Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er døv på ett øre


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble jo endelig bevisstgjort på at hunden min kanskje er døv på ett øre. Hun har alltid hatt dårlig koordinering, f.eks kan jeg stå 4 meter unna henne i mørket og rope, og så lenge hun ikke ser meg kan hun løpe etter meg i stikk motsatt retning. Jeg har tatt det opp med flere og vi fant ut at hun kanskje er døv på ett øre. Jeg har prøvd å teste det ut uten å finne ut hvilket øre det er snakk om, før i går. Hun hater små, høye lyder som jeg i går spilte av i begge ørene hennes opptil flere ganger. I høyre øre brydde hun seg ikke overhodet, mens hun i det andre øret trakk til seg hodet med en gang og syns det var ekkelt (uten at jeg kom borti ørehår etc).

Så nå sitter jeg med litt spørsmål. Planen er jo å få en offisiell test på henne slik at det kan dokumenteres at hun er døv. Men er det nødvendig? Hun er jo en merlehund, og disse er jo mer utsatt for å bli født med slike problemer. Allikevel føler jeg ikke at jeg har noe brukt for et papir hvor det står at hunden min er døv på ett øre. Eller har jeg det? Vil jeg kunne sende dette ene tilfellet inn til raseklubben og få de til å bry seg? For man må helt til Sverige for å teste dette og jeg vet ikke om noen andre aussieeiere som har gjort det. Vil det da være noe vits? Jeg vil jo at folk skal bli oppmerksom på det, men jeg vet ikke hvor mye folk vil bry seg om et enkelttilfelle. Er hunden døv på begge ører hadde det nok blitt oppstyr, men det kan godt hende at det går flere aussier rundt der ute som også er døv på ett øre. Det tok tross alt 3 år før jeg oppdaget det :blink:

Oppdretter har selvsagt fått beskjed, og jeg er svært åpen om det (såklart).

Er slike hunder, som er født døv på ett øre, mer utsatt for å bli totalt døv? Er det stor sjanse for at også det andre øret får dårligere hørsel? Hun har jo ingen problemer med å høre meg, bare koordinere hvor lyden kommer fra. Men også det er bare et lite problem, siden hun alltid holder et øye med meg uansett.

Guest Jonna
Skrevet

Det jeg ville gjort var faktisk å ringe NVH og høre om de har noen muligheter for å teste. Ikke minst da det brått kan vise seg at det evt finnes ett forskningsprosjekt e.l. som hunden evt kan være med på.

Og fått en attest på dette som registreres hos raseklubben (evt også rase klubben i sverige om linjene kommer via Sverige eller finnes der).

Veldig trist å høre, men sikkert også godt å vite når du har lurt på dette. :blink:

Skrevet

Ingen dum idè, da ringer jeg de i morgen :) Hun har linjer fra Sverige, men tror ikke aussiene testes der. Skader uansett ikke å sende en mail til både norske og svenske raseklubben.

Det er ganske greit å endelig vite det, ja ;) Har spøkt med at hun bare er litt blond stakkar, men kanskje ikke så rart at hun alltid skakker på hodet av hver minste lille lyd :blink:

Guest Stella
Skrevet

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Skrevet

Ja, hun er merle, og jeg derfor regner jeg med at hun ikke er den eneste halvdøve aussien som går rundt :icon_cry: Men synd om det ikke blir gjort noe med, jeg har verken fått svar fra vet.høgskolen eller aussieklubben.

Guest Stella
Skrevet

Nå har jeg møtt Tia, og når jeg visste hva jeg så etter så var det tydelig at hun hadde hørselsdefekt. Herlig jente da :getlost: Litt "over the top" mosekosete for Stella, men ellers veldig herlig!

Det jeg tenkte på var at når man vet litt hvordan hunden kan oppføre seg ved hørselsdefekt kan man lettere evaluere hundene. Sikkert ikke mange som har merler som tenker over akkurat dette, men kanskje hvis raseklubbene tar tak i det kan de bli mer opplyst og selv kunne se etter tegn på sine hunder? Det er jo kanskje ikke så viktig, men siden det varierer på ulike hunder hvor sterk defekten er, kanskje man kan avle bevisst og minke styrken/hyppigheten av defekten?

Skrevet

Hihi :getlost:

Ja, nå som jeg er obs på det så ser jeg det hele tiden, og det forklarer egentlig ganske mye av oppførselen hennes. Som når Tia letet etter meg i mørket og jeg sier "HEI!" og hun er sikker på at jeg står sammen med resten av menneskene i motsatt retning av meg.

Skrevet

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Noen link eller adresse til hvor det forsøket er offentliggjort?

Guest Stella
Skrevet

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

Skrevet

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

Takker.

men den referer jo ikke til merle aussie, den referer til en undersøkelse av merle dachs i 1977

Guest Stella
Skrevet

Genet for merle er det samme på dachs som på alle andre merlehunder. Nå har jeg bare skummet gjennom, og fant det ikke igjen, men da jeg undersøkte dette med merle for en tid siden fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen forskjell i frekvens av defekter på de ulike rasene. Skal se om jeg finner det igjen.

Motsatt burde nesten være tilfellet, da dachs kun er merle, de er ikke merle + hvitt. Både genet for merle OG genet for hvite tegninger kan gi hørselsedefekter, så aussier burde være dårligere stilt i så tilfelle...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...