Gå til innhold
Hundesonen.no

Harking


Nano

Recommended Posts

Skrevet

Jau, nok en tråd om harking. Jeg finner ingen som passer til det min gjør nemlig. Hun har "alltid vært sånn" at hun kan senke hodet ned mot bakken og se ut som om hun prøver å harke opp noe, trekker inn luft og blåser ut igjen. Hun har ikke kastet opp eller gjort noe annet som kan vise til at det er kennelhoste. Det skjer ikke ofte heller, ikke engang en gang i uka, så jeg stusser litt på hva det kan være? Hender hun gjør det når hun har løpt og herjet litt hardt, eller når hun har våknet rett opp fra sofaen, så det er jo to helt forskjellige situasjoner. Jeg har hatt henne siden Desember, og vi har vært hos veterinær to ganger hvor de begge gangene sjekket lyden på lunger og hjerte, så der har de ikke hørt noe.

Skrevet

Allergi kanskje? Bichonen vår harker/hoster en del pga allergien sin hvertfall. men han gjør det flere ganger for dagen hvis han har fått noe han ikke tåler, så høres jo ikke helt ut som det allikevel da.

Er det "slimete" harking eller tørr harking?

Skrevet

Tørr harking ja, i det hun trekker sammen for å harke ut. Skal prøve å observere det nærmere :ahappy: Hva kan egentlig hunder være allergisk mot? Samme som mennesker?

Det går forøvrig over etter 10-20 sekunder, ingen hosting.

Skrevet

Min gamle hund var også sånn, fant aldri ut hvorfor. Det var nesten som om hun ikke fikk puste på en måte, pusta fort inn med masse lyd, og hosta fort ut igjen. Hun fikk dette et par-tre ganger i uka, varte i ca. 20 sekunder og gikk over. Så ikke ut til å plage henne, unntatt når det akkurat stod på, da fikk hu ikke dansa rundt samtidig akurat. Veterinær fant aldri ut hva det var, virka ikke som de brydde seg noe særlig heller, det bare var sånn.

I blant kunne jeg tvinge henne til å lukte på en sterk parfyme eller noe liknende mens det holdt på, da slutta hu å harke. Mollie ble 15 år hun altså, så det kunne neppe ha vært no alvolrig galt med henne i hvert fall :ahappy:

Skrevet

Ok. Bamse sin hoste er mer slimete egentlig.

Hunder kan vel egentlig være allergisk mot mye det samme som oss ja. Bamse er allergisk mot Oksekjøtt, sau/lammekjøtt, soya, hvete og melk. Forrige hunden vår var allergisk mot okse, sau/lam, melk og støvmidd.

Skrevet

Min gamle hund var også sånn, fant aldri ut hvorfor. Det var nesten som om hun ikke fikk puste på en måte, pusta fort inn med masse lyd, og hosta fort ut igjen. Hun fikk dette et par-tre ganger i uka, varte i ca. 20 sekunder og gikk over. Så ikke ut til å plage henne, unntatt når det akkurat stod på, da fikk hu ikke dansa rundt samtidig akurat. Veterinær fant aldri ut hva det var, virka ikke som de brydde seg noe særlig heller, det bare var sånn.

I blant kunne jeg tvinge henne til å lukte på en sterk parfyme eller noe liknende mens det holdt på, da slutta hu å harke. Mollie ble 15 år hun altså, så det kunne neppe ha vært no alvolrig galt med henne i hvert fall :)

Hehe ja, det høres ut som Frøya. Kan også nevne at hun blåser opp lungene når hun gjør det, så jeg kan ikke ha noe som strammer over brystet, som f.eks. sela vi bruker. Om jeg bruker refleksen da, kan det fort bli verre og oftere, så jeg passer på å ikke bruke refleks når hun leker nå før jeg får tak i en som ikke strammer. Andre hundeeiere som har hørt det, har alle sagt "har hun satt noe i halsen?" Så, humm.

Sanne: Det er greit å vite ja :ahappy:

Skrevet

Det høres ut som innovernys. Det trenger ikke være farlig, selvom det helt sikkert ikke er veldig behagelig for hunden. Har snakket med dyrlegen om dette, siden den ene hunden min har det innimellom. Det du kan gjøre for å få stoppet det er å holde for nesen og åpne opp munnen. Da vil hunden puste normalt igjen. Det er stort sett ikke farlig med innovernys, men noen hunder har så lange "anfall" at de mister pusten og svimer av. Google det, så kan du lese litt mer om det. :ahappy:

Skrevet

Hun åpner munnen selv og trekker "leppene" litt bakover også fremover når hun harker. Det ser nesten ut som små gjesp bare at hun gjør det flere ganger, høres ut som om hun prøver å løsne noe. Skal google det, jeg:)

Skrevet

Jeg har møtt en del miniatyr hunder som har kollapset luftrøret eller noe i den duren. det var ikke noe farlig visstnok men det høres litt ut som den harkingen du nevner. Nå skal ikke jeg utalte meg som en profesjonell...

Skrevet

Humm, jeg tror jeg skal ta det opp med dyrlegen neste gang vi er der. Takk for svar dere :ahappy:

Skrevet

Dette kommer tilfeldigvis ikke i forbindelse med at hunden drikker vann? Noen hunder kan være litt ivrige, og gjerne om de er "tørre" i halsen fra før av- å drikker litt fort fort og "harker"/"spytter" opp noe vann (Det kommer ikke nødvendigvis noe opp).

Skrevet

Min forrige hund hadde også sånt. Det er ganske vanlig på småhunder etter som jeg har forstått (min var en liten phalène) og jeg har hørt fra flere at det kommer av at de har for tynne luftrør eller noe... Jeg er ikke noe proff på det området, men har ihvertfall vært borti det selv. Jeg pleide bare å la henne harke ferdig før vi fortsatte med det vi dreiv med.

Det skal ihvertfall ikke være farlig, men det er ikke noe hyggelig å se på!

Skrevet

Min forrige hund hadde også sånt. Det er ganske vanlig på småhunder etter som jeg har forstått (min var en liten phalène) og jeg har hørt fra flere at det kommer av at de har for tynne luftrør eller noe... Jeg er ikke noe proff på det området, men har ihvertfall vært borti det selv. Jeg pleide bare å la henne harke ferdig før vi fortsatte med det vi dreiv med.

Det skal ihvertfall ikke være farlig, men det er ikke noe hyggelig å se på!

det var kanskje noe av det de hundene jeg har møtt hadde, det var iallefall noe med luft eller spiserør som var for tett eller kollapset . nei, hyggelig var det ikke å høre på men det virket ikke som de var veldig plaget av det.

Skrevet

det var kanskje noe av det de hundene jeg har møtt hadde, det var iallefall noe med luft eller spiserør som var for tett eller kollapset . nei, hyggelig var det ikke å høre på men det virket ikke som de var veldig plaget av det.

Ja var sikkert det samme :) Er ikke veldig uvanlig på småhunder!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...