Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er døv på ett øre


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble jo endelig bevisstgjort på at hunden min kanskje er døv på ett øre. Hun har alltid hatt dårlig koordinering, f.eks kan jeg stå 4 meter unna henne i mørket og rope, og så lenge hun ikke ser meg kan hun løpe etter meg i stikk motsatt retning. Jeg har tatt det opp med flere og vi fant ut at hun kanskje er døv på ett øre. Jeg har prøvd å teste det ut uten å finne ut hvilket øre det er snakk om, før i går. Hun hater små, høye lyder som jeg i går spilte av i begge ørene hennes opptil flere ganger. I høyre øre brydde hun seg ikke overhodet, mens hun i det andre øret trakk til seg hodet med en gang og syns det var ekkelt (uten at jeg kom borti ørehår etc).

Så nå sitter jeg med litt spørsmål. Planen er jo å få en offisiell test på henne slik at det kan dokumenteres at hun er døv. Men er det nødvendig? Hun er jo en merlehund, og disse er jo mer utsatt for å bli født med slike problemer. Allikevel føler jeg ikke at jeg har noe brukt for et papir hvor det står at hunden min er døv på ett øre. Eller har jeg det? Vil jeg kunne sende dette ene tilfellet inn til raseklubben og få de til å bry seg? For man må helt til Sverige for å teste dette og jeg vet ikke om noen andre aussieeiere som har gjort det. Vil det da være noe vits? Jeg vil jo at folk skal bli oppmerksom på det, men jeg vet ikke hvor mye folk vil bry seg om et enkelttilfelle. Er hunden døv på begge ører hadde det nok blitt oppstyr, men det kan godt hende at det går flere aussier rundt der ute som også er døv på ett øre. Det tok tross alt 3 år før jeg oppdaget det :blink:

Oppdretter har selvsagt fått beskjed, og jeg er svært åpen om det (såklart).

Er slike hunder, som er født døv på ett øre, mer utsatt for å bli totalt døv? Er det stor sjanse for at også det andre øret får dårligere hørsel? Hun har jo ingen problemer med å høre meg, bare koordinere hvor lyden kommer fra. Men også det er bare et lite problem, siden hun alltid holder et øye med meg uansett.

Guest Jonna
Skrevet

Det jeg ville gjort var faktisk å ringe NVH og høre om de har noen muligheter for å teste. Ikke minst da det brått kan vise seg at det evt finnes ett forskningsprosjekt e.l. som hunden evt kan være med på.

Og fått en attest på dette som registreres hos raseklubben (evt også rase klubben i sverige om linjene kommer via Sverige eller finnes der).

Veldig trist å høre, men sikkert også godt å vite når du har lurt på dette. :blink:

Skrevet

Ingen dum idè, da ringer jeg de i morgen :) Hun har linjer fra Sverige, men tror ikke aussiene testes der. Skader uansett ikke å sende en mail til både norske og svenske raseklubben.

Det er ganske greit å endelig vite det, ja ;) Har spøkt med at hun bare er litt blond stakkar, men kanskje ikke så rart at hun alltid skakker på hodet av hver minste lille lyd :blink:

Guest Stella
Skrevet

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Skrevet

Ja, hun er merle, og jeg derfor regner jeg med at hun ikke er den eneste halvdøve aussien som går rundt :icon_cry: Men synd om det ikke blir gjort noe med, jeg har verken fått svar fra vet.høgskolen eller aussieklubben.

Guest Stella
Skrevet

Nå har jeg møtt Tia, og når jeg visste hva jeg så etter så var det tydelig at hun hadde hørselsdefekt. Herlig jente da :getlost: Litt "over the top" mosekosete for Stella, men ellers veldig herlig!

Det jeg tenkte på var at når man vet litt hvordan hunden kan oppføre seg ved hørselsdefekt kan man lettere evaluere hundene. Sikkert ikke mange som har merler som tenker over akkurat dette, men kanskje hvis raseklubbene tar tak i det kan de bli mer opplyst og selv kunne se etter tegn på sine hunder? Det er jo kanskje ikke så viktig, men siden det varierer på ulike hunder hvor sterk defekten er, kanskje man kan avle bevisst og minke styrken/hyppigheten av defekten?

Skrevet

Hihi :getlost:

Ja, nå som jeg er obs på det så ser jeg det hele tiden, og det forklarer egentlig ganske mye av oppførselen hennes. Som når Tia letet etter meg i mørket og jeg sier "HEI!" og hun er sikker på at jeg står sammen med resten av menneskene i motsatt retning av meg.

Skrevet

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Noen link eller adresse til hvor det forsøket er offentliggjort?

Guest Stella
Skrevet

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

Skrevet

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

Takker.

men den referer jo ikke til merle aussie, den referer til en undersøkelse av merle dachs i 1977

Guest Stella
Skrevet

Genet for merle er det samme på dachs som på alle andre merlehunder. Nå har jeg bare skummet gjennom, og fant det ikke igjen, men da jeg undersøkte dette med merle for en tid siden fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen forskjell i frekvens av defekter på de ulike rasene. Skal se om jeg finner det igjen.

Motsatt burde nesten være tilfellet, da dachs kun er merle, de er ikke merle + hvitt. Både genet for merle OG genet for hvite tegninger kan gi hørselsedefekter, så aussier burde være dårligere stilt i så tilfelle...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...