Å takle brudd med kjæreste/samboer/ektefelle.

[Raksha]

Han er ikke perfekt når han leker med dine følelser. Kutt han ut. Bli ferdig med ham og heller finn en som vil dele livet samme med deg. Ikke bare ha det til litt hygge dann og wann.

What he said...

[Guest 2ne]

Hvordan konkluderte vi med at vedkommende utnytter henne, egentlig?

[Tyfonia]

Hvordan konkluderte vi med at vedkommende utnytter henne, egentlig?

Ikke vet jeg. Kan jo hende han har de samme følelsene for henne som hun har for ham. Det var snakk om at det ble "mange uker til de treffes igjen". Kan være denne avstanden er litt skremmende for han også?

Ikke vet jeg. Er det slemt av meg å drive å spekulere høyt om dette?

[C.J]

Jeg har vanskelig for å se for meg at han er så perfekt at det gjør noe, hvis han bruker og utnytter deg og følelsene dine.

Han er ikke perfekt når han leker med dine følelser. Kutt han ut. Bli ferdig med ham og heller finn en som vil dele livet samme med deg. Ikke bare ha det til litt hygge dann og wann.

Hvordan konkluderte vi med at vedkommende utnytter henne, egentlig?

Ikke vet jeg. Kan jo hende han har de samme følelsene for henne som hun har for ham. Det var snakk om at det ble "mange uker til de treffes igjen". Kan være denne avstanden er litt skremmende for han også?

Ikke vet jeg. Er det slemt av meg å drive å spekulere høyt om dette?

Ikke slemt av deg å spekulere, men jeg vet årsaken til at det ikke vil bli noe mer mellom oss. Problemstillingen er egentlig alle følelsene som dukker opp hver gang vi omgås sammen, og det blir jo ikke bedre av at vi ikke klarer å KUN være venner. Det er ganske kjipt i og med at han har den personligheten han har. Jeg liker ikke å innrømme at han kanskje bruker mine følelser til sin fordel, for jeg er jo så godtroende... Fyren selv sier jo at han har dårlig samvittighet fordi han gjør som han gjør, nettopp fordi han VET hvordan jeg har det i tiden etterpå.

Men hva gjør jeg, joda, stenger det ute, og tenker at "slik er gutter".

[Tyfonia]

Ikke slemt av deg å spekulere, men jeg vet årsaken til at det ikke vil bli noe mer mellom oss. Problemstillingen er egentlig alle følelsene som dukker opp hver gang vi omgås sammen, og det blir jo ikke bedre av at vi ikke klarer å KUN være venner. Det er ganske kjipt i og med at han har den personligheten han har. Jeg liker ikke å innrømme at han kanskje bruker mine følelser til sin fordel, for jeg er jo så godtroende... Fyren selv sier jo at han har dårlig samvittighet fordi han gjør som han gjør, nettopp fordi han VET hvordan jeg har det i tiden etterpå.

Men hva gjør jeg, joda, stenger det ute, og tenker at "slik er gutter".

Jeg ble litt målløs her og sliter med å finne noe å si. Venter til jeg ser hva noen andre skriver :S

[Guest 2ne]

Dette kommer antageligvis til å føles slemt, men det er ikke sånn ment. Jeg har hatt et lignende forhold selv (i mange år, og jeg tør ikke engang å si at det er over nå), og jeg veit hvordan det føles. Så hvis det er "slik gutter er", så er det ofte "slik vi jenter er" og, å være med på et slags forhold vi veit ikke fører noe sted, og føle oss utnyttet - selv om vi i utgangspunktet veit det ikke fører noe sted.

Jeg veit ikke om det er rettferdig å si at man blir utnytta, du veit jo tydeligvis hvordan ståa er, du kan velge å ikke være mer enn en venn. Jenter kan også kontrollere følelsene sine, vi kan også tenke oss om - slik vi forventer at gutter skal gjøre..

Som sagt, ikke vondt ment, men man har et ansvar selv også.. For ei gammel kjerring som meg, så blir det litt for enkelt å skrive ansvaret over på "den andre parten", jeg veit at min fyr ikke kunne behandla meg sånn om jeg ikke lot han, ihvertfall..

[C.J]

Dette kommer antageligvis til å føles slemt, men det er ikke sånn ment. Jeg har hatt et lignende forhold selv (i mange år, og jeg tør ikke engang å si at det er over nå), og jeg veit hvordan det føles. Så hvis det er "slik gutter er", så er det ofte "slik vi jenter er" og, å være med på et slags forhold vi veit ikke fører noe sted, og føle oss utnyttet - selv om vi i utgangspunktet veit det ikke fører noe sted.

Jeg veit ikke om det er rettferdig å si at man blir utnytta, du veit jo tydeligvis hvordan ståa er, du kan velge å ikke være mer enn en venn. Jenter kan også kontrollere følelsene sine, vi kan også tenke oss om - slik vi forventer at gutter skal gjøre..

Som sagt, ikke vondt ment, men man har et ansvar selv også.. For ei gammel kjerring som meg, så blir det litt for enkelt å skrive ansvaret over på "den andre parten", jeg veit at min fyr ikke kunne behandla meg sånn om jeg ikke lot han, ihvertfall..

Du høres absolutt ikke slem ut, jeg liker at noen tør å sette ord på ting. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg selv er svak. Han er selvsagt ikke skyld i denne situasjonen alene. Jeg har vært så bestemt på ting de siste gangene, men det sklir alltid ut, fordi han bare skrur på sjarmen. Og jeg er svak, så jeg lar det bare gå sin gang.

Men jeg tenker som så, nå som jeg er i mitt filosofiske hjørne, at jeg rett og slett må bli litt mer sosial. Delta på det som skjer ute, treffe nye mennesker, og tenke i andre baner så snart disse "andre" tankene slår inn... Jeg håper at jeg en dag i nær fremtid treffer en fyr som jeg faller for. Da er nok "drømmemannen" snart glemt (det er jo lov å håpe!). For det er nettopp det han er: drømmemannen. En mann jeg bare kan drømme om å få. Og drømmer er ikke verdt en dritt!

[Aya]

Du har opplevd noe av det jeg opplever nå... Fyren jeg har vært forelsket i i over et år driver jeg fremdeles og roter med, enda jeg VET at det aldri vil skje noe mer mellom oss. Vi vil aldri bli et par, og jeg er redd han utnytter følelsene jeg har for ham. Samtidig klarer jeg ikke å kutte ham ut fordi han er den mest fantastiske personen jeg har møtt noen gang. Og alt jeg ønsker er å bare være hans venn. Noe som har vist seg å være vanskelig fordi så snart vi er på tomannshånd klarer jeg ikke å si "nei". Og hver gang han drar vet jeg at det er flere uker til jeg ser ham igjen, og jeg tenker på ham konstant.

Jeg trives alene, men jeg merker at jeg kunne ha trengt en mann i livet mitt akkurat nå. Problemet er at jeg overanalyserer alle potensielle kandidater. Jeg måler dem opp mot drømmemannen (som er beskrevet ovenfor...), og da det viser seg at de ikke kan matche ham, ja, da gidder jeg ikke å forsøke engang. Jeg skjønner ikke hvor jeg vil hen, ved å skrive dette, men det er godt å uttrykke følelser en gang i blant.

Hva er deres umiddelbare tanke? Jeg er så forelsket og opphengt i denne personen at jeg ikke tror jeg vil komme meg videre uten å kutte all kontakt. Men han er jo så fordømt perfekt!

Min umiddelbare tanke er at jeg kjenner meg 100% igjen- sånn var jeg i "eksen" min- og det tok tre år å komme over han ... minst! Jeg tror noen menn er litt som narkotika på en måte, man blir avhengig av de, de sniker seg inn gjennom å manipulere følelsene dine (bevisst eller ikke bevisst), og gir deg akkurat nok til at du ikke klarer å kutte ut. Mitt råd er dødsvanskelig, du må faktisk kutte helt ut. Du kommer ikke til å klare å være bare venn med han, iallefall ikke nå fremover. Jeg ville faktisk vært ærlig med han, forklare hvordan du har det, og så slette telefonnummer, blokke og slette på msn og blokke og slette på FB. Det er ikke sikkert det trenger å være sånn for alltid, men jeg tror faktisk det vil være det beste en periode fremover. Som sagt- jeg har vært akkurat der du er, og det endte med at jeg gjorde en hel haug idiotiske ting og som jeg brukte lang tid på å bli ferdig med. Lykke til *klem*