Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere: Frekke og ublu kjeltringer?


Guest vivere

Recommended Posts

Guest vivere

Fra en diskusjon på Canis:

"Det dette koker ned til er at frekke og ublu oppdrettere utnytter valpekjøperes emosjononer for å snike seg unna et hvert ansvar for sin avl. Og at valpekjøpere er så naive at de tror det er helt på sin plass. "

Jeg har aldri opplevd oppdrettere som kjeltringer. Er dette virkelighetens verden for nye valpekjøpere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg har hatt noen slike opplevelser. Den diskusjonen på canis handlet vel om kontrakter ved valpekjøp, og avtaler som ble lagt inn som gjorde at oppdretter slapp en del ansvar osv? Eller noe liknende?

Alle de oppdrettere jeg har vært borti har brukt standard kontrakter fra nkk/skk, og ivertfall den som jeg kjøpte kooikeren av hadde både forsikringer, betaling av helseundersøkelser (hun betaler) etc inne i kontraktern, og tok fullt asvar hvis "noe er feil med varen jeg har mottatt".

Men man hører jo om mennesker som har dårlige opplevelser med oppdrettere som selger valper med skavanker uten å si fra /gi "rabatt, og som prøver å snike seg unna og ikke tar ansvar for sine handlinger. Og det er kanskje viktig å tenke på at det er valpekjøpere som ikke gjør grundig forarbeid/som lar seg styre av følelsene/som ikke leser kontraktene ordentlig/som ikke stiller krav, som gjør at noen oppdrettere kan holde på på den måten. Det er faktisk litt viktig å sette seg inn i hva et sånt kjøper/selger-forhold skal innebære før man kjøper valp. Selvfølgelig fritar ikke det oppdretteren for ansvar, og noen ganger vil all verdens forarbeid ikke kunne hindre at man blir lurt, men noen vil jo alltid bare være ute etter å tjene penger med minst mulig ansvar, slik som i andre bransjer, og det må man være klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle oppdrettere trenger jo ikke nødvendigvis å være det? Som Marianne sier - penger er business - men oppdrettere vil nok plassere seg langs hele skalaen. Fra de som er lidenskapelig opptatt av rase framfor valpeinntekter til de som kun fokuserer på inntekt fra valper.

Sistnevnte finnes det noen av innen mitt rasemiljø. Disse er reinspikka frekke og ubønnhjertelige kjeltringer som etter utestengelse fra NKK og raseklubber registrerer valper på familiemedlemmer og nå har skiftet navn på kennelen. Det verste er at jeg synes de ikke bare utnytter valpekjøpere - men også rasen min. De har valpekull tilgjengelig ca. året rundt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, syns jeg både diskusjonen og problemstillingen er tåplig.

Det er ytterst få oppdrettere som selger valper med noen som helst form for garantier som det snakkes om i den tråden - de selges som "familiehunder" (og jeg skal ikke gå inn på hvor ****** provosert jeg blir over at de får "familiehund" til å høres ut som noe mindreverdig noe). Det er heller ikke sånn at man ville fått prisavslag for å kjøpe en "familiehund", det er heller sånn at om man skal kjøpe en 8 uker gammel valp som garanteres å bli champion i whatever, så måtte man ha betalt mer enn normal markedspris for valper. Dvs at alle valper som selges, selges på samme "potensial-grunnlag" - altså som "familiehunder", så er evt. meritter den får, en bonus.

Vedr. utstilling og hvor rasetypiske hunder er, så er ikke et manglende championat noe bevis for at hunden ikke er rasetypisk - pr def. er en blåsløyfehund hund av god type og bygning, hvis eksteriørfeil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin rase. Det står ingenting der om at feilen må være diskvalifiserende, ergo er en blåsløyfehund en rasetypisk hund. For en som er utstillingsinteressert, så vil selvsagt ikke det holde, men noe refusjonsgrunnlag er det neppe. En hund er faktisk nødt til å nulle for - pr def. - å være raseutypisk: "0.premie: tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud." Det er ytterst få hunder som nuller pga eksterøre feil.. At hunden ikke lever opp til valpekjøpers forventninger, er ikke det samme som at det er noe refusjonsgrunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er jo dette en diskusjon som er evigvarende. Jeg er jo meget fersk som oppdretter, men har ganske lang erfaring som valpekjøper. I de årene jeg har vært valpekjøper har jeg gjort meg noen erfaringer på hva jeg ikke vil ha og hva jeg vil ha, både ift kjøp/salg og ift foravtaler. Jeg anser meg selv som en rimelig og rettferdig person. Jeg poengterte til valpekjøperne at det var særdeles viktig at alle HD-røntget. Jeg har sågar tatt ett depositum på kr 1000 som tilbakebetales ved røntgen. Av fire valpekjøpere, så var det to stk som ikke hadde fått med seg det, selv om de har underskrevet kontrakten. Av fem valper, så er det kun en valp som er røntget pr i dag (14 mnd gamle) selv om alle ble påminnet det igjen pr sms da valpene var 12 mnd. Dette er min valp..

Så at man til enhver tid skal si at oppdrettere er skumle kjeltringer med ublu hensikter, så slår vel det like mye tilbake på valpekjøperen at de er uvitende og ignorante mennesker som ikke følger en avtale de har signert. Jeg syns forøvrig det er skremmende at valpekjøpere i dag skal kunne fraskrive seg etthvert ansvar for en hund og kreve erstatning av oppdretteren i hytt og pine. Jeg har derfor en deal som jeg syns er helt fair; Fornøyd med hunden eller lever den tilbake mot refusjon av kjøpesum fram til hunden er to år, UANSETT årsak. Men så er jeg vel både kriminell og ublu som spiller på valpekjøperens emosjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel mennesker av alle typer blandt oppdrettere og. Folk som bare er ute etter pengene, folk som er liderlig opptatt av rasen og hundene sine og folk som har valper fordi de er ganske søte (kennelnavn er jo ikke så vanskelig å få seg sånn sett...). Så får man bare som valpekjøper plukke oppdretter med omhu og finne en man har litt felles med. Det er egentlig vi som sitter med "makta", for er det ingen som kjøper, så er det begrensa hva de kan avle også.

Første schäferen min fikk jeg lett penger igjen da han ikke fikk den ene testikkelen ned. Schäfer nummer 2 fikk jeg ikke svar en gang fra oppdretter da jeg meldte at hund var røntget med HD-D. Fra min aller første oppdretter (terrieren) så SKULLE de faktisk absolutt gi meg ny valp gratis da min hund døde av lymfekreft i ung alder. I alle mine kontrakter har det stått at jeg får igjen penger på visse feil, untatt på Vida siden hun faktisk var 2 år da jeg kjøpte henne, og både HD/AD fri, korrekt bitt og alle tenner, og frisk og rask (og testikler mangler hun selvfølgelig. :) ).

Jeg føler meg forpliktet til å oppfylle kontrakten etter beste evne forøvrig. Står det at hunden skal HD/AD røntges, så gjør jeg det (nå er det av stor interesse for meg og selvfølgelig), eller skal hunden stilles ut, ta mentaltester etc. Så vi som valpekjøpere er egentlig ikke noe bedre enn oppdrettere vi heller. Noen av oss er samvittighetsfulle og oppfyller kontraktene, andre gir totalt blaffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bare må!

Vedr. utstilling og hvor rasetypiske hunder er, så er ikke et manglende championat noe bevis for at hunden ikke er rasetypisk - pr def. er en blåsløyfehund hund av god type og bygning, hvis eksteriørfeil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin rase. Det står ingenting der om at feilen må være diskvalifiserende, ergo er en blåsløyfehund en rasetypisk hund. For en som er utstillingsinteressert, så vil selvsagt ikke det holde, men noe refusjonsgrunnlag er det neppe. En hund er faktisk nødt til å nulle for - pr def. - å være raseutypisk: "0.premie: tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud." Det er ytterst få hunder som nuller pga eksterøre feil.. At hunden ikke lever opp til valpekjøpers forventninger, er ikke det samme som at det er noe refusjonsgrunnlag.

Når en hund på utstilling blir dømt ut (nullet) så er jo det kun et resultat av subjektive meninger og kan eller bør ikke tillegg spesielt seriøs vekt :whistle: Hvertfall ikke som noe avlsverktøy...

Men er helt enig med deg. At det ikke er noe refusjonsgrunnlag pr def. hvis hunden ikke blir ustillings champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund på utstilling blir dømt ut (nullet) så er jo det kun et resultat av subjektive meninger og kan eller bør ikke tillegg spesielt seriøs vekt :D Hvertfall ikke som noe avlsverktøy...

Hva mener du egentlig her? Hvorfor er en null mer subjektiv enn en CK? Hvorfor skal ikke en null tas like seriøst som en CK? Eller misforstår jeg deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du får null av en dommer hos en annen dommer klarer å få en rød sløyfe så er det ingen seriøs vurdering, kun dommerens subjektive meninger. Derfor har show liten eller ingen avlsverdi, resultatene er et resultat av subjektive vurderinger likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du får null av en dommer hos en annen dommer klarer å få en rød sløyfe så er det ingen seriøs vurdering, kun dommerens subjektive meninger. Derfor har show liten eller ingen avlsverdi, resultatene er et resultat av subjektive vurderinger likevel.

Ok, så du mener at ENHVER bedømmelse er en subjektiv vurdering og verdiløs, og ikke bare null'en? Bare prøver å skjønne hva du mener :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund på utstilling blir dømt ut (nullet) så er jo det kun et resultat av subjektive meninger og kan eller bør ikke tillegg spesielt seriøs vekt :D Hvertfall ikke som noe avlsverktøy...

Men er helt enig med deg. At det ikke er noe refusjonsgrunnlag pr def. hvis hunden ikke blir ustillings champion.

Når du får null av en dommer hos en annen dommer klarer å få en rød sløyfe så er det ingen seriøs vurdering, kun dommerens subjektive meninger. Derfor har show liten eller ingen avlsverdi, resultatene er et resultat av subjektive vurderinger likevel.

Ja, men hvis dommer etter dommer etter dommer gir en hund 0 eller CK, så er det vel neppe bare en subjektiv mening lenger? Da kan det jo faktisk være noe i dømminga deres?

Selvsagt er utstilling et avlsverktøy. Om man har en hund hvis avkom stadig får ck, cert eller lignende på utstilling, så kan man vel si at den hunden produserer avkom som jevnt over er meget gode representanter for sin rase. Om man har en hund som stadig får ck, cert eller lignende på utstilling, så har man jo bevist at dennes foreldre har produsert avkom som er meget gode representanter for sin rase. Det sier noe om den eksteriøre kvaliteten på avlsarbeidet man gjør om man som oppdretter stadig oppdretter hunder som vinner på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...