Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips og Triks til grønnskolling


galnaste

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hentet min lille staffordshire bull terrier tispe i sverige på mandag, så jeg har hatt valpen i 3 dager nå..

Plutselig når jeg våknet i dag, følte jeg meg helt grønn... All selvtillit og mine kunskaper om hunder var helt borte... Hva skel jeg gjøre?

Quilla er nok en veldig flink valp i seg selv, men wræææl!

Hva er viktig og få gjort de første dagene?

Hva mener du/dere er viktig og venne en liten valp til med det første?

Gode tips og råd til en grønn skolling?

Kom bare med alt dere kommer på! :) er sikkert nyttig!

Skrevet

Hurra! Flere som meg! Velkommen i klubben :)

Tror det beste rådet jeg fikk (og fortsatt får, og definitivt fortsatt trenger) var: ta det med ro!

Og sånn ellers, det er utrolig slitsomt å ha valp! Det er helt greit at man blir lei og oppgitt når den bare vil drepe buksebeina dine og tisse på teppene; men det kommer til å gå bra :P Ignorer det du ikke liker, belønn det du liker, og vær tålmodig. Det er ikke lett for en liten bebis å skjønne alt på en gang, selv om det er sånne ting vi tar for gitt, som at den bare skal drepe lekene sine, ikke oss møbler, ledninger, osv, ikke tisse inne, ikke bjeffe, hvordan man koser, hvordan man skal gå i bånd, osv. Quilla (og du) har sikkert mer enn nok bare med "hjemmetrening" den første uka, før du introduserer andre mennesker, steder, o.l. Ellers hjalp det veldig for meg å rett og slett slutte å gå tur med N da han var bitteliten :) Det var visst ikke helt det man skulle gjøre med en minivalp, det...gikk over til å bare gå utafor døra, leke litt, legge seg ned litt, tygge litt, kanskje tisse litt, kose litt, fleine litt, gå inn igjen :D

Ps: fint navn på damen, da :D

Skrevet

hihi.. deilig å høre at jeg ikke er den eneste :P

Jeg har vært utrolig heldig med henne da, hun er en snill liten valp som liker veldig godt og kose og ligger helst og sover oppå fotene mine når vi ligger på senga (det er min sofa :P ) eller helt oppe med ansikte mitt... Ikke helt det mest høvelige med tanke på at (!) hun har DÅRLIG ånde... ;) Og når hun våkner skal hun da spise meg opp.. Hun prøver å spise meg, klærne mine og alt annet egentlig... :P

Har en veranda som jeg prøver og få henne til og bruke og, i og med at det er en litt liten leilighet, men den er hun livredd :P

Å hvordan skal jeg få henne til og skjønne at hun ikke må bjeffe og knurre når hun blir så ivrig i lek? :P Og hvordan skal man egentlig leke med en liten valp? Skal hun få lov til å spise meg opp?

Jada jeg føler meg som en uvitende klovn :P

Hun er egentlig ganske flink til og gå i bånd, men går egentlig slik hun har lyst... :)

Så jeg skal kanskje bare la henne springe som hun selv vil med meg på slep uttfor blokka? :)

Vi bor på tøyen og her er det masse biler og slikt, så er mine tanker om at hun må ha bånd på når vi er uttfor rett? ;)

Tror ikke lille pingla mi tør gå noen plass (iallefall ikke lang vekk fra meg) uansett da men :D

Ja, er ikke de ett nydelig navn? :P

hun er en herlig hund, for d om jeg mister litt mot og blir litt fortvilet i denne nye situasjonen :D

den 19.mai skal vi på valpe kurs og, det tror jeg at vi har godt av begge to :P

Skrevet

*prøveåsvareordentlig*

hihi.. deilig å høre at jeg ikke er den eneste :P

Jeg har vært utrolig heldig med henne da, hun er en snill liten valp som liker veldig godt og kose og ligger helst og sover oppå fotene mine når vi ligger på senga (det er min sofa :P ) eller helt oppe med ansikte mitt... Ikke helt det mest høvelige med tanke på at (!) hun har DÅRLIG ånde... ;)

Det hadde N de første ukene også, heeeeelt grusomt, men det går over til vanlig bikkjeånde etterhvert!

Og når hun våkner skal hun da spise meg opp.. Hun prøver å spise meg, klærne mine og alt annet egentlig... :P

Si tydelig "au" (evt "nei") og gå din vei hver gang hun prøver å bite deg, eller klærne dine, så skjønner hun etterhvert at hvis hun biter folk, blir det slutt på kos/lek/alt positivt. Dette er ganske viktig.

Har en veranda som jeg prøver og få henne til og bruke og, i og med at det er en litt liten leilighet, men den er hun livredd :P

Åpne døra og la henne utforske i eget tempo! :P Det går ofte litt i rykk og napp.

Å hvordan skal jeg få henne til og skjønne at hun ikke må bjeffe og knurre når hun blir så ivrig i lek? :) Og hvordan skal man egentlig leke med en liten valp? Skal hun få lov til å spise meg opp?

Hun burde ikke få spise deg opp, ikke så kult når hun etterhvert blir voksen kamphunddame, liksom :P Ellers spørs det litt hva du vil med leken, og hvordan du leker...hehe, dårlig svar? Jeg liker at N knurrer når vi har drakamp, fordi da er han virkelig engasjert i leken. Men jeg vil også at han skal slutte når jeg slutter (og leken slutter ALLTID hvis han kommer til å bite meg); jeg lar ham ikke holde på så lenge at han blir helt overstressa. Kanskje 20-30 sekunder før pause er nok. Da blir jeg passiv, og holder ham i halsbåndet så han ikke kan rykke i leken og fortsette leken, og så venter jeg til han slipper leken. Han får belønning (godbit) når han slipper leken. Ellers lurer jeg på om det kan være lurt å vente litt med leking, det vet kanskje noen andre mer om...

Jada jeg føler meg som en uvitende klovn :D

Hun er egentlig ganske flink til og gå i bånd, men går egentlig slik hun har lyst... :)

Så jeg skal kanskje bare la henne springe som hun selv vil med meg på slep uttfor blokka? :D

Neida, du burde oppmuntre henne til å følge med deg! Lærer hun at hun kommer framover ved å dra i båndet, så vil hun alltid fortsette med å dra i båndet for å komme seg framover... Belønn hver gang hun ser på deg, går mot deg, i det hele tatt følger med på deg.

Vi bor på tøyen og her er det masse biler og slikt, så er mine tanker om at hun må ha bånd på når vi er uttfor rett? ;)

Tror ikke lille pingla mi tør gå noen plass (iallefall ikke lang vekk fra meg) uansett da men :P

Det er kjempebra og fuillstendig naturlig at hun oppfører seg sånn nå! det er fint å utnytte den avhengigheten til å lære å gå pent i bånd - den blir ganske fort borte, nemlig...Hvis du har mulighet, vil jeg anbefale å ha henne i langline, og la henne gå "løs" (du kan ta tak i lina hvis det blir nødvendig), sånn at hun lærer seg å følge med på hva du gjør, og hvor du er (og få massevis av belønninger for kontakt og å følge etter deg), noe som er et supert førstesteg på veien til å bli flink til å gå pent i bånd

Ja, er ikke de ett nydelig navn? :P

hun er en herlig hund, for d om jeg mister litt mot og blir litt fortvilet i denne nye situasjonen :P

den 19.mai skal vi på valpe kurs og, det tror jeg at vi har godt av begge to :P

Valpekurs er kjempefint, ja! Men det er lurt å begynne på grunnferdighetene før den tid - sånn som kontakt og følge etter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...