Gå til innhold
Hundesonen.no

Får vondt av halsbåndet?


Recommended Posts

Skrevet

Blondie begynte for ca et halvt år siden å avsky halsbåndet. Hun ville ikke ta det på seg. Hun begynte å trekke seg unna, og når jeg holdt henne fysisk i ro vridde hun hodet unna og når jeg tok det rundt halsen løftet hun foten å skubbet det vekk. Når jeg får det foten vekk og skal feste det rundt halsen tar hun hodet ned og frem og hodet rister. Mamma begynte også rundt denne tiden å kjenne to klumper bak ørene hennes. Vi bestemte oss for å ta henne til dyrelegen for å finne ut hva som var galt.

Dyrelegen mente det kunne være noen kjertler eller noe (husker ikke helt hva hun sa) som var hovnet opp pga trykket til halsbåndet. Jeg skulle prøve å ta på henne halsbåndet for å vise reaksjonen forann henne, men da gjorde hun det ikke. Hun rådet oss dermed til å bruke sele på henne fremover. Dette har jeg gjort helt frem til nå, men for litt siden kjente jeg etter og fant fremdeles disse klumpene. Jeg prøvde halsbånd igjen på tur hinn dagen og hun driver fortsatt og ikke vil ha det på og rister når jeg først får det rundt henne. Men når båndet er på kan hun dra som bare det og viser ingentegn til smerter eller ubehag.

Jeg begynner å lure om hun faktisk har det vondt eller om hun bare gjør dette for å skape seg. Da vi var hos dyrelegen og skulle vise hva hun gjorde kunne det jo være at det var for mye spennende rundt henne til at hun gadd å gjøre det. Men jeg vet ikke helt. Hva tror dere?

Jeg prøvde å filme hva hun gjør når jeg tar på halsbåndet, men det var ikke så lett.

DSCN5964

(Unnskyld den kjeftende mamma'n min i bakgrunnen)

Skrevet

Blondien min er også noe av det samme.. Når jeg skal ha på henne båndet eller selen, så kryper hun sammen og skjelver og ser nesten mishandlet ut.. men med en gang det er på så bare rister hun seg og er klar for tur.... Hva det kommer av aner jeg ikke :wub::)

Skrevet

Kanksje de er noe med disse Blondie'ne :wub: De er sikkert litt blonde og tror halsbåndet er stooor tortur hver gang de møter på det skumle monsteret! Men så fort vi får det rundt de så er alt helt fint :) Nei, jeg vet heller ikke hva det er altså :S

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...