Hund nr. 2..eller 3..eller 4..

[Whippsy]

Hey hey

Lurer på en ting ang. Whippets. Hvordan er det å skaffe seg en til? Jeg har en hannhund fra før av (nå 7mnd) Det er jo ofte sånn at for å unngå en del bråk bør det være 2 år eller mer mellom hundene om man skal ha fler. Men, så kommer spørsmålet mitt, er det slik for Whippeter og? Ikke at de er noen ant enn hunder dem også, men Whippet generelt trives jo veldig godt sammen med sine egne og knoppskyting er jo et velkjent fenomen på denne rasen.

Jeg går nemlig rundt å veier litt for og i mot om jeg skal øke familien med hund nr 2

Hadde jeg fremdeles hatt husky og dobermanns, så hadde det holdt med en

Men denne Whippeten.. *sukk*

Er dem annerledes å ha flere av en andre raser?

Også lurer jeg på om det finnes bøker som er skrevet om denne rasen Kunne godt tenkt meg en bok fremfor å bare lese på nett

[wenche89]

Det vil ikke være noe problem å skaffe seg en til nå Det eneste er at det kan bli mye leking og "herjing" men bortsett fra det så har de godt av å være to stk sammen:)Jeg har en bok om whippet som heter "wehippet" av Juliette Cunliffe:) Den er veldig bra og beskriver rasen godt, men den er på engelsk da:) Milojenta mi er nå 3 mnd gammel og oppdretteren har igjen 5 stk;) *hint*

[bea]

Klarte ikke la være å poste denne "advarselen"

undegalskap !

Som vi alle vet er hundegalskap en svært alvorlig sykdom. Det ikke alle vet er at den kan opptre i forskjellige former. For å hjelpe deg til å se hvor hardt angrepet du er, har vi prøvd å skrive ned de symptomene som opptrer i de forskjellige faser av sykdommen.

Inklubasjonstid

Kan vare fra noen dager og opp til flere år. Ønsket om å få seg en hund, er den måten du merker at du har fått smitten i deg.

Sykdommens utbrudd

Du skaffer deg en hund. Du går på dresurkurs, går oftere på tur enn før, blir glad når du ser en hund, og kommer ofte i prat med hundefolk. Dette er sykdommens mildeste form, og for noen utvikler ikke sykdommen seg mer resten av livet.

Sykdommen utvikler seg

For de fleste så skjer dette snikende. Et ønske om en hund til virker så uskyldig, men se opp, dette er det vanligste symptom på at sykdommen ikke står stille, men er i utvikling. Andre symptomer i denne fase er bl.annet at du begynner å ta med hunden din på en og annen utstilling "bare for moro skyld". Klare du å stoppe på dette stadiet, med en eller to hunder, og kanskje en utstilling eller to i året, så kan faktisk sykdommen holdes i sjakk i flere år, ja til og med resten av livet. Vær oppmerksom på at i denne fasen må du hele tiden være på vakt, for om hundegalskapen skulle begynne å utvikle seg videre, så kan den ta svært alvorlige former.

Sykdommen begynner å bli alvorlig

Når hund nummer tre er i hus har du plassert et punkt i sykdommens utvikling som begynner å bli alvorlig. Her er det flere alvorlige symptomer som dukker opp ; hagen blir til hundegård, du anskaffer deg diverse kjøredoninger, pulker og bur fyller opp garasjen så du ikke får plass til bilen, og du reagerer ikke lenger når hannhunden løfter på benet og tisser på hjulet. Utstillingshysteriet brer seg, og du har aldri tid til å treffe gamle venner lenger fordi du alltid skal på utstilling i helgene, på jakt etter det siste certet. Hele ditt sosiale liv begrenser seg til å diskutere kritikker på utstilling og å delta på klubbens samlinger. I tillegg har du begynt å drømme om å bli oppdretter av rasen, og du har problemer med å snakke om annet enn hund når du treffer andre. Kjenner du deg igjen ? Du er alvorlig angrepet !

Sykdommen blir svært alvorlig

Symptomene bli verre og verre ; Antall hunder betyr ikke noe lenger. En fra eller til spiller ingen rolle lenger for du merker ikke forskjellen. Du må bytte bil eller kjøpe henger, for å få med deg alle hundene når du skal ut med dem. Om du ikke har gjort det allerede, så begynner du å tenke på å flytte, slik at du kommer langt unna folk. Alle tilgjengelige penger går med til hundefòr, utstillinger og diverse hundeutstyr. Dette er den siste fasen du kan regne med å ha en viss kontroll med tingenes utvikling. Lar du sykdommen utvikle seg videre, kan det ha svært alvorlige følger.

Sykdommen nærmer seg sin siste fase

Du har sagt opp jobben og flyttet på et småbruk ute i bushen ,hvor du livnærer deg på salg av hundefor, salg av hundeutstyr og som oppdretter. Din øvrige tid går med til å plukke møkk, fore og trene bikkjer. Du har kommet til det punkt at du synes det lukter godt i hundegården og du skjøner ikke hvorfor folk rynker på nesen når de tar en tur i hundegården din. All din tid og alle dine penger går med til hundeholdet. Er du på dette stadiet, er det ikke mye håp for deg lenger - det kan bare gå en vei.

Sykdommens siste fase

Du har begynt å bo i hundegården for å få bedre kontakt med hundene, og føler deg mer og mer som en hund. Du må lære ungene dine hundespråk for at de skal kunne være i stand til å kommunisere med deg og du oppdrar dem etter hundepsykologiske prinsipper. Du har sluttet å lage middag til familien, du forer med hundefor fordi du ikke har råd til annet og fordi du mener det er det beste for dem. Dessuten smaker det godt også. Når folk kommer inn på eiendommen din, bjeffer du mot dem for å varsle resen av flokken om inntrengere. Dersom du har det slik, så er du i sykdommens siste fase og ditt eneste håp er innleggelse på en psykiatrisk langtidsplass. NB ! Pass på å komme på en avdeling hvor de ikke bruker hunder i behandlingen for å roe pasientens nerver.

Dette innlegget skildrer hundegalskapens generelle tilstander, enhver likhet med virkelige personer er en tilfeldighet.