Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønskede hunder i Japan gasses ihjel


Midas

Recommended Posts

Det mest grusomme er vel at eierne bare dumper av bikkjene sine til avlivning. Senteret prøver jo å overtale eier til å både beholde hunden og forsøke å omplassere den, men damen i repotasjen sier jo at japanere ikke er spesielt overbegeistret for "second hand", og at antallet som omplasseres av hunder er lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo det som er grusomt. Jeg tenker kanskje at det faktum at hundene blir gasset ihjel kanskje ikke er en så vond måte å dø på... Bortsett fra at de er helt alene da, men jeg vet ikke hvor mye ubehag de føler før de faktisk sovner inn. Jeg synes bare det er trist å høre at så mange leverer hundene hit, friske unge hunder, og 80% av de blir avlivet... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :ahappy: Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :) Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

:ahappy: Du har nok rett, det er bare så felt å tenke på at de har det sånn. Jeg hadde nok ikke klart å leve et sted hvor hunder ble behandlet sånn... Jeg tenker at å gasse de ihjel er bedre enn å brenne de da, og det er kanskje bedre enn et liv på gata med sykdom og skabb også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...