Hund som er døv på ett øre

[Benedicte]

Jeg ble jo endelig bevisstgjort på at hunden min kanskje er døv på ett øre. Hun har alltid hatt dårlig koordinering, f.eks kan jeg stå 4 meter unna henne i mørket og rope, og så lenge hun ikke ser meg kan hun løpe etter meg i stikk motsatt retning. Jeg har tatt det opp med flere og vi fant ut at hun kanskje er døv på ett øre. Jeg har prøvd å teste det ut uten å finne ut hvilket øre det er snakk om, før i går. Hun hater små, høye lyder som jeg i går spilte av i begge ørene hennes opptil flere ganger. I høyre øre brydde hun seg ikke overhodet, mens hun i det andre øret trakk til seg hodet med en gang og syns det var ekkelt (uten at jeg kom borti ørehår etc).

Så nå sitter jeg med litt spørsmål. Planen er jo å få en offisiell test på henne slik at det kan dokumenteres at hun er døv. Men er det nødvendig? Hun er jo en merlehund, og disse er jo mer utsatt for å bli født med slike problemer. Allikevel føler jeg ikke at jeg har noe brukt for et papir hvor det står at hunden min er døv på ett øre. Eller har jeg det? Vil jeg kunne sende dette ene tilfellet inn til raseklubben og få de til å bry seg? For man må helt til Sverige for å teste dette og jeg vet ikke om noen andre aussieeiere som har gjort det. Vil det da være noe vits? Jeg vil jo at folk skal bli oppmerksom på det, men jeg vet ikke hvor mye folk vil bry seg om et enkelttilfelle. Er hunden døv på begge ører hadde det nok blitt oppstyr, men det kan godt hende at det går flere aussier rundt der ute som også er døv på ett øre. Det tok tross alt 3 år før jeg oppdaget det

Oppdretter har selvsagt fått beskjed, og jeg er svært åpen om det (såklart).

Er slike hunder, som er født døv på ett øre, mer utsatt for å bli totalt døv? Er det stor sjanse for at også det andre øret får dårligere hørsel? Hun har jo ingen problemer med å høre meg, bare koordinere hvor lyden kommer fra. Men også det er bare et lite problem, siden hun alltid holder et øye med meg uansett.

[Guest Jonna]

Det jeg ville gjort var faktisk å ringe NVH og høre om de har noen muligheter for å teste. Ikke minst da det brått kan vise seg at det evt finnes ett forskningsprosjekt e.l. som hunden evt kan være med på.

Og fått en attest på dette som registreres hos raseklubben (evt også rase klubben i sverige om linjene kommer via Sverige eller finnes der).

Veldig trist å høre, men sikkert også godt å vite når du har lurt på dette.

[Benedicte]

Ingen dum idè, da ringer jeg de i morgen Hun har linjer fra Sverige, men tror ikke aussiene testes der. Skader uansett ikke å sende en mail til både norske og svenske raseklubben.

Det er ganske greit å endelig vite det, ja Har spøkt med at hun bare er litt blond stakkar, men kanskje ikke så rart at hun alltid skakker på hodet av hver minste lille lyd

[Guest Stella]

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

[Benedicte]

Ja, hun er merle, og jeg derfor regner jeg med at hun ikke er den eneste halvdøve aussien som går rundt Men synd om det ikke blir gjort noe med, jeg har verken fått svar fra vet.høgskolen eller aussieklubben.

[Guest Stella]

Nå har jeg møtt Tia, og når jeg visste hva jeg så etter så var det tydelig at hun hadde hørselsdefekt. Herlig jente da Litt "over the top" mosekosete for Stella, men ellers veldig herlig!

Det jeg tenkte på var at når man vet litt hvordan hunden kan oppføre seg ved hørselsdefekt kan man lettere evaluere hundene. Sikkert ikke mange som har merler som tenker over akkurat dette, men kanskje hvis raseklubbene tar tak i det kan de bli mer opplyst og selv kunne se etter tegn på sine hunder? Det er jo kanskje ikke så viktig, men siden det varierer på ulike hunder hvor sterk defekten er, kanskje man kan avle bevisst og minke styrken/hyppigheten av defekten?

[Benedicte]

Hihi

Ja, nå som jeg er obs på det så ser jeg det hele tiden, og det forklarer egentlig ganske mye av oppførselen hennes. Som når Tia letet etter meg i mørket og jeg sier "HEI!" og hun er sikker på at jeg står sammen med resten av menneskene i motsatt retning av meg.

[Tora]

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Noen link eller adresse til hvor det forsøket er offentliggjort?

[Guest Stella]

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

[Tora]

Ja, her er link: Merlegenen hos hund Avsnittet om hørselsdefekter er ganske langt ned, og ganske kort. Men det er andre interessante deler av artikkelen også.

Takker.

men den referer jo ikke til merle aussie, den referer til en undersøkelse av merle dachs i 1977

[Red Merle]

Men er det ikke snakk om samme farge gen da?

[Guest Stella]

Genet for merle er det samme på dachs som på alle andre merlehunder. Nå har jeg bare skummet gjennom, og fant det ikke igjen, men da jeg undersøkte dette med merle for en tid siden fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen forskjell i frekvens av defekter på de ulike rasene. Skal se om jeg finner det igjen.

Motsatt burde nesten være tilfellet, da dachs kun er merle, de er ikke merle + hvitt. Både genet for merle OG genet for hvite tegninger kan gi hørselsedefekter, så aussier burde være dårligere stilt i så tilfelle...