Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar/matforsvar


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer en valp på 5-6 mnd, og synes at denne til tider har et litt voldsomt forsvar av ting, og især mat. Det er altså ikke min hund, men jeg tenker at det kan være greit å evt. gi eierne noen tips så de er obs på dette.

Det er jo normalt at hunder har et visst forsvar av mat seg imellom, men jeg synes at det er litt mye fra denne valpen. F.eks. min hund(som er 4 år gammel) og valpen står og spiser, hver sin skål, hvert sitt rom, men åpen dør. Valpen går inn til den andre hunden, og vil ha mat. Min hund gir fra seg et lite knurr, men valpen enser det ikke, og prøver seg likevel. Min hund knurrer mer høylytt, og valpen knurrer tilbake. Ender med at valpen bjeffer og knurrer ganske intensivt, før den omsider gir seg fordi hunden min ikke viker fra skålen(men jeg tror neimen ikke at han var langt fra å gjøre det!). Jeg leder valpen tilbake til sin skål, og lukker døren.

Ellers så skulle jeg plukke opp noe mat fra gulvet(våtfôr, grisete, skulle bare hive det opp i skålen), hvorpå valpen knurrer og glefser etter hånden min. Ikke noe voldsomt, men nok til at det kom noen bloddråper fra den ene fingeren min. Hunden min var tilstede i rommet, men ikke i nærheten av maten.

Da vi var ute på tur og i lek med andre hunder, så ble det kamp om en pinne. Det var ingen stor hendelse, men det var bare så tydelig at valpen var veldig eiesyk(knurring, tippet litt over fra bar lek++), og ikke hadde særlig respekt for de eldre hundene den lekte med. Den skulle på død og liv ha den pinnen.

Jeg har nå unngått konfrontasjoner når det gjelder mat siden, men må innrømme at jeg ble litt betenkt bla. pga hundens unge alder, og ser for meg at dette kanskje kan utarte seg senere. På andre områder er valpen bare snill, veloppdragen og grei :frantics:

Noen som har noen tanker om dette? Gode råd angående ressursforsvar, især matforsvar?

Skrevet

Når vi forer hundene forer vi de alle sammen i samme rom å på likt, den som spiser opp sin mat først blir bedt om å gå ut av kjøkkenet, andre mann som er ferdig må også gå ut, dette gjelder for alle. Dersom en av hundene forlater sin skål, får ingen av de andre hundene LOV Å RØRE den skålen! Skålen settes bort med en gang, spis opp eller gå sulten. Hvis en av hundene prøver å stjele maten til en av de andre, sier jeg nei- tar jeg tak i halsbånd eller nakken og viser den tilbake til skålen sin. Amstaffen vår er kjempe dominant ovenfor sin mat, og prøver alt hun kan for å stjele av de andre, dette gjør også den ene staff hannen. Når vi forer hundene står vi der å følger med helt til de er ferdig. Selvom hunden er valp ville jeg ikke vært noe mindre streng mot den, hunden din overgir maten til valpen og vil ikke konfrontere valpen, da bør du ta tak i valpen å gi klar beskjed at sånnt er fy! - biter valpen deg i sinne fordi du tar fra den noe, ville jeg tatt han i fanget å lagt den på ryggen. Valpen min beit meg hele tiden når han var hormonellt-stresset, la han i fanget og holdt han fast, når han roet seg klødde jeg han og kosa han- slik at det ble positivt for han å ligge på rygg, nå elsker han det. Legg en godbit på gulvet, å når valpen prøver å ta den si "nei" og dytt valpen vekk, når valpen har ventet en liten stund gir du h*n godbiten, repeter!

Når du skal ta fra den noe gjør du slik: legg hånden raskt og fast med knyttet neve oppå godbiten/leken, press hånden i gulvet så valpen ikke har sjangs til å dra den fra den, ikke se på valpen, bare vent - valpen vil flytte seg og overgi beinet til deg, bruk hansker dersom du vil unngå evt bitt. Gå rett på sak å konfronter hunden med en gang. Dytt henda ned i maten til hunden før du forer, så tror den at du har vært der å spist først, ta i maten til hunden mens den spiser, oppfører den seg bra da- ros masse legg i evt godbiter, dersom hunden knurrer når du tar i maten, fjern hunden fra maten- ikke fjern maten fra hunden! Dytt den vekk og sett maten foran deg, når hunden sitter/legger seg flytter du deg så den kan spise, repeter! Du kan også begynne med å håndfore, så gå over til å legge mat i skålen mens du har en hånd nedi hele tiden.

Mine 2 hunder er ikke mat aggressive og hos mamma har vi maten stående fremme hele dagen, hun har en staffhanne, jeg har en hanne og en tispe, de kan reglene så de har ikke problemer med dette. Hos kjæresten min er det verre da tispen hans er meget dominant ovenfor mat og dette har smittet over på staff hannen hans også, der forer vi ca 2-3 ganger om dagen under "strenge forhold", hadde vi ikke gjort det hadde det blitt masseslagsmål på fire hunder.

Du kan lett lære valpen nye ting, bare repeter å vær bestemt, gi masse ros når den er flink!

Skrevet

Jeg pleier å gjøre en lek av det, sånn at de lærer seg at de alltid får tilbake maten eller gjerne noe enda bedre. Hvis valpen blir sint, kan jeg dytte den bestemt unna evt holde den rolig til den roer seg ned, så jeg tar konfrontasjonene og viker ikke uansett hva de gjør. Da lærer de seg at det ikke nytter å prøve seg i det hele tatt, samtidig som de får belønning for riktig oppførsel. Enten en bedre godbit eller lek og ros. Begge hundene mine hadde matforsvar som valper, bare på forskjellig måte. Cane satte øynene i meg han, og var helt klar på at jeg ikke skulle nærme meg maten 8 uker gammel, han var en ganske "sterk" valp. Zofia ble bare rasende, og heiv seg etter meg.

Det tok vel en uke eller to å få dette 100% vekk, så nå kan hvem som helst ta i fra de hva det måtte være.

Edit: Jeg svarte visst bare på deler av problemstillingen ser jeg nå. Jeg snakket altså om det valpen gjør i forhold til meg. Jeg korrigerer valpen hvis den ypper på min voksne hund, og jeg lar ikke valpen overkjøre den voksne hunden heller. Det er liksom jeg som skal styre alt, og ingen av mine hunder får lov til å være pøbler verken mot hverandre eller andre hunder. Jeg vet det skal enormt mye til før Cane sier i fra til min nå 6,5 mnd gamle valp, så hvis han rekker å gjøre noe så har det allerede gått for langt tror jeg.

Skrevet

Som nevnt her så ville ikke jeg heller latt valpen oppsøke den andre hunden når han spiser.

Eventuelt kan du lukke døren slik at den eldste hunden får matro :wub:

Her fungerte det bra med påfylling av skålen underveis, fyllte skålen med ca halveparten av mengden mat også fylte jeg på underveis. Da ble det plutselig positivt at noen beveget seg rundt hunden mens han spiste.

Ellers har jeg også latt han spise av skålen fra fanget mitt, fungerte bra det også.

Skrevet

En ting er i hvert fall sikkert, hvis denne valpen ypper i matfatet til feil hund, så er det ikke umulig at det er det siste den gjør. Jeg hadde ikke akseptert slike frekkheter, hos meg skal hundene få spise i fred for hverandre - selv om jeg fôrer alle fire på kjøkkenet, samtidig. Jeg hadde sikkert korrigert valpen fysisk før en hund gjorde det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...