Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletreet, julepynt og glade haler


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Er det flere her som også har problem med logrende haler som slår ned alt av juletrepynt?

Hvordan løser dere det? Har uknuslig pynt nederst? Lar være å pynte? Har gjerde rundt juletreet? :wub:

Skrevet

Er det flere her som også har problem med logrende haler som slår ned alt av juletrepynt?

Hvordan løser dere det? Har uknuslig pynt nederst? Lar være å pynte? Har gjerde rundt juletreet? :P

Krok i taket og fiskesnøret i den og i treet :wub:

Uknuselig pynt og langt innpå treet.

Skrevet

Logrende haler har ikke vært det største problemet i forhold til å rive ned pynt på juletreet, værre har det vært med sultne munner og godtesugne neser :wub:

Her har vi den "fine" pynten øverst, og så har vi godtekurvene nesten like høyt blandet med den nesten like fine pynten. Nederst har vi for det meste lys, glitter, sopp og kongler + noen ikke fullt så "fine" kuler. Etter at frk eldst og "jeg vil alltid ha mat" holdt på å rive ned juletreet etter jakt på juletrekurvene ett år har kurvet havnet høyt opp og bikkjene under oppsyn med en gang treet er på plass (som vil si sent 23.), og det går egentlig ganske bra nå for tiden.)

Skrevet

La være å kjøpe rådyre kuler, eller evnt heng dem langt oppe. Hender vi av og til har noen glade haler, men har faktisk begynt å tenke på det iht plassering av juletreet de siste årene. Ellers har jeg faktisk festet en englefigur i det ene vinduet (meget utsatt pga lav vinduskarm) med et strikk rundt, så den er festet til lampa.

Skrevet

Her er det kattene som står for det meste av raseringen...

Juletre har jeg ikke men pynt jeg er redd for står høyt og så godt som utilgjengelig :o

Lysestaken og adventstjernen er tapet fast og duker er lesset ned med tunge nisser :cool:

Skrevet

5 hunder og ei katte har enda ikke klart å rive noe ned fra treet. Klart de har logra borti treet noen ganger, men ingen skade skjedd selv om vi har kuler ganske langt ned. Inne skal hundene være rolige. Vi har ingen ekstra "tiltak", jeg forventer at hundene mine oppfører seg pent innendørs, også i jula:) Logring er greit altså, men da får jeg sørge for at de logrer andre steder enn på treet, ikke værre en det.

Skrevet

Det virker som et tre i stua egentlig er ganske skummelt.

Etter at de fant ut at glitrende gullkuler ikke er baller, men noe som knuser og blir skarpt når man tygger på dem, har treet vært svært uinteressant.

Det største problemet kommer når pakkene ligger under treet på julaften. Gamlemor elsker å pakke opp pakker, så om hun hadde hatt annledning hadde hun stjålet og åpnet opp hver eneste pakke :cool:

Skrevet

Her har jeg da hatt flat og vorsteh men kan ikke huske at kulene har ramlet ned fra treet av den grunn. Nå har vi en Border collie og hun er da så forsiktig men skal sjekke hva som er bak juletreet til stadighet. Men all pynt er da på treeet enda. JEg tror ejg henger kulene godt inne på greinene.

Skrevet

Mye det samme som Fannhvit svarte.. ja hun har logret borti ved et 'uhell' men ikke noe stort problem.. hun lar treet være i fred :lol:

Skrevet

På alle våre år med hund i hus har vi opplevd to ganger at treet har veltet av logrende haler. Det er to ganger på 28 år, om jeg teller riktig. Den ene episoden husker jeg ikke, den andre var treet hos min søster - Even måtte dit på besøk, ble så lykkelig for å komme til et nytt sted, måtte ta en runde for å bli kjent, og veltet treet i en litt trang, ikke-hundetilpasset leilighet.

Men utover det har det sjelden vært ulykker. I år har ei kule knust - en logrende hale fikk to kuler til å smelle sammen mens de hang på treet, og den ene knuste. Det kan jeg ikke huske at har skjedd før.

Ellers kjører vi samme "regler" som andre har - uknuselig pynt nederst, arvegodset øverst. Men med hunder som er 60-66 cm i mankehøyde, kommer logrende haler ganske høyt opp...

Utsatt hos oss er derimot nissehuset, der er det så mange og så lette nisser som flyr veggimellom om en bare gløtter på de. Men de tåler jo det, uknuselige som de er.

Skrevet

Jeg var veldig skeptisk før treet kom inn. Hvordan ville dette gå?? Vi plasserte treet i et hjørne av stua med lite aktivitet. Og det har gått utrolig bra, ingen skade skjedd så langt!

Men vi har tapt en tresko til den ene nissen.. Tygd i stykker av Jubi ja.. Men i mitt hode er det ingenting i mot hva jeg hadde forventet meg, så jeg synes dette går tålelig bra!

Skrevet

Shäferhalen bæres ikke så høyt, da er det verre med st. bernhardshalen. Prøver å sørge for at hundene holder en forholdsvis lav profil innendørs generelt. Så det går stort sett rolig for seg, både med og uten juletre i stuen :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...