Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie borte i Tromsø?


Gjest

Recommended Posts

Jeg og fattern var på fjellet en tur nå nettopp, og i det vi gikk ut av bilen kommer en rein kavende i dypsnøen (det har snødd nærmere 1 meter nysnø de siste dagene, når meg opp til lårene - parkeringsplassen ligger på fjellet). Etter reinen kommer en rød Australian Kelpie i ei helvetes fart ned av ei bratt fjellside, og flyr etter reinen. Tok med meg bikkja og gikk et stykke etter sporene i håp om å kanskje få hunden til å se oss og komme mot oss, i stedet for å følge etter reinen. Dessverre måtte de ha flydd over alle vidder, for vi så ikke noe mer til dem.

Hunden kom fra et fjellområde som er svært populært, men selve "stiene" er langt unna der hvor hunden kom fra (bratt fjellside - man går egentlig rundt fjellet). Kunne ikke se noen eiere...

Så Tromsøværinger, er det noen som savner Kelpien sin? Dette var oppe ved tunellen til Skulsfjorden, rett nedenfor Sørtinden. Hunden og reinsdyret løp nedover mot skulsfjorden.

Utrolig synd både for hund og reinsdyr, men aller mest eiere.... Det er svært svært dyp snø og kald vind. Reinsdyret så rimelig slitent ut... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det bor en på Sortland, men det blir for langt unna liksom, og den er svart.

Tispe eller hannhund? Det fins også mange Working Kelpie i det områder som brukes i rein driften. Eller kan det har vært en Lapsk Vallhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er i alle fall 4 kelpier her som blir trent aktivt.. Spørsmålet er hvor mange wk det er rundt om kring.

Wups, ja det er en brun hannhund med litt hvitt i bryste som heter Qui(s) og en brun tispe som heter Naska, Scoop også vet jeg ikke om flere brune. Om det er Scoop vil hun være lett gjennkjennelig ved å være liten og lett (unghund). Ett bilde av Scoop ett par mnd siden. Om det er Quis vil han være mye grovere.

Dogs4all101.jpg

Men så er det WK og noen Lapske som fort kan forveksles med AK. Om du vil ha navn på eierene så kan du få det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele gikk så raskt (og i så dyp snø) at jeg ikke kan si noe om kjønn. Men det var iallefall en hund veldig lik Scoop i farge, om enn litt lysere i fargen. Mulig den var litt kraftigere, er veldig veldig vanskelig å si nøyaktig siden det var avstand og mye snø mellom oss.

Håper inni meg at den har funnet trygt tilbake til eierene sine selv, men det var ikke uten videre opplagt fra området og "jaktinstinktet" den hunden viste.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...