Gå til innhold
Hundesonen.no

Student + hund?


Jubel

Recommended Posts

Jeg hentet hund 2 uker etter studiestart, og det har gått helt supert! Nå har vi hatt lite obligatorisk undervisning, men jeg har vert på 90% av forelesningene.

Nå kjente jeg ganske mange i området fra før, og har blitt kjent med mange og. 2 av de jeg er mest med i kullet mitt, har og hund noe som vi fant ut etter vi ble kjent:)

I og med at din hund vil være rundt året når du starter å studere vil jeg tro at dere kommer til å klare dere helt fint, det handler om prioriteringer som alt annet her i livet.

Og viss du har noen til å passe hunden ved studiestart så du får bygget et nettverk vil jo det være ganske ideeelt.

Du får satse på å ha folk hjemme hos deg, eller bli kjent med noen som sier ja til å ha med hund på besøk:)

Det meste ordner seg om en vil det nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme som labbis, og har aldri måttet betale. Jeg har ikke blitt spurt om høyde heller, men ville selvsagt betalt både bot og billett dersom jeg ble tatt :)

Man får ikke bot om man blir "tatt", med mindre man gjør det veldig klart at man har prøvd å lure NSB :) Man kan jo kjøpe billett på toget uansett. Når jeg måtte betale spilte jeg dum brunette og sa jeg ikke visste det, og sa at damen i tlf aldri spurte hvor stor hunden min var :blink: For det er ofte de ikke spør når man ringer inn og bestiller billett i hundevognen. Om de spurte eller ikke kan jo ikke konduktøren vite :wub: Noen ganger har konduktører lagt merke til hundene etter at de har sjekket billetten min. De få gangene de påpeker det spiller jeg dobbeltdum og ydmyk og de sier at det selvsagt er greit så lenge jeg husker det til neste gang ( :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har allerede fått mange gode svar at de andre her inne ser jeg, så skal ikke skrive så mye.

Jeg er er selv student (eller går 3 året vgs). Alle disse tre årene har jeg måttet flyttet til tre forskjellige plasser og har ikke kunnet tatt med hunden min til noen av de tre plassene, selv om jeg prøvde.

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Jeg har vært kjempe kjempe heldig i og med at jeg har to i familien som mer enn gjerne passer hunden mens jeg går skole. Hvis jeg ikke hadde det, hadde jeg nok sannsynligvis måttet enten selge ham eller velge annen linje på skolen, for å kunne bo hjemme.

Dette bør du tenke på før du skaffer deg hund. Har du råd til å risikere å ikke finne boplass med hund? Hva skjer i så tilfelle? Har du noen som kan (og har lyst til!) å passe hunden i de årene du går på skole? Hva synes du om å bare se hunden i ferier (og evt. helger hvis du er så heldig å ikke bo så langt unna der du skal studere)? Hva synes du om å komme hjem i ferie for å kanskje finne ut at du ikke lengre er yndlingsmennesket til din egen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Nå har leiemarkedet i Trondheim vært veldig pressa det siste året, pga oppussing av studentbyer, flere studenter, mer utveksling fra utlandet m.m. Men jeg fikk leilighet, midt i byen, ganske rimelig (men elendig standard). Og jeg vet om flere steder i Trondheim hvor de gir fullstendig f*** i hvorvidt beboerne har hund, eller katt, eller ei ku for den saks skyld, men de er nok gjerne litt unna sentrum og/eller litt vel dyre (sånn 4-5000 for en hybelleilighet) - eller ganske dårlig standard, sånn som min... Men som andre sier, det fungerer helt ypperlig å lage en annonse på ibolig.no, hybel.no e.l. hvor du tar med bilder av den åpenbart superyndige hunden din. Det finnes jo mange hundeelskere også blant utleiere!

Eller som jeg gjorde: Leie en leilighet (som er for dyr for meg), for da var det enklere å finne et sted jeg kunne bo med hund, og så legge ut annonse med bilde av min supersøte valp og søke etter noen å dele leiligheten med. Nå bor jeg bak en gardin, mens det eneste soverommet har hun jeg bor sammen, så det er jo ikke den mest luksuriøse måten å bo på. Men det går greit, noe må jeg da ofre for å ha tidenes beste bisk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Man får ikke bot om man blir "tatt", med mindre man gjør det veldig klart at man har prøvd å lure NSB :) Man kan jo kjøpe billett på toget uansett. Når jeg måtte betale spilte jeg dum brunette og sa jeg ikke visste det, og sa at damen i tlf aldri spurte hvor stor hunden min var :wub: For det er ofte de ikke spør når man ringer inn og bestiller billett i hundevognen. Om de spurte eller ikke kan jo ikke konduktøren vite :) Noen ganger har konduktører lagt merke til hundene etter at de har sjekket billetten min. De få gangene de påpeker det spiller jeg dobbeltdum og ydmyk og de sier at det selvsagt er greit så lenge jeg husker det til neste gang ( :) )

Jeg har fått beskjed av dama i telefon å betale min billett på kort på forhånd og hundens når jeg kom på toget jeg, så de kan da ikke gi bot for det? Hihi sikkert fordi telefondama ikke visste hvordan man legger til hund :) Men dama på toget sa med en gang hun så billetten min at jeg måtte betale for hunden også (ærlige meg hadde tenkt å gjøre det uansett da :blink: ). Men jeg er helt enig, det er ikke noe styr å ha med hund på tog annet enn at en stor hund tar litt plass. Så det er ikke noe å bekymre seg for.

Du har allerede fått mange gode svar at de andre her inne ser jeg, så skal ikke skrive så mye.

Jeg er er selv student (eller går 3 året vgs). Alle disse tre årene har jeg måttet flyttet til tre forskjellige plasser og har ikke kunnet tatt med hunden min til noen av de tre plassene, selv om jeg prøvde.

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Jeg har vært kjempe kjempe heldig i og med at jeg har to i familien som mer enn gjerne passer hunden mens jeg går skole. Hvis jeg ikke hadde det, hadde jeg nok sannsynligvis måttet enten selge ham eller velge annen linje på skolen, for å kunne bo hjemme.

Dette bør du tenke på før du skaffer deg hund. Har du råd til å risikere å ikke finne boplass med hund? Hva skjer i så tilfelle? Har du noen som kan (og har lyst til!) å passe hunden i de årene du går på skole? Hva synes du om å bare se hunden i ferier (og evt. helger hvis du er så heldig å ikke bo så langt unna der du skal studere)? Hva synes du om å komme hjem i ferie for å kanskje finne ut at du ikke lengre er yndlingsmennesket til din egen hund?

Hvor mange har du ringt på hvert sted da? Bosted løser seg alltid om man er ute i god tid og jobber for det. Du kan ha flaks å finne leilighet på første forsøk eller du kan måtte ringe 50 stykker først. Av den grunn begynte jeg å lete etter ny leilighet flere mnd før jeg trengte å flytte. Begynte å lete før sommerferien istedefor etter. I tillegg hjelper det å være litt fleksibel på hvor man kan bo. Og det er litt forskjell på å gå på videregående og være student. Men det du nevner er helt klart ting man må ta med i betraktningen. Det kan være vanskelig å finne sted å bo io rett prisklasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen :icon_redface: Det er mange ting å ta hensyn til, helt klart. Ang. transport er vel spørsmålet hva som er best, lang togtur Trondheim-Stavanger(det blir vel ganske mange timer, det..) eller å fly. Jeg kommer til å kontakte oppdretter og så får vi se, har ennå litt tid på meg til å tenke :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :icon_redface:

Jeg er også 19 år, og sitter å tenker på dette med hund.Jeg bor nå i stavanger, men har søkt meg til kristiansand for å studere, og orker ikke tanken på å leve uten hund.Jeg har selv laget en tråd om dette her inne for en stund siden, og tenker veldig nøye gjennom dette valget. Familie hunden vår fikk valper for litt over en uke siden, og jeg har veldig lyst på en av de!

Så langt har jeg hørt få hundefolk som fraråder meg til å ha hund som student,heller tvert i mot ;) Som person er helt sikker på at jeg klarer å prioritere hunden foran mye sosialt, dessuten tror jeg også det går greit å kombinere! De eneste motargumentene jeg har er at jeg ikke kan reise akkurat når jeg vil (men, synes heller ikke det er et problem. Foreldrene mine kan passe den, dersom jeg vil ut å reise), det å finne leilighet (er vel det som stresser meg mest!), og det at utlandsstudier blir litt vanskeligere.

Jeg er ganske sikker på at jeg ønsker hund fra begynnelsen av i hvertfall!

Lykke til med valget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det jeg faktisk tenker mer på nå som jeg er i tankeboksen for om jeg vil ha en hund til eller ikke er om jeg vil ha tid til to hunder når jeg kommer ut i full jobb om ett år. For da vil jeg plutselig ikke ha like god tid lenger og være mindre fleksibel enn nå som jeg er student (men vil ha bedre råd da). Så det kan jo være greit å tenke forbi studietiden også. Men jeg ser som sakt ikke noe problem i å få seg hund om du er sikker på at det er det du vil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...