Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

:whistle: Kjenner meg igjen! Her er det hundehår i maten, i senga, på alt jeg eier og har av klær, i cola'n, i bilen, i potetgullposen, blant posten, i skoleveska og pcveska, i vinduskarmen (som er ca 1,7m over gulvet), inni cd og dvd-cover osv osv. Kunne fortsatt i en evighet. Selv de få gangene jeg spiser ute finner jeg bikkjehår i maten. :D

Men som noen nevnte her tidligere. Det verste er ikke at jeg finner hår overalt, men at jeg ikke lenger bryr meg om det... :whistle:

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er nå litt over to måneder siden Amigo forlot oss, og vi finner stadig pels overalt. Han røytet til og med aske fra asken sin, han. :whistle:

For noe sånt som 2,5 år siden døde kjære fine superdupre Kacique, og han røyta en god del...i jula dro jeg hjem for å feire med familien, og hjalp til med julevasken som bl.a. innebar å riste litt på sofaputene og støvsuge under dem. Kaciquehår! :whistle: Jeg hadde nesten ikke hjerte til å støvsuge det vekk. Det lukter så veldig Kacique, og da syns jeg egentlig røyting (sånn retrospektivt) i grunnen er helt ok!

Skrevet

Lille valpis røyter ikke ennå. Men vi har jo 4 langhårskatter som gjør det. Og det er hår OVERALT! Kanskje litt for personlig det jeg sier nå, men altså, det er ikke koselig å finne kattehår i trusa altså(som er brukt) :whistle:

Og lager vi mat til noen, så er kattehår bare litt ekstra "touch", det bare følger med uansett hva vi gjør. Kattehår er såpass lett vettu, så flyr overalt.

*gleder seg til svarte belgerhår i den værste røyteperioden*.... :D

Jeg har ikke hatt i verste røytingen enda, men kjenner jeg gruer meg allerede til neste gang :P Colliepels synes ikke så godt som svartingpels :D

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :P Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

:whistle:

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :lol: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :D Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :P Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :P Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi :lol:

Kjenner såååååå til det

Jeg kjenner jeg er litt glad for at kjæresten er i kina akkurat nå, når ny hund kom i hus og hun har hatt valper og røyter noooe :aww: Tenker at jeg tar det litt sakte med han så han blir sakte men sikkert omvendt til å bli vandt til det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...