Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund


Perly

Recommended Posts

Hei

Trenger litt råd fra hundekjennere.

Vi er en familie på 4 som vurderer å få hund.

Rase har vi ikke diskutert, men vi er enige om at vi ønsker oss en stor hund (retriver str)

Vi er begge oppvokst med hund og eldste datter på 16 er meget hundevant.

Det som holder oss litt tilbake er at yngste jenta på 8 år er autist og har ADHD trekk.

Hun har et veldig ustabilt humør og hun bor 50% på institusjon.

Vi har katt, og katten har løst dette veldig fint med å gjemme seg litt unna når minsten er våken og dukker frem etter leggetid.

Katten er snill og tålmodig og har aldri frest, klort mot 8 åringen som stadig er etter henne enten for å klappe eller klaske litt....

En hund kan jo ikke gjemme seg unna på samme måte, og vi lurer jo veldig på om det er lurt av oss å få hund.

Er det noen av dere som kan gi oss noen råd?

Er det helt utopisk av oss å ansaffe hund eller kan det fungere?

Hilsen en famile som drømmer om hund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke vet hvordan det ville vært så kan jeg desverre ikke svare på det. Men hva med å ta kontakt med en hundeskole/hundesenter e.l. for svar ihnt til det?

Eventuellt ville jeg forhørt meg etter en meget sterk(miljø, sosialisert og den rekken der.) hund å låne, til å ha i hus, for å se hvordan 8-åringen takler det?

Ellers vil jeg si at jeg håper dere får til noe som passer dere o at andre kan gi ett bedre svar en meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er sikker på at alle barn og barn med autisme spesiellt har godt av å bo i hus med dyr. Det som er viktig blir jo å lære henne hvordan hun skal ha kontakt med hunden. Tren inn ønsket atferd (sitte stille, klappe medhårs, ikke følge etter når hunden går, etc) på trygge hunder, generaliser atferden til flere hunder, ulike steder etc. Få så besøk av hunder hjemme og tren der. En hund kan ikke forventes å gjemme seg hele dagen som en katt (som du skrev), men barn med autisme kan fint læres å omgås hunder. Hvis jeg visste hvor dere bodde, kunne jeg kanskje anbefalt noen dere kunne kontaktet for å få veiledning. Min bakgrunn er vernepleier og spesialpedagog. De siste årene har jeg jobbet (og jobber) som lærer i barneskolen i en gruppe for barn med autisme. Innlæring av ønsket atferd hos barn med spesielle behov er altså det jeg driver med til hverdags :D Nå ble dette litt fagsnakk, men det er nå engang sånn at barn med autisme må trene på ting som andre barn bare snapper opp, ikke sant. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt ingen ekspert, men vet at hunder i mange tilfeller brukes for terapi . Jeg er helt sikker på at jeg har hørt om hunder som blir brukt ved bipolaritet og autisme, i alle fall. Det er vel som regel veldig stødige, rolige hunder som brukes til det, regner jeg med, kanskje til og med spesialtrente i noen tilfeller. Oppdretteren vi fikk Nansen fra (Sissihøa) fortalte at forrige kull de hadde ga så rolige og trygge hunder at de hadde fått bestilling på nytt kull fra samme foreldre, slik at de kunne brukes som terapihunder. Nå driver de og planlegger nytt kull til sommeren, og de snakka om å gå for den "terapikombinasjonen" igjen, men det er ikke bestemt ennå. Sikkert lurt å gjøre som Ida sa, å kontakte noen for veiledning. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...