Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløyvet klo..


Marita_H

Recommended Posts

Skrevet

En av hundene mine har revet opp en klo, dvs kløyvet den helt i to. Den ble tapet sammen, og hun får rimadyl, rensing mm. Nå har hun altså klart å miste den "øverste" delen av kloen.

Hva gjør man da? Er bare "kjøtt" der, men er på en måte tørt likevel..

Hun har gått med skjerm på de siste dagene, men klarer å slikke likevel litt (smarte jævel), men nå blir det jo enda viktigere å holde henne unna slikt, da "såret" er helt åpent, antar jeg..

Vil helst slippe å fjerne hele kloa, men er det mulig å bare la det være slik til det gror? Hvor vondt kan det være å gå med den slik åpen om hun komme anni noe? Hun er en slik som ikke blinker om man syr henne uten bedøvelse, så jeg er redd for at hun bare ikke viser hvor vondt det er..

Har hatt hunder som har klæyvet klør før, men de har bare grodd sammen kjapt med et plaser rundt..

mvh marita-hønemor

Skrevet

Dette skjedde med tanten min ifjor Påske. Dette løste hun rett og slett med lim under kloen og sytråd tvinnet rundt tett i tett rundt kloen. Da kommer det også litt lim på tråden og det sitter som støpt!

Nå kan det jo sies at vi ikke fikk testet det ordentlig, da denne hunden skjønte at han ikke måtte prike :)

Skrevet

Har hatt hund med klokapselløsing, og det veterinær anbefalte i tillegg til rensing 2.ggr daglig og evt. antibiotika & smertestillende var å ha på en vanlig, ren bomullssokk innendørs slik at det ikke kom mye smuss og slikt til. Teip den fast med kirurgteip (den litt papiraktige) e.l., og skift sokk hver gang du har renset,- eller dersom den har blitt våt. Kloa skal selvfølgelig være tørr til enhver tid, så ha på potesokk,(evt med plastpose under hvis det er vått) utendørs. Slikking er strengt forbudt! Følg nøye med om det blir rødt og hovent eller danner seg puss. Grunnen til at bomullssokker var så bra, var det faktum at den slipper luft til såret.

Skrevet

Potesokk/sokk funker så lenge jeg er i nærheten..litt tid alene (også med skjem) pg vips; er den i tusen små biter...

Er jeg i samme rom slikker hun ikke, og hører på nei om så mye som tenker på det..

Ang.teiping er det jo ikke noe å tape sammen lenger, da den øvre delen er av. Kloa (det som er igjen av den) er så kort at den ikke er anni gulvet, så hun er ikke halt eller noe.

Lurer litt på hva som skjer fremover, vokser nedre del, også kommer en øvre del etterhvert, og ettter lang tid er de "like lange" (etter klipping av nedre del da) og man får en vanlig klo? Herdes den delen som nå er "blottet" etterhvert slik at den blir mindre mottakelig for infeksjoner etterhvert?

Ser jo for meg at det tar lang tid for en klo å vokse ut igjen, så hun blir jo gående med en åpen del ganske lenge...

Men skal holde det rent og tørt hvertfall, og snakke litt mer med vet. hva de tror etter den ene delen datt av...greit å høre erfaringer fra andre:)

mvh Marita

Skrevet

Teipen jeg snakket om skulle være rundt sokken, men jeg skjønner at det er et problem å få hunden til å beholde den på allikevel :)

Jeg vet ikke om jeg har forstått deg rett når jeg får inntrykk av at en del av kloa står igjen? I så fall tror jeg at jeg ville hørt med veterinær om det ikke vil være best å fjerne den gjenstående delen. Dette vet jeg ikke, men det er i alle fall hva jeg ville gjort.

Det som vil skje framover, dersom alt går som det skal, er at det legger seg en slags hinne over den blottede delen av kloa. Den vil tykne og herdes over tid, men jeg er redd det ikke skjer over natta. Det er noen år siden jeg hadde dette som en del av hverdagen, men jeg mener det gjerne gikk en måned, om ikke mer, før kloa var som før. Dette varierer sikkert, og det er selvfølgelig viktigst å følge med inntil den blottede delen av kloa har fått litt beskyttelse. Lykke til!

Skrevet

Teipen jeg snakket om skulle være rundt sokken, men jeg skjønner at det er et problem å få hunden til å beholde den på allikevel :)

Jeg vet ikke om jeg har forstått deg rett når jeg får inntrykk av at en del av kloa står igjen? I så fall tror jeg at jeg ville hørt med veterinær om det ikke vil være best å fjerne den gjenstående delen. Dette vet jeg ikke, men det er i alle fall hva jeg ville gjort.

Det som vil skje framover, dersom alt går som det skal, er at det legger seg en slags hinne over den blottede delen av kloa. Den vil tykne og herdes over tid, men jeg er redd det ikke skjer over natta. Det er noen år siden jeg hadde dette som en del av hverdagen, men jeg mener det gjerne gikk en måned, om ikke mer, før kloa var som før. Dette varierer sikkert, og det er selvfølgelig viktigst å følge med inntil den blottede delen av kloa har fått litt beskyttelse. Lykke til!

he,he litt treg jeg da..Ja, pleier å tape sokken rundt foten med gaffa-tape..den er ofte igjen på foten til frøken Mathilde, det er bare at resten av sokken som er laget småbiter av..

Ja, det er som du tror: Hun kløyvet den helt inn til tåen, også var den tapet sammen noen dager. I dag var den øvre delen plutselig borte. Det som er igjen er den største, nedre delen, det er liksom bare lokket som ble borte. Det har dannet seg en "hinne" over det som er oppå kloa..så det blir nok som du sier å ta en stund før der vokser ut. Heldivis har Mathilde ganske rask klovekst forhold en del andre hunder, så håper det er til min fordel for en gangs skyld :P

Dette stuntet klarte hun da hun fant ut at de var en røyskatt under huset til naboen, og hun syns det var helt natulig å prøve å grave seg gjennom en haug med metallplater for å gå etter den inn..hun brakk 5 klør rett av og kløyvet den ene..Fantastisk hund :):)

Får høre med dem i morgen, skal helt sikkert innom med noen av de andre "stuntmannhundene" mine likevel,ha,ha..

Takk for svar:)

Skrevet

Gaffa, ja. Papirteip holder vel kanskje ikke for en dobermann :) Høres jo ut som kloa allerede er i ferd med å ordne seg, så får du bare konferere med de som vet bedre.

Målrettet Mathilde, da. Og så ble det jo litt færre klør å klippe for deg denne gangen, så litt hjelpsom er hun også?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...