Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar/matforsvar


Artemis

Recommended Posts

Jeg passer en valp på 5-6 mnd, og synes at denne til tider har et litt voldsomt forsvar av ting, og især mat. Det er altså ikke min hund, men jeg tenker at det kan være greit å evt. gi eierne noen tips så de er obs på dette.

Det er jo normalt at hunder har et visst forsvar av mat seg imellom, men jeg synes at det er litt mye fra denne valpen. F.eks. min hund(som er 4 år gammel) og valpen står og spiser, hver sin skål, hvert sitt rom, men åpen dør. Valpen går inn til den andre hunden, og vil ha mat. Min hund gir fra seg et lite knurr, men valpen enser det ikke, og prøver seg likevel. Min hund knurrer mer høylytt, og valpen knurrer tilbake. Ender med at valpen bjeffer og knurrer ganske intensivt, før den omsider gir seg fordi hunden min ikke viker fra skålen(men jeg tror neimen ikke at han var langt fra å gjøre det!). Jeg leder valpen tilbake til sin skål, og lukker døren.

Ellers så skulle jeg plukke opp noe mat fra gulvet(våtfôr, grisete, skulle bare hive det opp i skålen), hvorpå valpen knurrer og glefser etter hånden min. Ikke noe voldsomt, men nok til at det kom noen bloddråper fra den ene fingeren min. Hunden min var tilstede i rommet, men ikke i nærheten av maten.

Da vi var ute på tur og i lek med andre hunder, så ble det kamp om en pinne. Det var ingen stor hendelse, men det var bare så tydelig at valpen var veldig eiesyk(knurring, tippet litt over fra bar lek++), og ikke hadde særlig respekt for de eldre hundene den lekte med. Den skulle på død og liv ha den pinnen.

Jeg har nå unngått konfrontasjoner når det gjelder mat siden, men må innrømme at jeg ble litt betenkt bla. pga hundens unge alder, og ser for meg at dette kanskje kan utarte seg senere. På andre områder er valpen bare snill, veloppdragen og grei :frantics:

Noen som har noen tanker om dette? Gode råd angående ressursforsvar, især matforsvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi forer hundene forer vi de alle sammen i samme rom å på likt, den som spiser opp sin mat først blir bedt om å gå ut av kjøkkenet, andre mann som er ferdig må også gå ut, dette gjelder for alle. Dersom en av hundene forlater sin skål, får ingen av de andre hundene LOV Å RØRE den skålen! Skålen settes bort med en gang, spis opp eller gå sulten. Hvis en av hundene prøver å stjele maten til en av de andre, sier jeg nei- tar jeg tak i halsbånd eller nakken og viser den tilbake til skålen sin. Amstaffen vår er kjempe dominant ovenfor sin mat, og prøver alt hun kan for å stjele av de andre, dette gjør også den ene staff hannen. Når vi forer hundene står vi der å følger med helt til de er ferdig. Selvom hunden er valp ville jeg ikke vært noe mindre streng mot den, hunden din overgir maten til valpen og vil ikke konfrontere valpen, da bør du ta tak i valpen å gi klar beskjed at sånnt er fy! - biter valpen deg i sinne fordi du tar fra den noe, ville jeg tatt han i fanget å lagt den på ryggen. Valpen min beit meg hele tiden når han var hormonellt-stresset, la han i fanget og holdt han fast, når han roet seg klødde jeg han og kosa han- slik at det ble positivt for han å ligge på rygg, nå elsker han det. Legg en godbit på gulvet, å når valpen prøver å ta den si "nei" og dytt valpen vekk, når valpen har ventet en liten stund gir du h*n godbiten, repeter!

Når du skal ta fra den noe gjør du slik: legg hånden raskt og fast med knyttet neve oppå godbiten/leken, press hånden i gulvet så valpen ikke har sjangs til å dra den fra den, ikke se på valpen, bare vent - valpen vil flytte seg og overgi beinet til deg, bruk hansker dersom du vil unngå evt bitt. Gå rett på sak å konfronter hunden med en gang. Dytt henda ned i maten til hunden før du forer, så tror den at du har vært der å spist først, ta i maten til hunden mens den spiser, oppfører den seg bra da- ros masse legg i evt godbiter, dersom hunden knurrer når du tar i maten, fjern hunden fra maten- ikke fjern maten fra hunden! Dytt den vekk og sett maten foran deg, når hunden sitter/legger seg flytter du deg så den kan spise, repeter! Du kan også begynne med å håndfore, så gå over til å legge mat i skålen mens du har en hånd nedi hele tiden.

Mine 2 hunder er ikke mat aggressive og hos mamma har vi maten stående fremme hele dagen, hun har en staffhanne, jeg har en hanne og en tispe, de kan reglene så de har ikke problemer med dette. Hos kjæresten min er det verre da tispen hans er meget dominant ovenfor mat og dette har smittet over på staff hannen hans også, der forer vi ca 2-3 ganger om dagen under "strenge forhold", hadde vi ikke gjort det hadde det blitt masseslagsmål på fire hunder.

Du kan lett lære valpen nye ting, bare repeter å vær bestemt, gi masse ros når den er flink!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å gjøre en lek av det, sånn at de lærer seg at de alltid får tilbake maten eller gjerne noe enda bedre. Hvis valpen blir sint, kan jeg dytte den bestemt unna evt holde den rolig til den roer seg ned, så jeg tar konfrontasjonene og viker ikke uansett hva de gjør. Da lærer de seg at det ikke nytter å prøve seg i det hele tatt, samtidig som de får belønning for riktig oppførsel. Enten en bedre godbit eller lek og ros. Begge hundene mine hadde matforsvar som valper, bare på forskjellig måte. Cane satte øynene i meg han, og var helt klar på at jeg ikke skulle nærme meg maten 8 uker gammel, han var en ganske "sterk" valp. Zofia ble bare rasende, og heiv seg etter meg.

Det tok vel en uke eller to å få dette 100% vekk, så nå kan hvem som helst ta i fra de hva det måtte være.

Edit: Jeg svarte visst bare på deler av problemstillingen ser jeg nå. Jeg snakket altså om det valpen gjør i forhold til meg. Jeg korrigerer valpen hvis den ypper på min voksne hund, og jeg lar ikke valpen overkjøre den voksne hunden heller. Det er liksom jeg som skal styre alt, og ingen av mine hunder får lov til å være pøbler verken mot hverandre eller andre hunder. Jeg vet det skal enormt mye til før Cane sier i fra til min nå 6,5 mnd gamle valp, så hvis han rekker å gjøre noe så har det allerede gått for langt tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt her så ville ikke jeg heller latt valpen oppsøke den andre hunden når han spiser.

Eventuelt kan du lukke døren slik at den eldste hunden får matro :wub:

Her fungerte det bra med påfylling av skålen underveis, fyllte skålen med ca halveparten av mengden mat også fylte jeg på underveis. Da ble det plutselig positivt at noen beveget seg rundt hunden mens han spiste.

Ellers har jeg også latt han spise av skålen fra fanget mitt, fungerte bra det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i hvert fall sikkert, hvis denne valpen ypper i matfatet til feil hund, så er det ikke umulig at det er det siste den gjør. Jeg hadde ikke akseptert slike frekkheter, hos meg skal hundene få spise i fred for hverandre - selv om jeg fôrer alle fire på kjøkkenet, samtidig. Jeg hadde sikkert korrigert valpen fysisk før en hund gjorde det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...