Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi søker treningskamerater i Trondheim!


Maretard

Recommended Posts

Hei! Jeg er ny her på forumet, så var ikke helt sikker på hvor denne skulle postes, så rett meg dersom det var i feil forum=)

Vi er et ungt par som har ei AH-tispe på snart 10 måneder. Woopie er fin på alle måter synes jeg, dog har vi hatt vår tørn med pubertetsnykker, men det har roa seg nå, så nå venter vi bare på den neste :wub: Vi har grunndressuren på plass, og hun går fint i bånd. Men nå er det slik at når jeg har tatt med venner og familie på turer, så drar hun som bare det, puster og peser og roer seg ikke ned, og har de sin hund med blir det i hvertfall sirkus. Vi trenger også å trene med forstyrrelser, siden det ikke funker med folk hun kjenner godt. Hun er lydig som bare det når noen hun kjenner leker høylytt med favorittleken, men kommer det noen fremmede forbi i det fjerne blir hun ukonsentrert.

Jeg har prøvd å få med venner og familie på turer, men nå er stort sett alle opptatt med jobb og skole, så det blir ikke så ofte som jeg ønsker. Derfor håpet jeg at det kanskje var noen her som ville hjelpe til, først alene og så kanskje ta med sin hund?

Frøkna her liker alle hunder, tisper som hanner, men jeg har sett henne reise bust til hunder som dukker opp "ut av det blå" og bjeffer på oss. Små hunder kan ofte mislike henne, siden hun er litt voldsom i lek, men hun har lekt fint med småhunder før som har vært vant til store hunder.

Så har hun også alltid vært litt sky, men det kom seg etter sosialisering med alt fra babyer til voksne da hun var valp. Nå er hun blitt veldig redd, jeg tror det er på grunn av at en som var på besøk bøyde seg ned for å hilse på henne, tok et skritt tilbake og falt i trappa. Da begynte hun å bjeffe og murre, men vi løste det der og da med at han pratet med henne og ga henne godbiter etter hvert som hun turte å komme bort, men hun har altså blitt redd likevel. Hun kan vise at hun har lyst til å hilse på forbipasserende på tur, men dersom noen hilser, kan hun bli redd dersom de ikke går meget forsiktig fram. Så vi søker i grunn også noen som har lyst å hilse på ei herlig frøken som kan bidra til å gjøre henne tryggere i hverdagen, for det er ikke noe hyggelig å være redd :)

Håper noen kan hjelpe oss:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hopp! Jeg har lyst til å hjelpe! :P

Jeg har selv en samojedgutt på 5 mnd, og vi trenger hjelp til mer eller mindre det samme, selv om jeg nok må innrømme at Nancy-boy ikke er helt like god på å gå pent i bånd...ennå :P Også bor han i et land med lyseblå og rosa skyer, der sola alltid skinner, og alle mennesker og dyr bare går rundt og venter på å få kose eller leke med ham, hele tiden. Bortsett fra pip-pipene, selvsagt. De må dø. :D

Jeg kan godt hjelpe deg/dere alene en stund først, og så kan vi introdusere dimlingen min litt etterhvert? Jeg bor for tiden i sentrum, og har hverken bil eller busskort, så for meg passer det best å ha utgangspunkt i marinen, evt festningsparken. Men jeg er jo litt mobil, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...