Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund


Perly

Recommended Posts

Hei

Trenger litt råd fra hundekjennere.

Vi er en familie på 4 som vurderer å få hund.

Rase har vi ikke diskutert, men vi er enige om at vi ønsker oss en stor hund (retriver str)

Vi er begge oppvokst med hund og eldste datter på 16 er meget hundevant.

Det som holder oss litt tilbake er at yngste jenta på 8 år er autist og har ADHD trekk.

Hun har et veldig ustabilt humør og hun bor 50% på institusjon.

Vi har katt, og katten har løst dette veldig fint med å gjemme seg litt unna når minsten er våken og dukker frem etter leggetid.

Katten er snill og tålmodig og har aldri frest, klort mot 8 åringen som stadig er etter henne enten for å klappe eller klaske litt....

En hund kan jo ikke gjemme seg unna på samme måte, og vi lurer jo veldig på om det er lurt av oss å få hund.

Er det noen av dere som kan gi oss noen råd?

Er det helt utopisk av oss å ansaffe hund eller kan det fungere?

Hilsen en famile som drømmer om hund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke vet hvordan det ville vært så kan jeg desverre ikke svare på det. Men hva med å ta kontakt med en hundeskole/hundesenter e.l. for svar ihnt til det?

Eventuellt ville jeg forhørt meg etter en meget sterk(miljø, sosialisert og den rekken der.) hund å låne, til å ha i hus, for å se hvordan 8-åringen takler det?

Ellers vil jeg si at jeg håper dere får til noe som passer dere o at andre kan gi ett bedre svar en meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er sikker på at alle barn og barn med autisme spesiellt har godt av å bo i hus med dyr. Det som er viktig blir jo å lære henne hvordan hun skal ha kontakt med hunden. Tren inn ønsket atferd (sitte stille, klappe medhårs, ikke følge etter når hunden går, etc) på trygge hunder, generaliser atferden til flere hunder, ulike steder etc. Få så besøk av hunder hjemme og tren der. En hund kan ikke forventes å gjemme seg hele dagen som en katt (som du skrev), men barn med autisme kan fint læres å omgås hunder. Hvis jeg visste hvor dere bodde, kunne jeg kanskje anbefalt noen dere kunne kontaktet for å få veiledning. Min bakgrunn er vernepleier og spesialpedagog. De siste årene har jeg jobbet (og jobber) som lærer i barneskolen i en gruppe for barn med autisme. Innlæring av ønsket atferd hos barn med spesielle behov er altså det jeg driver med til hverdags :D Nå ble dette litt fagsnakk, men det er nå engang sånn at barn med autisme må trene på ting som andre barn bare snapper opp, ikke sant. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt ingen ekspert, men vet at hunder i mange tilfeller brukes for terapi . Jeg er helt sikker på at jeg har hørt om hunder som blir brukt ved bipolaritet og autisme, i alle fall. Det er vel som regel veldig stødige, rolige hunder som brukes til det, regner jeg med, kanskje til og med spesialtrente i noen tilfeller. Oppdretteren vi fikk Nansen fra (Sissihøa) fortalte at forrige kull de hadde ga så rolige og trygge hunder at de hadde fått bestilling på nytt kull fra samme foreldre, slik at de kunne brukes som terapihunder. Nå driver de og planlegger nytt kull til sommeren, og de snakka om å gå for den "terapikombinasjonen" igjen, men det er ikke bestemt ennå. Sikkert lurt å gjøre som Ida sa, å kontakte noen for veiledning. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...