Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund


Perly

Recommended Posts

Hei

Trenger litt råd fra hundekjennere.

Vi er en familie på 4 som vurderer å få hund.

Rase har vi ikke diskutert, men vi er enige om at vi ønsker oss en stor hund (retriver str)

Vi er begge oppvokst med hund og eldste datter på 16 er meget hundevant.

Det som holder oss litt tilbake er at yngste jenta på 8 år er autist og har ADHD trekk.

Hun har et veldig ustabilt humør og hun bor 50% på institusjon.

Vi har katt, og katten har løst dette veldig fint med å gjemme seg litt unna når minsten er våken og dukker frem etter leggetid.

Katten er snill og tålmodig og har aldri frest, klort mot 8 åringen som stadig er etter henne enten for å klappe eller klaske litt....

En hund kan jo ikke gjemme seg unna på samme måte, og vi lurer jo veldig på om det er lurt av oss å få hund.

Er det noen av dere som kan gi oss noen råd?

Er det helt utopisk av oss å ansaffe hund eller kan det fungere?

Hilsen en famile som drømmer om hund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke vet hvordan det ville vært så kan jeg desverre ikke svare på det. Men hva med å ta kontakt med en hundeskole/hundesenter e.l. for svar ihnt til det?

Eventuellt ville jeg forhørt meg etter en meget sterk(miljø, sosialisert og den rekken der.) hund å låne, til å ha i hus, for å se hvordan 8-åringen takler det?

Ellers vil jeg si at jeg håper dere får til noe som passer dere o at andre kan gi ett bedre svar en meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er sikker på at alle barn og barn med autisme spesiellt har godt av å bo i hus med dyr. Det som er viktig blir jo å lære henne hvordan hun skal ha kontakt med hunden. Tren inn ønsket atferd (sitte stille, klappe medhårs, ikke følge etter når hunden går, etc) på trygge hunder, generaliser atferden til flere hunder, ulike steder etc. Få så besøk av hunder hjemme og tren der. En hund kan ikke forventes å gjemme seg hele dagen som en katt (som du skrev), men barn med autisme kan fint læres å omgås hunder. Hvis jeg visste hvor dere bodde, kunne jeg kanskje anbefalt noen dere kunne kontaktet for å få veiledning. Min bakgrunn er vernepleier og spesialpedagog. De siste årene har jeg jobbet (og jobber) som lærer i barneskolen i en gruppe for barn med autisme. Innlæring av ønsket atferd hos barn med spesielle behov er altså det jeg driver med til hverdags :D Nå ble dette litt fagsnakk, men det er nå engang sånn at barn med autisme må trene på ting som andre barn bare snapper opp, ikke sant. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt ingen ekspert, men vet at hunder i mange tilfeller brukes for terapi . Jeg er helt sikker på at jeg har hørt om hunder som blir brukt ved bipolaritet og autisme, i alle fall. Det er vel som regel veldig stødige, rolige hunder som brukes til det, regner jeg med, kanskje til og med spesialtrente i noen tilfeller. Oppdretteren vi fikk Nansen fra (Sissihøa) fortalte at forrige kull de hadde ga så rolige og trygge hunder at de hadde fått bestilling på nytt kull fra samme foreldre, slik at de kunne brukes som terapihunder. Nå driver de og planlegger nytt kull til sommeren, og de snakka om å gå for den "terapikombinasjonen" igjen, men det er ikke bestemt ennå. Sikkert lurt å gjøre som Ida sa, å kontakte noen for veiledning. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...