burde ikke hatt hund bla bla bla dyremishandler bla bla bla". Da fyrte jeg på alle plugger og husker ikke mer av samtalen egentlig, men når han er frekk nok til å ha bikkja si løs, la den rase bort til oss for så og kalle meg dyremishandler og i det hele tatt uten å vite en dritt om meg eller bikkja kan han egentlig bare gå å legge seg

Moralen er: det er greit å si ifra, men man bør overveie sine slag og ikke minst være nøye på hvordan man legger frem evt kritikk.

Hadde mannen, som normalt er, spurt litt generelt om bikkja først for så og så spurt om om draingen på en høflig måte og kanskje spurt om jeg vil ha gode råd (vil jo tro at han kunne fikset det på en femmer siden han er frekk nok til å kalle snille hundeeiere dyremishandlere:P), da hadde det vært noe greiere.

Og til slutt:

om folk trener ulikt en selv, uten at dyret mishandles, så må man huske at det ikke er feil måte å trene hund på og dermed er det jo kanskje ikke noe man skal legge seg borti?

Tusener av diskusjoner har jo satt tradisjonelle metoder steilt mot klikkertrenere, men summasummarum i de alle fleste debattene er at treningen er relatvit lik i prinsippet. Utøvelsen og vektleggingen av faktorer er bare litt ulik. Begge parter har snille, glade og lydige hunder (iallefall så lydige som man har fortjent utifra innsatsen) som digger eieren sin, uavhengig om den kaster ball, godbiter, leker eller seg selv

[Huldra]

Og til slutt:

om folk trener ulikt en selv, uten at dyret mishandles, så må man huske at det ikke er feil måte å trene hund på og dermed er det jo kanskje ikke noe man skal legge seg borti?

Tusener av diskusjoner har jo satt tradisjonelle metoder steilt mot klikkertrenere, men summasummarum i de alle fleste debattene er at treningen er relatvit lik i prinsippet. Utøvelsen og vektleggingen av faktorer er bare litt ulik. Begge parter har snille, glade og lydige hunder (iallefall så lydige som man har fortjent utifra innsatsen) som digger eieren sin, uavhengig om den kaster ball, godbiter, leker eller seg selv

Hehe, bare sånn at du vet det, så er det ikke bare de "tradisjonelle" trenerne som får gjennomgå. Vi som av og til går med en boks i hånda blir også latterliggjort og hengt ut, og skjelt ut etter noter, og får høre at vi er dårlige hundeeiere som ikke kommer til å lykkes med noe annet enn å avlive bikkja. Så det går begge veier.. Det kommer veldig an på miljø, men i de forskjellige klubbene (og ikke bare av "velmenende forbipasserende") får man høre litt av hvert. Noen steder er det ikke grenser for hva man skal "tåle" å høre før man eksploderer, og når man tross alt har tatt valget å gå med en boks i hånda eller gi hunden litt flere godbiter enn sidemannen, så skal man bare vende det andre kinnet til, ta imot og "ignorere". Mens de som gjerne foretrekker rykk og napp tydeligvis kan få svare fordi de sikkert på generell basis har kort lunte. Jaja, verden er rar. Og nei, det var ikke meningen å starte en ny "sånn" diskusjon, det var bare en liten tanke.

(Når det er sagt, har jeg aldri "i levende live" sagt fra til noen ang treningsmetoder.)