Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennelhoste?


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg prøvd å søke litt på forumet og slikt, og på nettet, men har ikke funnet noe svar.

Lurte på hvor lang tid etter symptomfrihet man regner at det tar før hunden er smittefri? Er det når den er symptomfri? 4 dager etter? 2 uker etter? Noen som vet? :whistle:

Skrevet

Forskjellige folk vil gi deg forskjellige svar her, men jeg pleier å si en uke fra hunden er symptomfri, da skal du være ganske sikker.

Skrevet
Her har du en link som kan gi deg de opplysningene du var på jakt etter. Så vidt meg bekjent er ikke en frisk hund smittebærer.
Skrevet

Forskjellige folk vil gi deg forskjellige svar her, men jeg pleier å si en uke fra hunden er symptomfri, da skal du være ganske sikker.

Takk for svar!

Her har du en link som kan gi deg de opplysningene du var på jakt etter. Så vidt meg bekjent er ikke en frisk hund smittebærer.

Takk for svar, men linken funker ikke? Å, nå så jeg det i innlegget ditt, dobbel http:// i linken og en manglende :. :whistle: Jeg ville ikke tro det jeg heller, iom det er dråpesmitte det går på?

Grunnen til at jeg spør, skjønner dere, er at jeg jo har meldt på utstilling neste helg. Men de siste 4 dagene kanskje, har Lundii nyst og snufset litt, og vi har kennelhoste i pensjonatet, men de har ikke vært i kontakt med hundene i kennelen overhodet. (de må jo tydeligvis ha fått smitten gjennom meg, selv om jeg har vært flink til å vaske hender) Kee-Kee har ingen symptomer, og begge virker i superform annet enn nysingen og snufsingen(noen ganger litt tett) til Lundii.

Edit: Det skal nevnes at de få hundene som har hatt utbrudd i pensjonatet, har hatt milde symptomer i 3-4 dager, og 2 av de hundene som har vært her under hele perioden fra vi fikk kennelhosten opp hit, har ikke hatt noen symptomer i det hele tatt, de har ikke snøftet en gang. :ahappy:

Skrevet

Takk for svar!

Takk for svar, men linken funker ikke? Å, nå så jeg det i innlegget ditt, dobbel http:// i linken og en manglende :. :whistle: Jeg ville ikke tro det jeg heller, iom det er dråpesmitte det går på?

Grunnen til at jeg spør, skjønner dere, er at jeg jo har meldt på utstilling neste helg. Men de siste 4 dagene kanskje, har Lundii nyst og snufset litt, og vi har kennelhoste i pensjonatet, men de har ikke vært i kontakt med hundene i kennelen overhodet. (de må jo tydeligvis ha fått smitten gjennom meg, selv om jeg har vært flink til å vaske hender) Kee-Kee har ingen symptomer, og begge virker i superform annet enn nysingen og snufsingen(noen ganger litt tett) til Lundii.

Edit: Det skal nevnes at de få hundene som har hatt utbrudd i pensjonatet, har hatt milde symptomer i 3-4 dager, og 2 av de hundene som har vært her under hele perioden fra vi fikk kennelhosten opp hit, har ikke hatt noen symptomer i det hele tatt, de har ikke snøftet en gang. :)

Nå skal linken funke. :ahappy: Har hun hoste nå og utstillingen er om fire dager, er det kanskje en idè å melde avbud. Men en hund uten symptomer, kan man da ikke regne som smittebærer.

Skrevet

Nå skal linken funke. :whistle: Har hun hoste n og utstillingen er omfire dager, er det kanskje en idè å melde avbud. Men en hund uten symptomer, kan man da ikke regne som smittebærer.

Hun hoster ikke, nyser, men det går vel for det samme. Utstillingen er om 7 dager, eller, jeg reiser bort på fredag da, så 6 dager fra nå.

Hun har hatt lette symptomer i 4 dager, og de andre på pensjonatet hadde lette symptomer i 3-4 dager. Jeg håper jo veldig at det gir seg veldig fort så jeg slipper å trekke dem og å ha dem på pensjonatet i helgen(jeg skal jobbe på utstillingen i tillegg til å stille, og kan ikke melde avbud nå, da jeg har LOVET at jeg kommer.)

Men selvsagt, er hunden sjuk i helgen, så blir de jo ikke med, noen av dem, da får jeg sjefene til å passe dem. Er hun sjuk til torsdag, tenker jeg, så trekker jeg henne, men så får de stå i pensjonatet. Og er hun frisk på mandag/tirsdag, så stiller jeg, tror jeg.

Hørtes ikke det rimelig ut? :ahappy:

Skrevet

Hun hoster ikke, nyser, men det går vel for det samme. Utstillingen er om 7 dager, eller, jeg reiser bort på fredag da, så 6 dager fra nå.

Hun har hatt lette symptomer i 4 dager, og de andre på pensjonatet hadde lette symptomer i 3-4 dager. Jeg håper jo veldig at det gir seg veldig fort så jeg slipper å trekke dem og å ha dem på pensjonatet i helgen(jeg skal jobbe på utstillingen i tillegg til å stille, og kan ikke melde avbud nå, da jeg har LOVET at jeg kommer.)

Men selvsagt, er hunden sjuk i helgen, så blir de jo ikke med, noen av dem, da får jeg sjefene til å passe dem. Er hun sjuk til torsdag, tenker jeg, så trekker jeg henne, men så får de stå i pensjonatet. Og er hun frisk på mandag/tirsdag, så stiller jeg, tror jeg.

Hørtes ikke det rimelig ut? :ahappy:

Jo, det syns jeg, iallfall :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...