Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og arvelighet


PsychoLynx

Recommended Posts

Ja, allergi er vel arvelig. Det lurer jeg egentlig ikke så mye på. Men vil evnt HVA hunden er allergisk mot også være arvelig?

Eksempel... Buffy (schæfern min) var allergisk mot husstøv og lagermidd. La oss si jeg hadde satt valper på henne (nei, det var aldri aktuelt engang), og hun hadde fått to valper som også var allergiske. Ville da mest sannsynlig disse også vært allergiske for husstøv og lagermidd? Eller hadde sjansen vært like stor for at de reagerte på feks pollen og kylling?

Er det noen oversikt over om feks flere hunder i et kull er allergiske? Om disse da er allergiske mot det samme? Eller om det dreier seg om flere ting?

Ja, jeg vet jeg lurer på mye rart... Men gjør nå et ærlig forsøk der ute på å ikke la dette dreie seg om mine hunder jeg har nå da. (selv om jeg vet det er vanskelig for noen. Og beklager at jeg i det hele tatt nevner dette, men av erfaring så virker det som det trengs :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel egentlig bare ta eksempel fra folk jeg. Jeg er fra en allergi famillie, og ved mitt første utbrudd så sa legene at det kunne dem ha sagt med 100% sikkerhet at jeg skulle få på bakgrunn av linjene min :D

Men nei, vi har faktisk ikke i famillien min samme allergiene. Jeg og min mor har eksem, men to forsjellige typer eksem. Jeg er allergisk mot det meste av pollen, men det er ikke min mor. Min bror er allergisk mot katt, det er ikke jeg. Jeg er istedet allergisk mot hest og kyr. Min far har sensitivitet mot mat. Det har verken meg eller min bror.

Så jeg tror egentlig at det er det samme med hund. Det går på imunforsvaret og hve det "velger" å jobbe hyperaktivt med å overreagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha, okei ja :D

Tenkte ikke på å overføre dette til folk... Både pappa og jeg er allergiske mot timotei. Mens mamma reagerer på mye annet rart jeg ikke helt har oversikten over :D Men ja, blandt annet nøtter, og der er det visse typer jeg også reagere på.

Hmmm... Men tror ingen av dem er allergiske mot katt og hund, som jeg også er. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Jah, det kom vel kanskje ikke klart nok frem at jeg mente det, men det er jeg selvsagt helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det.

Dette kan jo høres logisk ut med at Buffy vokste opp i en leilighet med vegg-til-vegg teppe og ble allergisk mot husstøv....

Nå er jeg jo usikker på hvor mye Bridie var i kontakt med det samme som valp da, men hun er kun LITT allergisk mot det samme. Men begge to reagerer/te på lagermidd og melmidd som er i tørrfor.

Kan man da, ehh... for å la hodet jobbe videre i dine tanker :lol: (ai, så innviklet), tenke sånn at om man får en valp da, som man vet det er mye allergi på linjene til. (eks den (absolutt aldri tenkte) valpen til Buffy :P), ANTA at denne kan bli allergisk mot tørrfor om man forer den på det fra den er valp? Blir ikke det litt rart?

ELLER kan dette forklare mye av den såkaldte "schæferkløen" der ute? Altså at det kan virke som det er så mye allergi på rasen (kun mine tanker og erfaringer), at alle vil bli allergiske mot mye av det di har jevnlig kontakt med som valp?

Ehh, dette høres mer sært ut enn tenkt :lol:

Og evnt betyr dette da at alle hunder bør vokse opp i et så sterilt miljø som mulig i begynnelsen?

Enda mer sært... hehehe.

Nå burde jeg sikkert slettet dette innlegget,fordi jeg lurer på om det egentlig er hold i noe av det, men shit happens ;)

Hmmm, fortsatt iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund, eller menneske kan utvikle allergi i alle aldre, dersom disposisjonen er der. Det er heller ikke så enkelt som å si at det dersom den har tålt tørrfor i ung alder vil tåle det som voksen. Eller støv, eller kylling eller you name it (bare for å ikke gjøre tørrfor til synderen her). Noe kan skje i kroppen som gjør at disposisjonen utløses og allergi utvikles. Ta Aro som eksempel - han gikk på tørfor i over et år hos meg før han begynte å reagere på det. Enten så har reaksjonene tidligere vært så små at jeg ikke har merket det - eller så har han bikket over tålegrensen, eller så var det noe som gjorde at disposisjonen for allergi utløstes og han utviklet allergien sin.

Man har også kryssalleriger, som gjør at man periodevis reagerer på ting man normalt ikke reagerer på, på grunn av at man blir utsatt for andre ting man reagerer på eller andre ting som gjør at kroppen reagerer lettere.

Allergi er kjempevanskelig å kartlegge og det eneste man vet er at allergidisposisjonen er arvelig. Så hadde du avlet på Buffy så kunne du fått 8 valper med disposisjon for allergi, kanskje 1 av dem utviklet det som valp 4 aldri merket noe til det og de resterende 3 utviklet allerg en eller annen gang i løpet av livet. Eller tallene kunne sett helt anderledes ut. De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :ahappy: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :)

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Intr. Og en veldig god grunn til å ikke sette meg selv i avl. Iallefall ikke med sambo som også er allergisk mot katt :D For jeg hadde virkelig slitt med å velge mellom katter eller unge om jeg måtte kaste ut noen :P:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Yep, enkelte oppdrettere ser ikke alvoret i det og skjønner ikke at selv om mor bare "klør litt" - så kan det utarte seg mye verre på valpene, og man risikerer at valpekjøper mister hunden sin i ung alder fordi man ikke får bukt på det. Eller økte kostnader til medisiner, spesialfor osv. Tragisk at ikke alle oppdrettere ser ansvaret de har innen det. Men, man ser jo det samme på mange andre sykdomer på hund som er lettere å kartlegge - så da er det vel rett og slett utopi å håpe at noe så abstrakt som allergi blir tatt alvorlig.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :icon_cry: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :ahappy:
Haha - da er vi to. Jeg er ALT for kritisk til avlsmateriale - er et mirakel at jeg tør å kjøpe hund...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man parrer to friske dyr som aldri har hatt hudproblemer, men de har et eller to søsken som har allergi? Hva er da sjansen for å få plagede avkom? Og hva med mat intoleranse, er dette arvelig?

Forresten interessant den studien som viser at hunder som får mye hjemmelaget mat, har mindre risiko for å utvikle/ få avkom med allergi. Siden tørrforet er så "rent", mangler mange av bakteriene som fins i vanlig mat, og individet blir mer følsomt for ting som gi allergi. det skal visst være ok å gi biola, yoghurt o.l. til både mor og valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...