Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletreet, julepynt og glade haler


Kristina

Recommended Posts

Er det flere her som også har problem med logrende haler som slår ned alt av juletrepynt?

Hvordan løser dere det? Har uknuslig pynt nederst? Lar være å pynte? Har gjerde rundt juletreet? :P

Krok i taket og fiskesnøret i den og i treet :wub:

Uknuselig pynt og langt innpå treet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logrende haler har ikke vært det største problemet i forhold til å rive ned pynt på juletreet, værre har det vært med sultne munner og godtesugne neser :wub:

Her har vi den "fine" pynten øverst, og så har vi godtekurvene nesten like høyt blandet med den nesten like fine pynten. Nederst har vi for det meste lys, glitter, sopp og kongler + noen ikke fullt så "fine" kuler. Etter at frk eldst og "jeg vil alltid ha mat" holdt på å rive ned juletreet etter jakt på juletrekurvene ett år har kurvet havnet høyt opp og bikkjene under oppsyn med en gang treet er på plass (som vil si sent 23.), og det går egentlig ganske bra nå for tiden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La være å kjøpe rådyre kuler, eller evnt heng dem langt oppe. Hender vi av og til har noen glade haler, men har faktisk begynt å tenke på det iht plassering av juletreet de siste årene. Ellers har jeg faktisk festet en englefigur i det ene vinduet (meget utsatt pga lav vinduskarm) med et strikk rundt, så den er festet til lampa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det kattene som står for det meste av raseringen...

Juletre har jeg ikke men pynt jeg er redd for står høyt og så godt som utilgjengelig :o

Lysestaken og adventstjernen er tapet fast og duker er lesset ned med tunge nisser :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hunder og ei katte har enda ikke klart å rive noe ned fra treet. Klart de har logra borti treet noen ganger, men ingen skade skjedd selv om vi har kuler ganske langt ned. Inne skal hundene være rolige. Vi har ingen ekstra "tiltak", jeg forventer at hundene mine oppfører seg pent innendørs, også i jula:) Logring er greit altså, men da får jeg sørge for at de logrer andre steder enn på treet, ikke værre en det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som et tre i stua egentlig er ganske skummelt.

Etter at de fant ut at glitrende gullkuler ikke er baller, men noe som knuser og blir skarpt når man tygger på dem, har treet vært svært uinteressant.

Det største problemet kommer når pakkene ligger under treet på julaften. Gamlemor elsker å pakke opp pakker, så om hun hadde hatt annledning hadde hun stjålet og åpnet opp hver eneste pakke :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg da hatt flat og vorsteh men kan ikke huske at kulene har ramlet ned fra treet av den grunn. Nå har vi en Border collie og hun er da så forsiktig men skal sjekke hva som er bak juletreet til stadighet. Men all pynt er da på treeet enda. JEg tror ejg henger kulene godt inne på greinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På alle våre år med hund i hus har vi opplevd to ganger at treet har veltet av logrende haler. Det er to ganger på 28 år, om jeg teller riktig. Den ene episoden husker jeg ikke, den andre var treet hos min søster - Even måtte dit på besøk, ble så lykkelig for å komme til et nytt sted, måtte ta en runde for å bli kjent, og veltet treet i en litt trang, ikke-hundetilpasset leilighet.

Men utover det har det sjelden vært ulykker. I år har ei kule knust - en logrende hale fikk to kuler til å smelle sammen mens de hang på treet, og den ene knuste. Det kan jeg ikke huske at har skjedd før.

Ellers kjører vi samme "regler" som andre har - uknuselig pynt nederst, arvegodset øverst. Men med hunder som er 60-66 cm i mankehøyde, kommer logrende haler ganske høyt opp...

Utsatt hos oss er derimot nissehuset, der er det så mange og så lette nisser som flyr veggimellom om en bare gløtter på de. Men de tåler jo det, uknuselige som de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig skeptisk før treet kom inn. Hvordan ville dette gå?? Vi plasserte treet i et hjørne av stua med lite aktivitet. Og det har gått utrolig bra, ingen skade skjedd så langt!

Men vi har tapt en tresko til den ene nissen.. Tygd i stykker av Jubi ja.. Men i mitt hode er det ingenting i mot hva jeg hadde forventet meg, så jeg synes dette går tålelig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shäferhalen bæres ikke så høyt, da er det verre med st. bernhardshalen. Prøver å sørge for at hundene holder en forholdsvis lav profil innendørs generelt. Så det går stort sett rolig for seg, både med og uten juletre i stuen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...