Å gå fra 2 eller flere hunder til 1

[MegaMarie]

Nå bor jo jeg hjemme med mamma og pappa hvor vi har en hund fra før. Blondie har da alltid vært vandt med å bo sammen med en annen hund. Turer har for det meste vært alene og samme gjelder trening, men av og til har jeg tatt begge med på tur eller mamma tatt begge med på tur.

Men det jeg tror hun kanskje vil reagere på er å være helt alene. Hun har jo vært med meg på reiser og slikt å vært helt alene i hus da. Men dette er over korte perioder.

Så jeg lurer på hvordan deres hunder har reagert på å gå fra 2 eller flere hunder til å bare være 1? Kom gjerne også med egne tanker om hvordan du taklet det . Syntes du det var lettere å bare ha 1 eller savnet du det å ha 2 hunder så du ønsket å skaffe deg en ny en?

[Benedicte]

Jeg hadde aldri klart å ha bare en Hvis en av hundene har vært bortreist og jeg kun har en, så kjeder jeg meg utrolig mye og den stakkars hunden som er igjen får ikke fred eller pauser på trening. Men nå er det snakk om to hunder jeg trener aktivt. Syns også det er veldig tomt de få gangene jeg bare har èn, men det er sikkert en vanesak.

Cita trives egentlig bedre på tur uten Tia, men når hun er borte så tror jeg at hun savner selskapet veldig. Jeg tror de har veldig mye selskap i hverandre når de er alene hjemme. Også holder de hverandre ung og stadig oppmerksom, siden det er mye konkurranse mellom de

Men Cita var ekstremt knyttet til newfoundlandshunden vi hadde tidligere. Han løste alle greier på tur og var en stor sikkerhet for henne. Når han forsvant ble hun en helt annen hund som måtte lære seg å takle alt på egenhånd. Men jeg tviler på at det blir noe problem med Blondie, siden du trener og går tur med henne mye alene, og hun forhåpentligvis har lært å takle ting på egenhånd.

[MarieR]

Etter at jeg flyttet for meg selv har jeg hatt både Ask, Stella og Pondus her, hver for seg. Det jeg opplevde var at det virket som om alle syntes det var veldig godt å få være alene, ikke minst fordi de fikk mer oppmerksomhet, og de slapp å konkurrere med de andre om oppmerksomheten. De fikk også litt mer ro rundt seg, selv om de er rolige når de er sammen også. De slapp blant annet at den ene hisset opp de andre med bjeffing f.eks.

Pondus har seperasjonsangst, og jeg kunne ikke dra fra han uten at han hadde konsert, men dette vet jeg han gjør når han er hjemme med de andre hundene også, så det hadde ingenting med at han var enehund her å gjøre.

Jeg tror det kommer litt an på hvor avhengig hundene det er snakk om, er av hverandre. Og ikke minst hva man gjør det til selv. Om man har en hund som tydelig blir engstelig/stresset eller lignende vil det være viktig å ikke bygge opp under dette, slik at hunden forstår at det ikke er verdens undergang å være eneste hund i heimen.

Hunder er svært tilpassningsdyktige, så en slik forandring vil nok gå mer eller mindre smertefritt.

[mokken]

Nå har jo Merthe blitt alene-hund 2 ganger. Første gang når hun kom til oss fra en flokk på 2, og i en periode 4 hunder.

Igjen nå som Birk er borte. Hun bryr seg fint lite om hun er sammen med flere eller alene, ikke fordi hun er så selvsikker men hun bryr seg rett og slett lite om andre hunder. Ting som er viktig for henne er kos, mat (selvfølgelig!), tur og trening

Jeg derimot, synes det er veldig rart med bare 1 hund i hus nå. Antagelig fordi Birk gjordeendel mer utav seg enn Merethe...

Når det kommer en ny i hus vet jeg ikke helt enda, vi venter på en avklaring fra huseier ang oppussing av huset.

Nå begynner jo M å dra på årene så hun har nok ikke så veldig lenge igjen, den neste hunden vil bli alene hund for en stund ihvertfall.

Så får vi se hvordan jeg klarer å tilpasse meg da

[Sanne]

Bamse tålte dårlig å bli alenehund når Ulrik ble avlivet. Så dårlig at på den stunden han var alenehund så utviklet han seprasjonsangst. Nå har vi jo fått Shensi i hus og Bamse har blomstret masse! Før hun kom i hus lå han stort sett bare å sov, vi måtte nesten tvinge han med oss ut

Jeg tror det varierer veldig egentlig, Bamse var fryktelig avhengig av Ulrik. Ulrik hadde nok ikke reagert på den måten hvis det var Bamse som hadde vandret.

[Flipp]

Blandingshunden vår Peik tok det fryktelig tungt da Ajax ble avlivet i vinter. Fra å være en glad og vilter bamse som gjerne bjeffet når det kom folk, han så elg på jordet, eller han ville være med å leke ble han taus og ikke bare stille lydmessig, men også i kroppen. Han gikk bare rundt og sukket og ventet på at Ajax skulle komme tilbake. Han var også en uke hos en venninne av meg som passer hunder, og der gikk han også bare rundt og lette etter Ajax, så det var kanskje ikke så mye det at han var leie seg over å ha blitt enehund som at han sørget over Ajax.

Så fikk vi Flipp, og Peik blomstret opp. Lyden kom tilbake også. Nå er jeg i utganspunktet ikke så glad i hundebjeffing, men jeg har vel aldri vært gladere for å høre et lykkebjeff som da lykkebjeffet kom under lek med Flipp...