Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Cavalier King Charles spaniel


Midas

Recommended Posts

Ei venninne av meg er på utkikk etter en cavalier valp til sommeren. Det foreligger jo endel sykdommer på denne rasen, og hun vil derfor være nøye med hvilken oppdretter hun velger å kjøpe fra. Vi har sett på Gjerdeheim oppdrettet, og synes det virker greit. De sier lite på hjemmesiden sin om hva de vektlegger i oppdrettet, men følger klubbens retningslinjer. Jeg lurer på om noen her har erfaring med denne oppdretteren og eventuelt andre oppdrettere som kan anbefales?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Her var det lite offentlig info.... Har en kamerat som virkelig overrasket meg med å si han ønsket seg hund, og hadde funnet ut at Cavalier passet han best. Ikke bare gjorde han en fullstendig rett raseanalyse ifht hans behov, men han hadde også fått med seg hjerteproblemene, syringiomyelia og alt annet av helseissues på cavalieren. Flink mann, med andre ord, som fortjener ei god bikkje :hmm:

Så - noen som har gode seriøse oppdrettere på Cavalierer å anbefale? Jeg ser at Huset Elliots har Cavalierer, og av erfaring veit jeg hu er ganske seriøs. Hjerte-sjekk på mange av disse, bakover i stamtavlene. Gråsidingens er disse hundene fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler en titt på raseforumet for Cavalier.

Det du ikke får greie på via dette er ikke verdt å vite :hmm:

I tillegg så er de generelle rådene å ta utgangspunkt i oppdretterlisten på Cavalierklubben når du skal lete etter riktig oppdretter. Alle som står på den lista har gjennomgått klubbens eget oppdretterkurs og har vært med i mentorordningen innad.:hmm:

Generellt vil jeg anbefale personlig å være nøye med at alle helseattester følger med valpen. Mange som har gått på en smell der.

De 4 store helseutfordringene er SM(syringomyelia),bilyd på hjertet,øyelysning og patella luksasjon.

SM er den sykdommen som har fått mest blest i det siste og som kanskje er den sykdommen som svekker rasens omdømme mest om dagen. Det er ikke påbudt i avlsretningslinjene å scanne for sykdommen, men flere og flere oppdrettere gjør det nå.

Cavalieren er en allsidig hund. Den kan faktisk gjøre det meste de store rasene gjør. Agility,lydighet, lange turer i skog og mark og fjell, små korte turer og masse masse annet :hmm:

Lykke til med valget av valp :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Christa, dog jeg anbefaler å sjekke ut at hundene er scannet med A (hør gjerne etter mm antall i syrinx også.)

Ta en titt på syringomyelia.no der kan du finne det meste som er om SM.

Foruten det så er det greit å vite hvilken farge han ønsker om det har noe å si :hmm:

Jeg svarer ikke på hva jeg synes om hva jeg synes om og hva jeg vet om hvilke oppdrettere osv offentlig på forum.

Men om du er interressert i hva jeg mener så kan jeg sende en PM :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send mer enn gjerne en PM, spesielt om du har noe å innvende på oppdrettere i nord. Jeg synes det er vanskelig å avgjøre om det er en fin ting at det er mange oppdrettere (og at man dermed kanskje har en BRA oppdretter i nærområdet) - eller om man av prinsipp må reise langt bare "fordi"....

Kanskje den bra oppdretteren faktisk er rett rundt hjørnet denne gang?

Farge tror jeg er ett fett, men han har hatt en forkjærlighet for de svart/brune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...