Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønskede hunder i Japan gasses ihjel


Midas

Recommended Posts

Det mest grusomme er vel at eierne bare dumper av bikkjene sine til avlivning. Senteret prøver jo å overtale eier til å både beholde hunden og forsøke å omplassere den, men damen i repotasjen sier jo at japanere ikke er spesielt overbegeistret for "second hand", og at antallet som omplasseres av hunder er lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo det som er grusomt. Jeg tenker kanskje at det faktum at hundene blir gasset ihjel kanskje ikke er en så vond måte å dø på... Bortsett fra at de er helt alene da, men jeg vet ikke hvor mye ubehag de føler før de faktisk sovner inn. Jeg synes bare det er trist å høre at så mange leverer hundene hit, friske unge hunder, og 80% av de blir avlivet... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :ahappy: Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :) Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

:ahappy: Du har nok rett, det er bare så felt å tenke på at de har det sånn. Jeg hadde nok ikke klart å leve et sted hvor hunder ble behandlet sånn... Jeg tenker at å gasse de ihjel er bedre enn å brenne de da, og det er kanskje bedre enn et liv på gata med sykdom og skabb også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
    • jeg har lyst på en førstegangangs hund(og agility eller lydighet hund)vi er 4 i familien (vi har katt) men alle vil ha forskjellige hunderaser  det er:kooiker, sheltie , og mini aussie men hvem av de rasene er best førstegangangs hund?    
    • Hahah frykter absolutt puberteten med første hannhund! Wææ!😬
    • 5 mnd og en stund er det fint. Og så kommer puberteten. Da er det ikke fred å få på et par år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...