Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål


Marianne&Bianca

Recommended Posts

- Er sheltien veldig selskapssyk og bjeffer når den er alene hjemme?

- Røyter sheltien mye? Er det lett å rydde vekk hår på gulv og møbler før eventuelt gjester kommer??

- Er den allergivennlig? Har en i familien med allergi, men hun reagerer ikke når hun hilser på andre hunder lenger siden vi har fått hund selv (tror det er derfor)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Er sheltien veldig selskapssyk og bjeffer når den er alene hjemme?

- Røyter sheltien mye? Er det lett å rydde vekk hår på gulv og møbler før eventuelt gjester kommer??

- Er den allergivennlig? Har en i familien med allergi, men hun reagerer ikke når hun hilser på andre hunder lenger siden vi har fått hund selv (tror det er derfor)..

Sheltien er selskapssyk, veldig glad i å være med folkene sine! Men de kan fint trenes til å være alene hjemme. Jeg tok det veldig gradvis da min var liten, og nå bjeffer han ikke når han er alene.

Røyting er det jo en del av, jeg har en hann som røyter ganske likt hele året. Kan nok være forskjellig for tisper. Men det fine er at hårene som regel samler seg i "tafser" på gulvet, som er veldig lett å bli kvitt :blink: Pass på å børste lite og ofte, så holder det seg normalt sett til et minimum på gulvet.

Allergivennlig vil jeg nok ikke si Sheltien er, men den har jo lang pels, så kanskje hudcellene (som er det mange faktisk reagerer på), sitter jo langt inne. Men sånt erfarer man jo selv, noen dyr reagerer man på, andre ikke..men Sheltien er ikke regnet som er "allergivennlig" rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De liker seg best når de får være sammen med "flokken" sin, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe problem å venne de til å være alene hjemme. Har ikke hatt noen problemer med mine der.

Jeg syns ikke de røyter særlig mye til å ha såpass med pels, men litt blir det jo, børster man regelmessig blir det mindre hår overalt. Og det som nå røytes av blir somregel fine hybelkaniner under soffan :blink: (Med andre ord enkelt å fjerne)

Allergi er fryktelig individuelt, så her må man nesten bare prøve seg frem, spiller liten rolle hva som nå kalles for allergivennlig.

men den lange pelsen er selvfølgelig et pluss for de som reagerer på hudavfall, det blir gjerne liggende inntil huden, godt gjemt under all pelsen, og man kommer dermed ikke så mye i kontakt med det som på en korthåret hund, men for de som reagerer på spytt osv spiller rase liten rolle.

Personlig har jeg god erfaring med sheltie og allergi(Er selv allergisk og har rasen i hus, og kjenner flere allergikere som ikke har reagert på gutta mine), men som sagt, det er individuelt, så man må bare prøve og se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...