Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere problemhund?


MarieR

Recommended Posts

Hei! sjekket innom dette nettstedet ganske tilfeldig og har nettopp registrert meg.

gadd ikke lese igjennom alle innleggene, men leste at du hadde en problem hund. jeg har litt erfaring med problemhunder, ikke så mye men litt i og med at jeg bare er 16 år.

dom som jeg var, så jeg en nydelig papillon for et år siden og tenkte med en gang at denne lille engelen ville jeg adoptere. han var en smule reservert og de som ville omplassere han sa han var en allertiders hund når du ble kjent med ham. jeg kjøpte han. heldig vis er jeg ikke førstegangs eiger, hadde jeg vert det hadde det ikke gått.

det første jeg merket da jeg kom hjem var at han knurret helt vilt bare du bøyde deg over han, og det var ikke sjans i havet å løfte han. bare den første uka ble jeg bitt. han knurret når jeg skulle ta på han båndet, løfte han, gi han mat, få han ned fra sofaen alt mulig. det gikk ikke en dag uten at han bet etter meg.

poenget mitt med denne historien er at jeg faktisk klarte å forbedre denne ekstreme adferden hans til noe mye bedre. per i dag kan jeg løfte han, sette på han båndet, løfte han ut av sofaen.. uten at han lager en eneste lyd. grunnen til adferden hans var at han var ekstremt usikker, redd og en enorm forsvars posisjon. ved å bygge opp tilliten hans ved hjelp av trening og gjøre hverdagen hans til en bedre tilværelse kunne jeg håntere han uten å bli bitt. treningsmetoden var klikkertrening som bygger på positiv forsterking. i stede for å bli sint og irritert når han viste uønsket adferd forsterket jeg den positive adferden og den dårlige adferden forsvant etter hvert.

nå har jeg jo ingen peilig på hvordan du trener hunden din, men prøv det. om ikke annet til å lære han vanlig hverdagslydighet, det styrker tilliten mellom dere..jeg vil anbefale en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet, der står det hvordan du kan trene hunden din til å ikke vise aggresivitet mot andre hunder. den er veldig bra beskrevet trinn for trinn. hvis du skulle være interesert=) blir kanskje litt feil å reklamere her, men boka finner du på canis.no

lykke til=)

skulle gjæne hatt hunden din jeg, om jeg hadde hatt kapasitet til flere...men har allerede to som jeg jobber men=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hei! sjekket innom dette nettstedet ganske tilfeldig og har nettopp registrert meg.

gadd ikke lese igjennom alle innleggene, men leste at du hadde en problem hund. jeg har litt erfaring med problemhunder, ikke så mye men litt i og med at jeg bare er 16 år.

Velkommen hit til dette forumet. Her er det vanlig kotyme å lese innleggene før man svarer slik at man faktisk vet hva man svarer på. Hvis du hadde lest innleggene til i hvertfall TS så er det ikke spørsmål om treningsmetoder, men om det er etisk riktig å omplassere en problemhund.

Dette er litt anderledes enn canis- men det finner du nok fort ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Nangijala her jeg; Det er hardt og brutalt, men en død hund har det ikke vondt. Det er du som må ta avgjørelsen for din hund, men når tanken først har slått deg, så mener jeg at da er det fint lite som kommer til å forandre seg både for deg og for hunden, ikke minst det forholdet dere har mellom dere. Jeg har avlivet hunder som jeg har ment har hatt problematisk adferd, de kunne sikkert ha blitt "rehabilitert" hos andre eiere, men jeg vil ikke gi fra meg ansvaret for en hund som jeg selv ikke stoler på.

Jeg syns du skal tenke på deg selv og at det skal faktisk være morsomt å ha hund, ikke bare slit..

Lykke til!

Denne støtter jeg til det fulle!

Om du fortsatt vurderer omplassering, så sett deg ned å skriv annonsen helt 100% ærlig, skrive ned alle de negative sidene hans, samt de positive. Legg det bort litt, ta det frem om noen dager og les gjennom. Er dette en hund du ville tatt til deg? De som har kunnskap nok til å håndtere en problemhund, vil ikke ha det. Jeg var jo igjennom dette i sommer, og jeg gjorde dette for min mann.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...