Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er døv på ett øre


Recommended Posts

Jeg ble jo endelig bevisstgjort på at hunden min kanskje er døv på ett øre. Hun har alltid hatt dårlig koordinering, f.eks kan jeg stå 4 meter unna henne i mørket og rope, og så lenge hun ikke ser meg kan hun løpe etter meg i stikk motsatt retning. Jeg har tatt det opp med flere og vi fant ut at hun kanskje er døv på ett øre. Jeg har prøvd å teste det ut uten å finne ut hvilket øre det er snakk om, før i går. Hun hater små, høye lyder som jeg i går spilte av i begge ørene hennes opptil flere ganger. I høyre øre brydde hun seg ikke overhodet, mens hun i det andre øret trakk til seg hodet med en gang og syns det var ekkelt (uten at jeg kom borti ørehår etc).

Så nå sitter jeg med litt spørsmål. Planen er jo å få en offisiell test på henne slik at det kan dokumenteres at hun er døv. Men er det nødvendig? Hun er jo en merlehund, og disse er jo mer utsatt for å bli født med slike problemer. Allikevel føler jeg ikke at jeg har noe brukt for et papir hvor det står at hunden min er døv på ett øre. Eller har jeg det? Vil jeg kunne sende dette ene tilfellet inn til raseklubben og få de til å bry seg? For man må helt til Sverige for å teste dette og jeg vet ikke om noen andre aussieeiere som har gjort det. Vil det da være noe vits? Jeg vil jo at folk skal bli oppmerksom på det, men jeg vet ikke hvor mye folk vil bry seg om et enkelttilfelle. Er hunden døv på begge ører hadde det nok blitt oppstyr, men det kan godt hende at det går flere aussier rundt der ute som også er døv på ett øre. Det tok tross alt 3 år før jeg oppdaget det :blink:

Oppdretter har selvsagt fått beskjed, og jeg er svært åpen om det (såklart).

Er slike hunder, som er født døv på ett øre, mer utsatt for å bli totalt døv? Er det stor sjanse for at også det andre øret får dårligere hørsel? Hun har jo ingen problemer med å høre meg, bare koordinere hvor lyden kommer fra. Men også det er bare et lite problem, siden hun alltid holder et øye med meg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det jeg ville gjort var faktisk å ringe NVH og høre om de har noen muligheter for å teste. Ikke minst da det brått kan vise seg at det evt finnes ett forskningsprosjekt e.l. som hunden evt kan være med på.

Og fått en attest på dette som registreres hos raseklubben (evt også rase klubben i sverige om linjene kommer via Sverige eller finnes der).

Veldig trist å høre, men sikkert også godt å vite når du har lurt på dette. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen dum idè, da ringer jeg de i morgen :) Hun har linjer fra Sverige, men tror ikke aussiene testes der. Skader uansett ikke å sende en mail til både norske og svenske raseklubben.

Det er ganske greit å endelig vite det, ja ;) Har spøkt med at hun bare er litt blond stakkar, men kanskje ikke så rart at hun alltid skakker på hodet av hver minste lille lyd :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå har jeg møtt Tia, og når jeg visste hva jeg så etter så var det tydelig at hun hadde hørselsdefekt. Herlig jente da :getlost: Litt "over the top" mosekosete for Stella, men ellers veldig herlig!

Det jeg tenkte på var at når man vet litt hvordan hunden kan oppføre seg ved hørselsdefekt kan man lettere evaluere hundene. Sikkert ikke mange som har merler som tenker over akkurat dette, men kanskje hvis raseklubbene tar tak i det kan de bli mer opplyst og selv kunne se etter tegn på sine hunder? Det er jo kanskje ikke så viktig, men siden det varierer på ulike hunder hvor sterk defekten er, kanskje man kan avle bevisst og minke styrken/hyppigheten av defekten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi :getlost:

Ja, nå som jeg er obs på det så ser jeg det hele tiden, og det forklarer egentlig ganske mye av oppførselen hennes. Som når Tia letet etter meg i mørket og jeg sier "HEI!" og hun er sikker på at jeg står sammen med resten av menneskene i motsatt retning av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Noen link eller adresse til hvor det forsøket er offentliggjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Genet for merle er det samme på dachs som på alle andre merlehunder. Nå har jeg bare skummet gjennom, og fant det ikke igjen, men da jeg undersøkte dette med merle for en tid siden fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen forskjell i frekvens av defekter på de ulike rasene. Skal se om jeg finner det igjen.

Motsatt burde nesten være tilfellet, da dachs kun er merle, de er ikke merle + hvitt. Både genet for merle OG genet for hvite tegninger kan gi hørselsedefekter, så aussier burde være dårligere stilt i så tilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...