Gå til innhold
Hundesonen.no

Student + hund?


Jubel

Recommended Posts

Jeg hentet hund 2 uker etter studiestart, og det har gått helt supert! Nå har vi hatt lite obligatorisk undervisning, men jeg har vert på 90% av forelesningene.

Nå kjente jeg ganske mange i området fra før, og har blitt kjent med mange og. 2 av de jeg er mest med i kullet mitt, har og hund noe som vi fant ut etter vi ble kjent:)

I og med at din hund vil være rundt året når du starter å studere vil jeg tro at dere kommer til å klare dere helt fint, det handler om prioriteringer som alt annet her i livet.

Og viss du har noen til å passe hunden ved studiestart så du får bygget et nettverk vil jo det være ganske ideeelt.

Du får satse på å ha folk hjemme hos deg, eller bli kjent med noen som sier ja til å ha med hund på besøk:)

Det meste ordner seg om en vil det nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme som labbis, og har aldri måttet betale. Jeg har ikke blitt spurt om høyde heller, men ville selvsagt betalt både bot og billett dersom jeg ble tatt :)

Man får ikke bot om man blir "tatt", med mindre man gjør det veldig klart at man har prøvd å lure NSB :) Man kan jo kjøpe billett på toget uansett. Når jeg måtte betale spilte jeg dum brunette og sa jeg ikke visste det, og sa at damen i tlf aldri spurte hvor stor hunden min var :blink: For det er ofte de ikke spør når man ringer inn og bestiller billett i hundevognen. Om de spurte eller ikke kan jo ikke konduktøren vite :wub: Noen ganger har konduktører lagt merke til hundene etter at de har sjekket billetten min. De få gangene de påpeker det spiller jeg dobbeltdum og ydmyk og de sier at det selvsagt er greit så lenge jeg husker det til neste gang ( :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har allerede fått mange gode svar at de andre her inne ser jeg, så skal ikke skrive så mye.

Jeg er er selv student (eller går 3 året vgs). Alle disse tre årene har jeg måttet flyttet til tre forskjellige plasser og har ikke kunnet tatt med hunden min til noen av de tre plassene, selv om jeg prøvde.

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Jeg har vært kjempe kjempe heldig i og med at jeg har to i familien som mer enn gjerne passer hunden mens jeg går skole. Hvis jeg ikke hadde det, hadde jeg nok sannsynligvis måttet enten selge ham eller velge annen linje på skolen, for å kunne bo hjemme.

Dette bør du tenke på før du skaffer deg hund. Har du råd til å risikere å ikke finne boplass med hund? Hva skjer i så tilfelle? Har du noen som kan (og har lyst til!) å passe hunden i de årene du går på skole? Hva synes du om å bare se hunden i ferier (og evt. helger hvis du er så heldig å ikke bo så langt unna der du skal studere)? Hva synes du om å komme hjem i ferie for å kanskje finne ut at du ikke lengre er yndlingsmennesket til din egen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Nå har leiemarkedet i Trondheim vært veldig pressa det siste året, pga oppussing av studentbyer, flere studenter, mer utveksling fra utlandet m.m. Men jeg fikk leilighet, midt i byen, ganske rimelig (men elendig standard). Og jeg vet om flere steder i Trondheim hvor de gir fullstendig f*** i hvorvidt beboerne har hund, eller katt, eller ei ku for den saks skyld, men de er nok gjerne litt unna sentrum og/eller litt vel dyre (sånn 4-5000 for en hybelleilighet) - eller ganske dårlig standard, sånn som min... Men som andre sier, det fungerer helt ypperlig å lage en annonse på ibolig.no, hybel.no e.l. hvor du tar med bilder av den åpenbart superyndige hunden din. Det finnes jo mange hundeelskere også blant utleiere!

Eller som jeg gjorde: Leie en leilighet (som er for dyr for meg), for da var det enklere å finne et sted jeg kunne bo med hund, og så legge ut annonse med bilde av min supersøte valp og søke etter noen å dele leiligheten med. Nå bor jeg bak en gardin, mens det eneste soverommet har hun jeg bor sammen, så det er jo ikke den mest luksuriøse måten å bo på. Men det går greit, noe må jeg da ofre for å ha tidenes beste bisk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Man får ikke bot om man blir "tatt", med mindre man gjør det veldig klart at man har prøvd å lure NSB :) Man kan jo kjøpe billett på toget uansett. Når jeg måtte betale spilte jeg dum brunette og sa jeg ikke visste det, og sa at damen i tlf aldri spurte hvor stor hunden min var :wub: For det er ofte de ikke spør når man ringer inn og bestiller billett i hundevognen. Om de spurte eller ikke kan jo ikke konduktøren vite :) Noen ganger har konduktører lagt merke til hundene etter at de har sjekket billetten min. De få gangene de påpeker det spiller jeg dobbeltdum og ydmyk og de sier at det selvsagt er greit så lenge jeg husker det til neste gang ( :) )

Jeg har fått beskjed av dama i telefon å betale min billett på kort på forhånd og hundens når jeg kom på toget jeg, så de kan da ikke gi bot for det? Hihi sikkert fordi telefondama ikke visste hvordan man legger til hund :) Men dama på toget sa med en gang hun så billetten min at jeg måtte betale for hunden også (ærlige meg hadde tenkt å gjøre det uansett da :blink: ). Men jeg er helt enig, det er ikke noe styr å ha med hund på tog annet enn at en stor hund tar litt plass. Så det er ikke noe å bekymre seg for.

Du har allerede fått mange gode svar at de andre her inne ser jeg, så skal ikke skrive så mye.

Jeg er er selv student (eller går 3 året vgs). Alle disse tre årene har jeg måttet flyttet til tre forskjellige plasser og har ikke kunnet tatt med hunden min til noen av de tre plassene, selv om jeg prøvde.

Greit nok med prioriteringer, at man kan bo unna skolen og slikt, men det er ikke helt sikkert du finner noen plass å bo med hund, verken kort eller langt unna skolen uansett. Kan tenke meg at det er mange studenter i Trondheim, og hvis utleiere kan velge mellom leier med eller uten hund, så velger de aller fleste uten.

Jeg har vært kjempe kjempe heldig i og med at jeg har to i familien som mer enn gjerne passer hunden mens jeg går skole. Hvis jeg ikke hadde det, hadde jeg nok sannsynligvis måttet enten selge ham eller velge annen linje på skolen, for å kunne bo hjemme.

Dette bør du tenke på før du skaffer deg hund. Har du råd til å risikere å ikke finne boplass med hund? Hva skjer i så tilfelle? Har du noen som kan (og har lyst til!) å passe hunden i de årene du går på skole? Hva synes du om å bare se hunden i ferier (og evt. helger hvis du er så heldig å ikke bo så langt unna der du skal studere)? Hva synes du om å komme hjem i ferie for å kanskje finne ut at du ikke lengre er yndlingsmennesket til din egen hund?

Hvor mange har du ringt på hvert sted da? Bosted løser seg alltid om man er ute i god tid og jobber for det. Du kan ha flaks å finne leilighet på første forsøk eller du kan måtte ringe 50 stykker først. Av den grunn begynte jeg å lete etter ny leilighet flere mnd før jeg trengte å flytte. Begynte å lete før sommerferien istedefor etter. I tillegg hjelper det å være litt fleksibel på hvor man kan bo. Og det er litt forskjell på å gå på videregående og være student. Men det du nevner er helt klart ting man må ta med i betraktningen. Det kan være vanskelig å finne sted å bo io rett prisklasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen :icon_redface: Det er mange ting å ta hensyn til, helt klart. Ang. transport er vel spørsmålet hva som er best, lang togtur Trondheim-Stavanger(det blir vel ganske mange timer, det..) eller å fly. Jeg kommer til å kontakte oppdretter og så får vi se, har ennå litt tid på meg til å tenke :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :icon_redface:

Jeg er også 19 år, og sitter å tenker på dette med hund.Jeg bor nå i stavanger, men har søkt meg til kristiansand for å studere, og orker ikke tanken på å leve uten hund.Jeg har selv laget en tråd om dette her inne for en stund siden, og tenker veldig nøye gjennom dette valget. Familie hunden vår fikk valper for litt over en uke siden, og jeg har veldig lyst på en av de!

Så langt har jeg hørt få hundefolk som fraråder meg til å ha hund som student,heller tvert i mot ;) Som person er helt sikker på at jeg klarer å prioritere hunden foran mye sosialt, dessuten tror jeg også det går greit å kombinere! De eneste motargumentene jeg har er at jeg ikke kan reise akkurat når jeg vil (men, synes heller ikke det er et problem. Foreldrene mine kan passe den, dersom jeg vil ut å reise), det å finne leilighet (er vel det som stresser meg mest!), og det at utlandsstudier blir litt vanskeligere.

Jeg er ganske sikker på at jeg ønsker hund fra begynnelsen av i hvertfall!

Lykke til med valget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det jeg faktisk tenker mer på nå som jeg er i tankeboksen for om jeg vil ha en hund til eller ikke er om jeg vil ha tid til to hunder når jeg kommer ut i full jobb om ett år. For da vil jeg plutselig ikke ha like god tid lenger og være mindre fleksibel enn nå som jeg er student (men vil ha bedre råd da). Så det kan jo være greit å tenke forbi studietiden også. Men jeg ser som sakt ikke noe problem i å få seg hund om du er sikker på at det er det du vil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...