Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå fra 2 eller flere hunder til 1


MegaMarie

Recommended Posts

Nå bor jo jeg hjemme med mamma og pappa hvor vi har en hund fra før. Blondie har da alltid vært vandt med å bo sammen med en annen hund. Turer har for det meste vært alene og samme gjelder trening, men av og til har jeg tatt begge med på tur eller mamma tatt begge med på tur. :)

Men det jeg tror hun kanskje vil reagere på er å være helt alene. Hun har jo vært med meg på reiser og slikt å vært helt alene i hus da. Men dette er over korte perioder.

Så jeg lurer på hvordan deres hunder har reagert på å gå fra 2 eller flere hunder til å bare være 1? :) Kom gjerne også med egne tanker om hvordan du taklet det :) . Syntes du det var lettere å bare ha 1 eller savnet du det å ha 2 hunder så du ønsket å skaffe deg en ny en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å ha bare en :) Hvis en av hundene har vært bortreist og jeg kun har en, så kjeder jeg meg utrolig mye og den stakkars hunden som er igjen får ikke fred eller pauser på trening. Men nå er det snakk om to hunder jeg trener aktivt. Syns også det er veldig tomt de få gangene jeg bare har èn, men det er sikkert en vanesak.

Cita trives egentlig bedre på tur uten Tia, men når hun er borte så tror jeg at hun savner selskapet veldig. Jeg tror de har veldig mye selskap i hverandre når de er alene hjemme. Også holder de hverandre ung og stadig oppmerksom, siden det er mye konkurranse mellom de :)

Men Cita var ekstremt knyttet til newfoundlandshunden vi hadde tidligere. Han løste alle greier på tur og var en stor sikkerhet for henne. Når han forsvant ble hun en helt annen hund som måtte lære seg å takle alt på egenhånd. Men jeg tviler på at det blir noe problem med Blondie, siden du trener og går tur med henne mye alene, og hun forhåpentligvis har lært å takle ting på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg flyttet for meg selv har jeg hatt både Ask, Stella og Pondus her, hver for seg. Det jeg opplevde var at det virket som om alle syntes det var veldig godt å få være alene, ikke minst fordi de fikk mer oppmerksomhet, og de slapp å konkurrere med de andre om oppmerksomheten. De fikk også litt mer ro rundt seg, selv om de er rolige når de er sammen også. De slapp blant annet at den ene hisset opp de andre med bjeffing f.eks.

Pondus har seperasjonsangst, og jeg kunne ikke dra fra han uten at han hadde konsert, men dette vet jeg han gjør når han er hjemme med de andre hundene også, så det hadde ingenting med at han var enehund her å gjøre.

Jeg tror det kommer litt an på hvor avhengig hundene det er snakk om, er av hverandre. Og ikke minst hva man gjør det til selv. Om man har en hund som tydelig blir engstelig/stresset eller lignende vil det være viktig å ikke bygge opp under dette, slik at hunden forstår at det ikke er verdens undergang å være eneste hund i heimen.

Hunder er svært tilpassningsdyktige, så en slik forandring vil nok gå mer eller mindre smertefritt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo Merthe blitt alene-hund 2 ganger. Første gang når hun kom til oss fra en flokk på 2, og i en periode 4 hunder.

Igjen nå som Birk er borte. Hun bryr seg fint lite om hun er sammen med flere eller alene, ikke fordi hun er så selvsikker men hun bryr seg rett og slett lite om andre hunder. Ting som er viktig for henne er kos, mat (selvfølgelig!), tur og trening :)

Jeg derimot, synes det er veldig rart med bare 1 hund i hus nå. Antagelig fordi Birk gjordeendel mer utav seg enn Merethe...

Når det kommer en ny i hus vet jeg ikke helt enda, vi venter på en avklaring fra huseier ang oppussing av huset.

Nå begynner jo M å dra på årene så hun har nok ikke så veldig lenge igjen, den neste hunden vil bli alene hund for en stund ihvertfall.

Så får vi se hvordan jeg klarer å tilpasse meg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bamse tålte dårlig å bli alenehund når Ulrik ble avlivet. Så dårlig at på den stunden han var alenehund så utviklet han seprasjonsangst. Nå har vi jo fått Shensi i hus og Bamse har blomstret masse! Før hun kom i hus lå han stort sett bare å sov, vi måtte nesten tvinge han med oss ut :)

Jeg tror det varierer veldig egentlig, Bamse var fryktelig avhengig av Ulrik. Ulrik hadde nok ikke reagert på den måten hvis det var Bamse som hadde vandret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunden vår Peik tok det fryktelig tungt da Ajax ble avlivet i vinter. Fra å være en glad og vilter bamse som gjerne bjeffet når det kom folk, han så elg på jordet, eller han ville være med å leke ble han taus og ikke bare stille lydmessig, men også i kroppen. Han gikk bare rundt og sukket og ventet på at Ajax skulle komme tilbake. Han var også en uke hos en venninne av meg som passer hunder, og der gikk han også bare rundt og lette etter Ajax, så det var kanskje ikke så mye det at han var leie seg over å ha blitt enehund som at han sørget over Ajax.

Så fikk vi Flipp, og Peik blomstret opp. Lyden kom tilbake også. Nå er jeg i utganspunktet ikke så glad i hundebjeffing, men jeg har vel aldri vært gladere for å høre et lykkebjeff som da lykkebjeffet kom under lek med Flipp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...