Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2..eller 3..eller 4..


Whippsy

Recommended Posts

Hey hey ;)

Lurer på en ting ang. Whippets. Hvordan er det å skaffe seg en til? Jeg har en hannhund fra før av (nå 7mnd) Det er jo ofte sånn at for å unngå en del bråk bør det være 2 år eller mer mellom hundene om man skal ha fler. Men, så kommer spørsmålet mitt, er det slik for Whippeter og? Ikke at de er noen ant enn hunder dem også, men Whippet generelt trives jo veldig godt sammen med sine egne og knoppskyting er jo et velkjent fenomen på denne rasen.

Jeg går nemlig rundt å veier litt for og i mot om jeg skal øke familien med hund nr 2 :P

Hadde jeg fremdeles hatt husky og dobermanns, så hadde det holdt med en :P

Men denne Whippeten.. *sukk* :)

Er dem annerledes å ha flere av en andre raser?

Også lurer jeg på om det finnes bøker som er skrevet om denne rasen :P Kunne godt tenkt meg en bok fremfor å bare lese på nett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil ikke være noe problem å skaffe seg en til nå:) Det eneste er at det kan bli mye leking og "herjing" men bortsett fra det så har de godt av å være to stk sammen:)Jeg har en bok om whippet som heter "wehippet" av Juliette Cunliffe:) Den er veldig bra og beskriver rasen godt, men den er på engelsk da:) Milojenta mi er nå 3 mnd gammel og oppdretteren har igjen 5 stk;) *hint*:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarte ikke la være å poste denne "advarselen"

undegalskap !

Som vi alle vet er hundegalskap en svært alvorlig sykdom. Det ikke alle vet er at den kan opptre i forskjellige former. For å hjelpe deg til å se hvor hardt angrepet du er, har vi prøvd å skrive ned de symptomene som opptrer i de forskjellige faser av sykdommen.

Inklubasjonstid

Kan vare fra noen dager og opp til flere år. Ønsket om å få seg en hund, er den måten du merker at du har fått smitten i deg.

Sykdommens utbrudd

Du skaffer deg en hund. Du går på dresurkurs, går oftere på tur enn før, blir glad når du ser en hund, og kommer ofte i prat med hundefolk. Dette er sykdommens mildeste form, og for noen utvikler ikke sykdommen seg mer resten av livet.

Sykdommen utvikler seg

For de fleste så skjer dette snikende. Et ønske om en hund til virker så uskyldig, men se opp, dette er det vanligste symptom på at sykdommen ikke står stille, men er i utvikling. Andre symptomer i denne fase er bl.annet at du begynner å ta med hunden din på en og annen utstilling "bare for moro skyld". Klare du å stoppe på dette stadiet, med en eller to hunder, og kanskje en utstilling eller to i året, så kan faktisk sykdommen holdes i sjakk i flere år, ja til og med resten av livet. Vær oppmerksom på at i denne fasen må du hele tiden være på vakt, for om hundegalskapen skulle begynne å utvikle seg videre, så kan den ta svært alvorlige former.

Sykdommen begynner å bli alvorlig

Når hund nummer tre er i hus har du plassert et punkt i sykdommens utvikling som begynner å bli alvorlig. Her er det flere alvorlige symptomer som dukker opp ; hagen blir til hundegård, du anskaffer deg diverse kjøredoninger, pulker og bur fyller opp garasjen så du ikke får plass til bilen, og du reagerer ikke lenger når hannhunden løfter på benet og tisser på hjulet. Utstillingshysteriet brer seg, og du har aldri tid til å treffe gamle venner lenger fordi du alltid skal på utstilling i helgene, på jakt etter det siste certet. Hele ditt sosiale liv begrenser seg til å diskutere kritikker på utstilling og å delta på klubbens samlinger. I tillegg har du begynt å drømme om å bli oppdretter av rasen, og du har problemer med å snakke om annet enn hund når du treffer andre. Kjenner du deg igjen ? Du er alvorlig angrepet !

Sykdommen blir svært alvorlig

Symptomene bli verre og verre ; Antall hunder betyr ikke noe lenger. En fra eller til spiller ingen rolle lenger for du merker ikke forskjellen. Du må bytte bil eller kjøpe henger, for å få med deg alle hundene når du skal ut med dem. Om du ikke har gjort det allerede, så begynner du å tenke på å flytte, slik at du kommer langt unna folk. Alle tilgjengelige penger går med til hundefòr, utstillinger og diverse hundeutstyr. Dette er den siste fasen du kan regne med å ha en viss kontroll med tingenes utvikling. Lar du sykdommen utvikle seg videre, kan det ha svært alvorlige følger.

Sykdommen nærmer seg sin siste fase

Du har sagt opp jobben og flyttet på et småbruk ute i bushen ,hvor du livnærer deg på salg av hundefor, salg av hundeutstyr og som oppdretter. Din øvrige tid går med til å plukke møkk, fore og trene bikkjer. Du har kommet til det punkt at du synes det lukter godt i hundegården og du skjøner ikke hvorfor folk rynker på nesen når de tar en tur i hundegården din. All din tid og alle dine penger går med til hundeholdet. Er du på dette stadiet, er det ikke mye håp for deg lenger - det kan bare gå en vei.

Sykdommens siste fase

Du har begynt å bo i hundegården for å få bedre kontakt med hundene, og føler deg mer og mer som en hund. Du må lære ungene dine hundespråk for at de skal kunne være i stand til å kommunisere med deg og du oppdrar dem etter hundepsykologiske prinsipper. Du har sluttet å lage middag til familien, du forer med hundefor fordi du ikke har råd til annet og fordi du mener det er det beste for dem. Dessuten smaker det godt også. Når folk kommer inn på eiendommen din, bjeffer du mot dem for å varsle resen av flokken om inntrengere. Dersom du har det slik, så er du i sykdommens siste fase og ditt eneste håp er innleggelse på en psykiatrisk langtidsplass. NB ! Pass på å komme på en avdeling hvor de ikke bruker hunder i behandlingen for å roe pasientens nerver.

Dette innlegget skildrer hundegalskapens generelle tilstander, enhver likhet med virkelige personer er en tilfeldighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...