Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønskede hunder i Japan gasses ihjel


Midas

Recommended Posts

Det mest grusomme er vel at eierne bare dumper av bikkjene sine til avlivning. Senteret prøver jo å overtale eier til å både beholde hunden og forsøke å omplassere den, men damen i repotasjen sier jo at japanere ikke er spesielt overbegeistret for "second hand", og at antallet som omplasseres av hunder er lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo det som er grusomt. Jeg tenker kanskje at det faktum at hundene blir gasset ihjel kanskje ikke er en så vond måte å dø på... Bortsett fra at de er helt alene da, men jeg vet ikke hvor mye ubehag de føler før de faktisk sovner inn. Jeg synes bare det er trist å høre at så mange leverer hundene hit, friske unge hunder, og 80% av de blir avlivet... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :ahappy: Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :) Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

:ahappy: Du har nok rett, det er bare så felt å tenke på at de har det sånn. Jeg hadde nok ikke klart å leve et sted hvor hunder ble behandlet sånn... Jeg tenker at å gasse de ihjel er bedre enn å brenne de da, og det er kanskje bedre enn et liv på gata med sykdom og skabb også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...