Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


Lappe_Embla

Recommended Posts

For litt over en uke side tok jeg over den nesten 2 år gamle hunden til stemora til samboeren min. Dette er en hund jeg har kjent siden den var valp, en nydelig liten blanding av schæfer/labrador, underdanig, lærevillig og ikke annet enn ekstremt glad til alle døgnets tider.

Hun er godt trent på de fleste måter, og hun tar ting veldig fort, men vi har et par småproblemer med henne, pluss et ekstremt problem. Nå er jeg klar over at hun fortsatt vender seg til at dette er "hjemme", men jeg vil gjerne spørre om litt råd og tips siden jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Altså, før hun kom til oss var hun vandt til å være alene hjemme, hun sov på gangen med bare litt lyd til vi var borte og hun ikke kunne høre oss mer (dette er bekreftet av naboer).

Når hun kom til meg kjøpte jeg et bur til henne, et slikt vanlig nr 4 bur mener jeg det kalles, der ligger hun etter tur og om natta (da med døra lukket). Hun er blitt ganske glad i buret og plassen hennes så det har gått mer strykende enn vi kunne forventet.

Men dette er da bare når vi er hjemme. Når vi drar bryter, og ja, ******* bryter løs. Det er bjeffing nærmest uten stopp, og ikke en vanlig bjeffing men denne paniske bjeffingen (Det er veldig mye schæfer i henne så det er den typiske schæfer bjeffinga når hun leker osv).

Vi har ikke noe rituale når vi drar, det er bare å kle på oss mens hunden ligger pent på gulvet, så ta henne inn i buret og drar, ikke noe prat ingenting. Så fort vi er ute starter panikken, og når vi går inn igjen (vi har pr dags dato aldri reist, bare stått utenfor til hun har et opphold i bjeffinga så gått inn) da er buret flyttet på seg og hun er helt vill. Det er ikke noe alternativ å ha henne ute av buret da vi bor i leie leilighet. Kan nevne at jeg har prøvd å la både radio og tv stå på, til ingen nytte, hun har også fått en god tur før vi drar så alt det nødvendige er gjort.

Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?

Dette er desverre så ille at jeg og samboer har avtalt etter vi har prøvd alt (og da er det alt) så må vi gi henne bort, noe som ikke vil være heldig siden hun allerede har blitt flyttet litt på, men når jeg begynner å jobbe igjen krever det at hun kan være hjemme alene en 4 timers tid. Hun er verdens snilleste hund på alle måter, og jeg vet hun kan være alene hjemme, men etter hun kom hjem til oss etter det som skjedde i familien hennes så... ja dere skjønner.

(Jeg beklager et veldig rotete innlegg, jeg er bare veldig frustrert og lei meg nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun blir redd i bur alene - ser du skriver det ikke er noe alternativ å la henne være løs i leiligheten - men har dere mulighet til å begrense området ellers da og droppe buret?

Jeg har vurdert gangen, det eneste er at jeg er veldig redd for at hun skal skrape på dører/vegger mens hun er alene... Hun er her litt på nåde av huseier :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun kom til meg kjøpte jeg et bur til henne, et slikt vanlig nr 4 bur mener jeg det kalles, der ligger hun etter tur og om natta (da med døra lukket). Hun er blitt ganske glad i buret og plassen hennes så det har gått mer strykende enn vi kunne forventet.

Men dette er da bare når vi er hjemme. Når vi drar bryter, og ja, ******* bryter løs. Det er bjeffing nærmest uten stopp, og ikke en vanlig bjeffing men denne paniske bjeffingen (Det er veldig mye schæfer i henne så det er den typiske schæfer bjeffinga når hun leker osv).

Vi har ikke noe rituale når vi drar, det er bare å kle på oss mens hunden ligger pent på gulvet, så ta henne inn i buret og drar, ikke noe prat ingenting. Så fort vi er ute starter panikken, og når vi går inn igjen (vi har pr dags dato aldri reist, bare stått utenfor til hun har et opphold i bjeffinga så gått inn) da er buret flyttet på seg og hun er helt vill. Det er ikke noe alternativ å ha henne ute av buret da vi bor i leie leilighet. Kan nevne at jeg har prøvd å la både radio og tv stå på, til ingen nytte, hun har også fått en god tur før vi drar så alt det nødvendige er gjort.

Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?

Dette skrev du. Det blir ettersom jeg forstår total passivisering i bur både natt og dag. Det er ikke noe rart hun får panikk. Nytt hjem, nye rutiner og ingen mulighet til å finne sin egen yndlingsplass når hun er alene, engang. Mine hunder har aldri skrapt på vegger eller dører. Gi nå hunden en sjanse. Dessuten burde dere venne henne gradvis til å være alene, fordi dette jo er en ny setting for henne. Er bur det eneste dere har å tilby henne, vil jeg anbefale dere å gi henne til noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, før hun kom til oss var hun vandt til å være alene hjemme, hun sov på gangen med bare litt lyd til vi var borte og hun ikke kunne høre oss mer (dette er bekreftet av naboer).

Hvis hun bare sov før når hun var hjemme alene løs, hvorfor skal dere da plutselig nå på død og liv stappe henne i bur for sikkerhets skyld?

Og hvorfor bur på natta og etter tur hvis hunden i 2år har klart seg fint uten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hun hatt seperasjonsangst kunne ikke stemoren til samboeren din hatt henne løs flere timer om dagen uten at hun hadde ødelagt det det hun fikk tak i og lagd mye lyd.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du skal bruke bur på henne når hun er vant til å gå løs og dette går helt fint. Dersom du absolutt skal bruke bur må du tilvenne henne å være alene i dette også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er ganske vanlig at hunder som omplasseres kan få sep.angst.

Så man skal ikke ta det som en selvfølge at de kan være alene i et nytt hjem, selv om de kunne det hos forrige eier. Man må rett og slett begynne på nytt med noen hunder, dvs lære dem at de at er ok å bli forlatt i nytt hus også.

Har selv hatt en omplasseringshund som utvilket sep.angst fordi da jeg flyttet i ny leilighet. Hun var akkurat blitt trygg i den jeg bodde i da jeg overtok henne, også flyttet jeg. Det ble for mye på kort tid av nye ting, og trygheten forsvant igjen. Jeg brukte da en tid på å trene dette gradvis, så gikk det over igjen.

Er forøvrig enig med det andre over her, dette kan skyldea at hunden får klaus i bur fordi den ikke er vant til det, og at den ville roet seg fortere om den var løs i leiligheten/evnt avgrenset område, så hadde jo vært greit å prøve dette da..

Jeg ville tatt kontakt med en atferdskonsulent (Manimal, Fjellanger ol) for å få en utredning, og et program for å trene dette bort.

Det lønner seg ofte å være nøye nå i starten, slik at dere får et lykkelig hundehold de neste 10 årene:) Selv om det krever en del planleggig og tålmodighet:)

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...