Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og arvelighet


PsychoLynx

Recommended Posts

Ja, allergi er vel arvelig. Det lurer jeg egentlig ikke så mye på. Men vil evnt HVA hunden er allergisk mot også være arvelig?

Eksempel... Buffy (schæfern min) var allergisk mot husstøv og lagermidd. La oss si jeg hadde satt valper på henne (nei, det var aldri aktuelt engang), og hun hadde fått to valper som også var allergiske. Ville da mest sannsynlig disse også vært allergiske for husstøv og lagermidd? Eller hadde sjansen vært like stor for at de reagerte på feks pollen og kylling?

Er det noen oversikt over om feks flere hunder i et kull er allergiske? Om disse da er allergiske mot det samme? Eller om det dreier seg om flere ting?

Ja, jeg vet jeg lurer på mye rart... Men gjør nå et ærlig forsøk der ute på å ikke la dette dreie seg om mine hunder jeg har nå da. (selv om jeg vet det er vanskelig for noen. Og beklager at jeg i det hele tatt nevner dette, men av erfaring så virker det som det trengs :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel egentlig bare ta eksempel fra folk jeg. Jeg er fra en allergi famillie, og ved mitt første utbrudd så sa legene at det kunne dem ha sagt med 100% sikkerhet at jeg skulle få på bakgrunn av linjene min :D

Men nei, vi har faktisk ikke i famillien min samme allergiene. Jeg og min mor har eksem, men to forsjellige typer eksem. Jeg er allergisk mot det meste av pollen, men det er ikke min mor. Min bror er allergisk mot katt, det er ikke jeg. Jeg er istedet allergisk mot hest og kyr. Min far har sensitivitet mot mat. Det har verken meg eller min bror.

Så jeg tror egentlig at det er det samme med hund. Det går på imunforsvaret og hve det "velger" å jobbe hyperaktivt med å overreagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha, okei ja :D

Tenkte ikke på å overføre dette til folk... Både pappa og jeg er allergiske mot timotei. Mens mamma reagerer på mye annet rart jeg ikke helt har oversikten over :D Men ja, blandt annet nøtter, og der er det visse typer jeg også reagere på.

Hmmm... Men tror ingen av dem er allergiske mot katt og hund, som jeg også er. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Jah, det kom vel kanskje ikke klart nok frem at jeg mente det, men det er jeg selvsagt helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det.

Dette kan jo høres logisk ut med at Buffy vokste opp i en leilighet med vegg-til-vegg teppe og ble allergisk mot husstøv....

Nå er jeg jo usikker på hvor mye Bridie var i kontakt med det samme som valp da, men hun er kun LITT allergisk mot det samme. Men begge to reagerer/te på lagermidd og melmidd som er i tørrfor.

Kan man da, ehh... for å la hodet jobbe videre i dine tanker :lol: (ai, så innviklet), tenke sånn at om man får en valp da, som man vet det er mye allergi på linjene til. (eks den (absolutt aldri tenkte) valpen til Buffy :P), ANTA at denne kan bli allergisk mot tørrfor om man forer den på det fra den er valp? Blir ikke det litt rart?

ELLER kan dette forklare mye av den såkaldte "schæferkløen" der ute? Altså at det kan virke som det er så mye allergi på rasen (kun mine tanker og erfaringer), at alle vil bli allergiske mot mye av det di har jevnlig kontakt med som valp?

Ehh, dette høres mer sært ut enn tenkt :lol:

Og evnt betyr dette da at alle hunder bør vokse opp i et så sterilt miljø som mulig i begynnelsen?

Enda mer sært... hehehe.

Nå burde jeg sikkert slettet dette innlegget,fordi jeg lurer på om det egentlig er hold i noe av det, men shit happens ;)

Hmmm, fortsatt iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund, eller menneske kan utvikle allergi i alle aldre, dersom disposisjonen er der. Det er heller ikke så enkelt som å si at det dersom den har tålt tørrfor i ung alder vil tåle det som voksen. Eller støv, eller kylling eller you name it (bare for å ikke gjøre tørrfor til synderen her). Noe kan skje i kroppen som gjør at disposisjonen utløses og allergi utvikles. Ta Aro som eksempel - han gikk på tørfor i over et år hos meg før han begynte å reagere på det. Enten så har reaksjonene tidligere vært så små at jeg ikke har merket det - eller så har han bikket over tålegrensen, eller så var det noe som gjorde at disposisjonen for allergi utløstes og han utviklet allergien sin.

Man har også kryssalleriger, som gjør at man periodevis reagerer på ting man normalt ikke reagerer på, på grunn av at man blir utsatt for andre ting man reagerer på eller andre ting som gjør at kroppen reagerer lettere.

Allergi er kjempevanskelig å kartlegge og det eneste man vet er at allergidisposisjonen er arvelig. Så hadde du avlet på Buffy så kunne du fått 8 valper med disposisjon for allergi, kanskje 1 av dem utviklet det som valp 4 aldri merket noe til det og de resterende 3 utviklet allerg en eller annen gang i løpet av livet. Eller tallene kunne sett helt anderledes ut. De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :ahappy: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :)

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Intr. Og en veldig god grunn til å ikke sette meg selv i avl. Iallefall ikke med sambo som også er allergisk mot katt :D For jeg hadde virkelig slitt med å velge mellom katter eller unge om jeg måtte kaste ut noen :P:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Yep, enkelte oppdrettere ser ikke alvoret i det og skjønner ikke at selv om mor bare "klør litt" - så kan det utarte seg mye verre på valpene, og man risikerer at valpekjøper mister hunden sin i ung alder fordi man ikke får bukt på det. Eller økte kostnader til medisiner, spesialfor osv. Tragisk at ikke alle oppdrettere ser ansvaret de har innen det. Men, man ser jo det samme på mange andre sykdomer på hund som er lettere å kartlegge - så da er det vel rett og slett utopi å håpe at noe så abstrakt som allergi blir tatt alvorlig.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :icon_cry: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :ahappy:
Haha - da er vi to. Jeg er ALT for kritisk til avlsmateriale - er et mirakel at jeg tør å kjøpe hund...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man parrer to friske dyr som aldri har hatt hudproblemer, men de har et eller to søsken som har allergi? Hva er da sjansen for å få plagede avkom? Og hva med mat intoleranse, er dette arvelig?

Forresten interessant den studien som viser at hunder som får mye hjemmelaget mat, har mindre risiko for å utvikle/ få avkom med allergi. Siden tørrforet er så "rent", mangler mange av bakteriene som fins i vanlig mat, og individet blir mer følsomt for ting som gi allergi. det skal visst være ok å gi biola, yoghurt o.l. til både mor og valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...