Gå til innhold
Hundesonen.no

Melk hos kasterert tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Tispa mi ble av div årsaker kastrert den 18 Desember, stingene tok de den 30 Desember. Med andre ord er hun friskemeldt og sprek som ei fele :D

Av gammel vane, pleier jeg å kjenne over hunden min relativt ofte, da også juret. Leter vanligvis etter klumper eller ujevnheter.. Og når jeg klemte forsiktig rundt den ene nippelen hennes, kom det ut en hvitaktig, klar, litt klissen væske ... Sjekket de andre nipplene også, og det kom væske ut av disse også.. :P

-Øhhh! Vent litt! Hun er jo kasterert, dette er vel ikke normalt?

Tenkte først at det kanskje er hormonene hennes som har tørna litt.. Siden det er en stor forandring for en overhormonell kropp å gå over til en mer lavhormonell kropp/tilstand?

Ellers så er deler hun fortiden hus med en valp, kanskje hun inbiller seg at det er hennes valp? Trodde ikke det gjaldt for kastrete tisper.. Eller hun er vel enda så 'fersk kastrert', at det ikke er noen forandring enda? Hun har aldri hatt melk/væske fra juret før...

Hun er seg selv ellers, spiser og drikker som normalt. Bæsjen er som den skal være, samme med urinen. Så hun virker ikke på noen måte syk ellers :P

Noen som vet hva dette er forno rart? :P

Ringer nok vetten og spør litt i morgen.

Skrevet

Kastrert såpass nylig så er jo ikke dette rart i det hele tatt...Hunden din er voksen og trenger flere uker/mnd før kjønsshormonene roer seg 100%

Skrevet

Ikke alle hormoner som har med reproduksjon å gjøre dannes i kjønnsorganene. Prolaktin f.eks, som styrer melkeproduksjon, produseres i hypofysen i hjernen.

Når hadde hun løpetid sist? Kan jo være så enkelt som innbilt svangerskap dette. Den klare melkeaktige væsken du beskriver er iallefall identisk med den som Fyda startet med når hun hadde innbilt, piplinga gikk over til ren melk etterhvert.

Skrevet

Hun blir 2 år i Mars. Hun er ikke voksen, hun er unghund.

Hun hadde løpetid i mnd skiftet september/oktober. Hun ble kastrert, fordi hun slet med hormonene, etter anbefaling av veterinær (hadde ikke gjort det hvis ikke de anbefalte det). Hun har aldri hatt innbilt med melk før, ikke som jeg har sett. Isåfall har hun hatt inbilt uten at jeg egentlig har merket det. Hun har slitt med hormoner, men innbilt har jeg ikke merket så mye til. Har vært andre ting som har plaget henne. Men har jo stadig hørt at inbildt er noe som forverrer seg med tiden, at det kan starte 'usynelig' og blir værre og værre... Men jeg vet ikke.. :whistle:

Uansett, jeg snakket med veterinæren i dag. De sa det kunne være innbildt, og at det hadde hun nok fått uansett om hun hadde blitt kastrert eller ikke. De sa også at hvis ikke det ga seg på 1-2 uker, så skulle de se nærmere på det og evnt gi henne noe for det om det skulle bli sikkelig ille.

Mulig det er jeg som er hysterisk :angry: , men må si jeg klødde meg godt i huet da jeg fant melk på en kasterert tispe haha:P

Skrevet

Gi det litt mer enn en uke før synes jeg. Fyda var lekk i minst tre uker, og jeg tror det er ganske vanlig altså. Jeg synes uansett at det kanskje er litt overdrevet å begynne å medisinere en hund for melk i pattene så lenge hunden ikke er plaget av det. Jeg skal innrømme at det er gross som bare pokker med den kvalme melka, men det er liksom ikke nok for meg til å putte medisiner i henne (med alt det medfører) om du skjønner.

Å produsere melk etter løpetid er jo tross alt ganske så normalt, og siden Fydamen ikke plages så prøver jeg bare til beste evne å putte det på ignore.

Håper det går over like fort som det kom. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...