Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og arvelighet


PsychoLynx

Recommended Posts

Ja, allergi er vel arvelig. Det lurer jeg egentlig ikke så mye på. Men vil evnt HVA hunden er allergisk mot også være arvelig?

Eksempel... Buffy (schæfern min) var allergisk mot husstøv og lagermidd. La oss si jeg hadde satt valper på henne (nei, det var aldri aktuelt engang), og hun hadde fått to valper som også var allergiske. Ville da mest sannsynlig disse også vært allergiske for husstøv og lagermidd? Eller hadde sjansen vært like stor for at de reagerte på feks pollen og kylling?

Er det noen oversikt over om feks flere hunder i et kull er allergiske? Om disse da er allergiske mot det samme? Eller om det dreier seg om flere ting?

Ja, jeg vet jeg lurer på mye rart... Men gjør nå et ærlig forsøk der ute på å ikke la dette dreie seg om mine hunder jeg har nå da. (selv om jeg vet det er vanskelig for noen. Og beklager at jeg i det hele tatt nevner dette, men av erfaring så virker det som det trengs :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel egentlig bare ta eksempel fra folk jeg. Jeg er fra en allergi famillie, og ved mitt første utbrudd så sa legene at det kunne dem ha sagt med 100% sikkerhet at jeg skulle få på bakgrunn av linjene min :D

Men nei, vi har faktisk ikke i famillien min samme allergiene. Jeg og min mor har eksem, men to forsjellige typer eksem. Jeg er allergisk mot det meste av pollen, men det er ikke min mor. Min bror er allergisk mot katt, det er ikke jeg. Jeg er istedet allergisk mot hest og kyr. Min far har sensitivitet mot mat. Det har verken meg eller min bror.

Så jeg tror egentlig at det er det samme med hund. Det går på imunforsvaret og hve det "velger" å jobbe hyperaktivt med å overreagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha, okei ja :D

Tenkte ikke på å overføre dette til folk... Både pappa og jeg er allergiske mot timotei. Mens mamma reagerer på mye annet rart jeg ikke helt har oversikten over :D Men ja, blandt annet nøtter, og der er det visse typer jeg også reagere på.

Hmmm... Men tror ingen av dem er allergiske mot katt og hund, som jeg også er. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Jah, det kom vel kanskje ikke klart nok frem at jeg mente det, men det er jeg selvsagt helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det.

Dette kan jo høres logisk ut med at Buffy vokste opp i en leilighet med vegg-til-vegg teppe og ble allergisk mot husstøv....

Nå er jeg jo usikker på hvor mye Bridie var i kontakt med det samme som valp da, men hun er kun LITT allergisk mot det samme. Men begge to reagerer/te på lagermidd og melmidd som er i tørrfor.

Kan man da, ehh... for å la hodet jobbe videre i dine tanker :lol: (ai, så innviklet), tenke sånn at om man får en valp da, som man vet det er mye allergi på linjene til. (eks den (absolutt aldri tenkte) valpen til Buffy :P), ANTA at denne kan bli allergisk mot tørrfor om man forer den på det fra den er valp? Blir ikke det litt rart?

ELLER kan dette forklare mye av den såkaldte "schæferkløen" der ute? Altså at det kan virke som det er så mye allergi på rasen (kun mine tanker og erfaringer), at alle vil bli allergiske mot mye av det di har jevnlig kontakt med som valp?

Ehh, dette høres mer sært ut enn tenkt :lol:

Og evnt betyr dette da at alle hunder bør vokse opp i et så sterilt miljø som mulig i begynnelsen?

Enda mer sært... hehehe.

Nå burde jeg sikkert slettet dette innlegget,fordi jeg lurer på om det egentlig er hold i noe av det, men shit happens ;)

Hmmm, fortsatt iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund, eller menneske kan utvikle allergi i alle aldre, dersom disposisjonen er der. Det er heller ikke så enkelt som å si at det dersom den har tålt tørrfor i ung alder vil tåle det som voksen. Eller støv, eller kylling eller you name it (bare for å ikke gjøre tørrfor til synderen her). Noe kan skje i kroppen som gjør at disposisjonen utløses og allergi utvikles. Ta Aro som eksempel - han gikk på tørfor i over et år hos meg før han begynte å reagere på det. Enten så har reaksjonene tidligere vært så små at jeg ikke har merket det - eller så har han bikket over tålegrensen, eller så var det noe som gjorde at disposisjonen for allergi utløstes og han utviklet allergien sin.

Man har også kryssalleriger, som gjør at man periodevis reagerer på ting man normalt ikke reagerer på, på grunn av at man blir utsatt for andre ting man reagerer på eller andre ting som gjør at kroppen reagerer lettere.

Allergi er kjempevanskelig å kartlegge og det eneste man vet er at allergidisposisjonen er arvelig. Så hadde du avlet på Buffy så kunne du fått 8 valper med disposisjon for allergi, kanskje 1 av dem utviklet det som valp 4 aldri merket noe til det og de resterende 3 utviklet allerg en eller annen gang i løpet av livet. Eller tallene kunne sett helt anderledes ut. De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :ahappy: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :)

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Intr. Og en veldig god grunn til å ikke sette meg selv i avl. Iallefall ikke med sambo som også er allergisk mot katt :D For jeg hadde virkelig slitt med å velge mellom katter eller unge om jeg måtte kaste ut noen :P:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Yep, enkelte oppdrettere ser ikke alvoret i det og skjønner ikke at selv om mor bare "klør litt" - så kan det utarte seg mye verre på valpene, og man risikerer at valpekjøper mister hunden sin i ung alder fordi man ikke får bukt på det. Eller økte kostnader til medisiner, spesialfor osv. Tragisk at ikke alle oppdrettere ser ansvaret de har innen det. Men, man ser jo det samme på mange andre sykdomer på hund som er lettere å kartlegge - så da er det vel rett og slett utopi å håpe at noe så abstrakt som allergi blir tatt alvorlig.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :icon_cry: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :ahappy:
Haha - da er vi to. Jeg er ALT for kritisk til avlsmateriale - er et mirakel at jeg tør å kjøpe hund...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man parrer to friske dyr som aldri har hatt hudproblemer, men de har et eller to søsken som har allergi? Hva er da sjansen for å få plagede avkom? Og hva med mat intoleranse, er dette arvelig?

Forresten interessant den studien som viser at hunder som får mye hjemmelaget mat, har mindre risiko for å utvikle/ få avkom med allergi. Siden tørrforet er så "rent", mangler mange av bakteriene som fins i vanlig mat, og individet blir mer følsomt for ting som gi allergi. det skal visst være ok å gi biola, yoghurt o.l. til både mor og valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...