Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletreet, julepynt og glade haler


Kristina

Recommended Posts

Er det flere her som også har problem med logrende haler som slår ned alt av juletrepynt?

Hvordan løser dere det? Har uknuslig pynt nederst? Lar være å pynte? Har gjerde rundt juletreet? :P

Krok i taket og fiskesnøret i den og i treet :wub:

Uknuselig pynt og langt innpå treet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logrende haler har ikke vært det største problemet i forhold til å rive ned pynt på juletreet, værre har det vært med sultne munner og godtesugne neser :wub:

Her har vi den "fine" pynten øverst, og så har vi godtekurvene nesten like høyt blandet med den nesten like fine pynten. Nederst har vi for det meste lys, glitter, sopp og kongler + noen ikke fullt så "fine" kuler. Etter at frk eldst og "jeg vil alltid ha mat" holdt på å rive ned juletreet etter jakt på juletrekurvene ett år har kurvet havnet høyt opp og bikkjene under oppsyn med en gang treet er på plass (som vil si sent 23.), og det går egentlig ganske bra nå for tiden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La være å kjøpe rådyre kuler, eller evnt heng dem langt oppe. Hender vi av og til har noen glade haler, men har faktisk begynt å tenke på det iht plassering av juletreet de siste årene. Ellers har jeg faktisk festet en englefigur i det ene vinduet (meget utsatt pga lav vinduskarm) med et strikk rundt, så den er festet til lampa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det kattene som står for det meste av raseringen...

Juletre har jeg ikke men pynt jeg er redd for står høyt og så godt som utilgjengelig :o

Lysestaken og adventstjernen er tapet fast og duker er lesset ned med tunge nisser :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hunder og ei katte har enda ikke klart å rive noe ned fra treet. Klart de har logra borti treet noen ganger, men ingen skade skjedd selv om vi har kuler ganske langt ned. Inne skal hundene være rolige. Vi har ingen ekstra "tiltak", jeg forventer at hundene mine oppfører seg pent innendørs, også i jula:) Logring er greit altså, men da får jeg sørge for at de logrer andre steder enn på treet, ikke værre en det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som et tre i stua egentlig er ganske skummelt.

Etter at de fant ut at glitrende gullkuler ikke er baller, men noe som knuser og blir skarpt når man tygger på dem, har treet vært svært uinteressant.

Det største problemet kommer når pakkene ligger under treet på julaften. Gamlemor elsker å pakke opp pakker, så om hun hadde hatt annledning hadde hun stjålet og åpnet opp hver eneste pakke :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg da hatt flat og vorsteh men kan ikke huske at kulene har ramlet ned fra treet av den grunn. Nå har vi en Border collie og hun er da så forsiktig men skal sjekke hva som er bak juletreet til stadighet. Men all pynt er da på treeet enda. JEg tror ejg henger kulene godt inne på greinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På alle våre år med hund i hus har vi opplevd to ganger at treet har veltet av logrende haler. Det er to ganger på 28 år, om jeg teller riktig. Den ene episoden husker jeg ikke, den andre var treet hos min søster - Even måtte dit på besøk, ble så lykkelig for å komme til et nytt sted, måtte ta en runde for å bli kjent, og veltet treet i en litt trang, ikke-hundetilpasset leilighet.

Men utover det har det sjelden vært ulykker. I år har ei kule knust - en logrende hale fikk to kuler til å smelle sammen mens de hang på treet, og den ene knuste. Det kan jeg ikke huske at har skjedd før.

Ellers kjører vi samme "regler" som andre har - uknuselig pynt nederst, arvegodset øverst. Men med hunder som er 60-66 cm i mankehøyde, kommer logrende haler ganske høyt opp...

Utsatt hos oss er derimot nissehuset, der er det så mange og så lette nisser som flyr veggimellom om en bare gløtter på de. Men de tåler jo det, uknuselige som de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig skeptisk før treet kom inn. Hvordan ville dette gå?? Vi plasserte treet i et hjørne av stua med lite aktivitet. Og det har gått utrolig bra, ingen skade skjedd så langt!

Men vi har tapt en tresko til den ene nissen.. Tygd i stykker av Jubi ja.. Men i mitt hode er det ingenting i mot hva jeg hadde forventet meg, så jeg synes dette går tålelig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shäferhalen bæres ikke så høyt, da er det verre med st. bernhardshalen. Prøver å sørge for at hundene holder en forholdsvis lav profil innendørs generelt. Så det går stort sett rolig for seg, både med og uten juletre i stuen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...