Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønskede hunder i Japan gasses ihjel


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Det mest grusomme er vel at eierne bare dumper av bikkjene sine til avlivning. Senteret prøver jo å overtale eier til å både beholde hunden og forsøke å omplassere den, men damen i repotasjen sier jo at japanere ikke er spesielt overbegeistret for "second hand", og at antallet som omplasseres av hunder er lite.

Skrevet

Ja, det er jo det som er grusomt. Jeg tenker kanskje at det faktum at hundene blir gasset ihjel kanskje ikke er en så vond måte å dø på... Bortsett fra at de er helt alene da, men jeg vet ikke hvor mye ubehag de føler før de faktisk sovner inn. Jeg synes bare det er trist å høre at så mange leverer hundene hit, friske unge hunder, og 80% av de blir avlivet... :icon_cry:

Skrevet

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :ahappy: Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

Skrevet

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :) Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

:ahappy: Du har nok rett, det er bare så felt å tenke på at de har det sånn. Jeg hadde nok ikke klart å leve et sted hvor hunder ble behandlet sånn... Jeg tenker at å gasse de ihjel er bedre enn å brenne de da, og det er kanskje bedre enn et liv på gata med sykdom og skabb også...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...