Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønskede hunder i Japan gasses ihjel


Midas

Recommended Posts

Det mest grusomme er vel at eierne bare dumper av bikkjene sine til avlivning. Senteret prøver jo å overtale eier til å både beholde hunden og forsøke å omplassere den, men damen i repotasjen sier jo at japanere ikke er spesielt overbegeistret for "second hand", og at antallet som omplasseres av hunder er lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo det som er grusomt. Jeg tenker kanskje at det faktum at hundene blir gasset ihjel kanskje ikke er en så vond måte å dø på... Bortsett fra at de er helt alene da, men jeg vet ikke hvor mye ubehag de føler før de faktisk sovner inn. Jeg synes bare det er trist å høre at så mange leverer hundene hit, friske unge hunder, og 80% av de blir avlivet... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :ahappy: Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et kjent problem med løshunder i Asia. Det er millioner som skaffer seg en søt liten valp, og når de blir lei kjører de en liten tur til en park i byen og setter den av og kjører hjem igjen. Jeg har sett det selv, men den hunden løp etter for harde livet, og det endte faktisk med at de tok den med seg igjen..

Da vi bodde på Taiwan (som er et stykke sør for Japan), bodde vi bare en liten kilometer fra et slikt sted. Der brukte de forsåvidt ikke gass, men de brann rett og slett opp hundene. Aner ikke om de fikk noen form for avlivning først, men jeg kan fremdeles huske den lukte. :) Det finnes også spesiallagde biler for å hente løshunder; en stort burlignende ting på lasteplanet, og førerhus fremme. Hundefangere som har lange staver med løkker på for å få tak i hundene er ikke uvanlig å se.

Jeg pleide jo å "henge" med en liten gjeng løshunder av denne typen, og den ene tispa så jeg ble fanget, men hun kom seg på merkelig vis alltid løs. Det er veldig spesielt å ha vokst opp i et slikt land, og det gir nok et litt annet inntrykk enn det vanlige nordmenn tror. Løshunder er et kjempestort problem, og folk forstår overhodet ikke hva de skal gjøre for å hindre det (ikke slippe hundene ut på gata feks). Omplassering kan man bare glemme - folk vil ikke ha voksne, ulydige hunder. Det finnes vel en forening eller en organisasjon som jobber for hunders velferd, men de høres jo ikke.. Vaksinering av hunder er også et ukjent fenomen, og det florerer av hundesykdommer av ymse slag. Det er ikke uvanlig å se skabbete hunder som knapt har pels igjen på kroppen, mangler et bein eller et øre, eller er fulle av kjøttsår, eller rett og slett en dau hund liggende og råtne i veikanten.

Tror vi skal være forsiktige med å dømme de; dersom vi hadde hatt samme mengder rotter i dette landet, ville vi gjort det samme. Og for de kan det garantert sammenlignes; hunder er ikke verdt så mye mer enn en rotte, kanskje tvert imot (rotter er visstnok gode dyr de).

:ahappy: Du har nok rett, det er bare så felt å tenke på at de har det sånn. Jeg hadde nok ikke klart å leve et sted hvor hunder ble behandlet sånn... Jeg tenker at å gasse de ihjel er bedre enn å brenne de da, og det er kanskje bedre enn et liv på gata med sykdom og skabb også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...