Gå til innhold
Hundesonen.no

Fly Oslo-Helsinki


Mailin

Recommended Posts

Jeg vet noen (Jaktlykke?) slet med flytransport fra Oslo til Helsinki i sommer. Hvordan ordnet det seg? Ble det fly?

Jeg skal med Lira til Helsinki i mai og fikk akkurat vite fra sas/blue1 (etter bestillt flybillett og søknad om å ha med hund) at de ikke tar med hunder på den strekka i det hele tatt, uansett flytype. Jeg ble tilbudt en reise via Amsterdam, men det orker jeg ikke, må vente ganske lenge i Amsterdam og jeg får ikke sett Lir der i det hele tatt. Dessuten kostet det temmelig mye mer.

Finnair skal ha 6000kr for hunden t/r, pluss min egen flybillett, og det har jeg ikke råd til.

Jeg kan selvfølgelig kjøre ned fra Tromsø, evt kjøre til nærmeste og mest "brukbare" togstasjon, men skulle helst ha flydd for å slippe en laaang reise.

Noen som har reist strekninga og har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekket om det går noen båter til Helsinki? Fra eks Stockholm. Om det gjør det, så er det en grei togtur fra Oslo til Stockholm (bare man kommer ut av Norge som vanlig), og det er lett å busse med hund i Sverige om du må ta buss til fergekai.

Så er det jo bare å ta fly til Oslo da. :) Her har du jo både seng og sjåfør. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske at Jaktlykke endte med båt.

Det går båt fra Stockholm til blant annet Helsinki, vi tok båt til Turku i desember fordi båten til Helsinki var full - Turku er en times kjøring fra Helsinki. Jeg antar båtene er rimelig like og at selskapet har like regler på begge rutene, og det var i hvert fall problemfritt å ha med hund på de båtene. Du betaler et lite tillegg og må ha lugar hvor det er lov med hund. Litt trang lugar når det er mange hunder, men... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du ikke lyst til å kjøre en gang til :) Syns du kunne tatt en litt lengre kjøretur og kommet innom meg jeg :)

Edit: Sånn litt mer sansynlig. Bil til Rovaniemi og tog derfra til Helsinki. Tar litt tid, men nattoget er behagelig og du slipper å kjøre selv. Det skal vissnok gå an å ta med bilen på toget også, men det har jeg ikke prøvd selv, og det koster sikkert litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av selskaper som reiser mellom Sverige og Finland så har du Viking Line og Tallink/Silja Line.

Reiser du mellom Stockholm og Helsingfors med nattbåten er det avreise rundt 17 og man er fremme rundt 9-10 lokal tid. Til Turku/Åbo er det avreise rundt 20-21 og da er man fremme rundt 7-8 og derifra er det en 2 timer å kjøre til Helsinfors. Mulig det er mindre nå, syntes jeg hørte rykter om en ny vei. Med dagbåten har jeg faktisk aldri reist, men flere av mine slektninger har gjort og synes det er ganske årleit. Billigere er det også.

Jeg har reist mye med begge selskaper og hvis det skulle bli aktuelt med båt ville jeg anbefale Viking. Jeg har riktignok ikke reist med hund (det har dog mine foreldre gjort, for lenge siden da det ikke var noen regler på det), men vi har alltid opplevd mye bedre service hos Viking. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk også tilbud om å fly via Sthml, etter å ha bestilt blue1. Og jeg nevnte faktisk i telefonen at jeg hadde retriever, en anelse naivt å tro jeg kunne ha den i kabinen kanskje?

Vi ednte uansett med båt fra sthml til helsinki (vikingline) flott med hund. Kunne ha den med så å si overalt så lenge du satt ut mot gangen på spisestedene. Lugarene er små, men du sitte jo ikke der så mye akkurat.Bestill tidlig rabatt eller i siste liten billetter er ikke så ille pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...