Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og arvelighet


PsychoLynx

Recommended Posts

Ja, allergi er vel arvelig. Det lurer jeg egentlig ikke så mye på. Men vil evnt HVA hunden er allergisk mot også være arvelig?

Eksempel... Buffy (schæfern min) var allergisk mot husstøv og lagermidd. La oss si jeg hadde satt valper på henne (nei, det var aldri aktuelt engang), og hun hadde fått to valper som også var allergiske. Ville da mest sannsynlig disse også vært allergiske for husstøv og lagermidd? Eller hadde sjansen vært like stor for at de reagerte på feks pollen og kylling?

Er det noen oversikt over om feks flere hunder i et kull er allergiske? Om disse da er allergiske mot det samme? Eller om det dreier seg om flere ting?

Ja, jeg vet jeg lurer på mye rart... Men gjør nå et ærlig forsøk der ute på å ikke la dette dreie seg om mine hunder jeg har nå da. (selv om jeg vet det er vanskelig for noen. Og beklager at jeg i det hele tatt nevner dette, men av erfaring så virker det som det trengs :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel egentlig bare ta eksempel fra folk jeg. Jeg er fra en allergi famillie, og ved mitt første utbrudd så sa legene at det kunne dem ha sagt med 100% sikkerhet at jeg skulle få på bakgrunn av linjene min :D

Men nei, vi har faktisk ikke i famillien min samme allergiene. Jeg og min mor har eksem, men to forsjellige typer eksem. Jeg er allergisk mot det meste av pollen, men det er ikke min mor. Min bror er allergisk mot katt, det er ikke jeg. Jeg er istedet allergisk mot hest og kyr. Min far har sensitivitet mot mat. Det har verken meg eller min bror.

Så jeg tror egentlig at det er det samme med hund. Det går på imunforsvaret og hve det "velger" å jobbe hyperaktivt med å overreagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha, okei ja :D

Tenkte ikke på å overføre dette til folk... Både pappa og jeg er allergiske mot timotei. Mens mamma reagerer på mye annet rart jeg ikke helt har oversikten over :D Men ja, blandt annet nøtter, og der er det visse typer jeg også reagere på.

Hmmm... Men tror ingen av dem er allergiske mot katt og hund, som jeg også er. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "har" ikke det fra noe annet sted enn i hodet mitt, så du får ta mine tanker for det de er, nemlig tanker. :P

Men allergi er i alle fall et overaktivt immunforsvar (det er ikke bare i hodet mitt altså), og i forhold til det jeg har lest om allergi, så forekommer allergi mot noe man på ett eller annet vis har "fått i seg". Lurer på om det var Mohgrebi som skrev at man ikke kunne være allergisk mot noe man ikke har "fått i seg", og at derfor var så få hunder allergiske til feks struts eller kamelkjøtt. For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det. Så mine logiske slutninger av dette blir da at sånt ikke kan gå i arv; man kan ikke arve det at mammas kropp har vært i kontakt med kyllingkjøtt, og derfor er blitt allergisk mot det. (Øh, hørtes veldig snålt ut, både på ene og andre måten, haha! :D) Men skjønner du hva jeg mener? Det er kroppen som "velger" hva den blir allergisk mot, på bakgrunn av hva den kommer i kontakt med. I tillegg så vil jeg tro (fremdeles mine tanker altså) at hvis moren spiser variert mat under drektigheten, vil fostrene få litt av disse stoffene i seg gjennom blodet. Studien (ikke mine tanker) om at valper etter hunder som har fått middagsrester under drektigheten har mindre allergi enn de som har fått mer ensidig kost, kan jo støtte denne tankegangen. Men altså - dette er bare mine egne tanker, og jeg har lite grunnlag å si noe om allergi på. Du er herved advart om du velger å ta dette for god fisk. :D

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et overaktivt immunforsvar kan valpene arve, på samme måte som vi mennesker kan arve det. HVA man er allergisk mot er derimot ikke arvelig på samme måte.

Jah, det kom vel kanskje ikke klart nok frem at jeg mente det, men det er jeg selvsagt helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utvikle allergi mot noe, må kroppen altså ha hatt en form for "kontakt" med det.

Dette kan jo høres logisk ut med at Buffy vokste opp i en leilighet med vegg-til-vegg teppe og ble allergisk mot husstøv....

Nå er jeg jo usikker på hvor mye Bridie var i kontakt med det samme som valp da, men hun er kun LITT allergisk mot det samme. Men begge to reagerer/te på lagermidd og melmidd som er i tørrfor.

Kan man da, ehh... for å la hodet jobbe videre i dine tanker :lol: (ai, så innviklet), tenke sånn at om man får en valp da, som man vet det er mye allergi på linjene til. (eks den (absolutt aldri tenkte) valpen til Buffy :P), ANTA at denne kan bli allergisk mot tørrfor om man forer den på det fra den er valp? Blir ikke det litt rart?

ELLER kan dette forklare mye av den såkaldte "schæferkløen" der ute? Altså at det kan virke som det er så mye allergi på rasen (kun mine tanker og erfaringer), at alle vil bli allergiske mot mye av det di har jevnlig kontakt med som valp?

Ehh, dette høres mer sært ut enn tenkt :lol:

Og evnt betyr dette da at alle hunder bør vokse opp i et så sterilt miljø som mulig i begynnelsen?

Enda mer sært... hehehe.

Nå burde jeg sikkert slettet dette innlegget,fordi jeg lurer på om det egentlig er hold i noe av det, men shit happens ;)

Hmmm, fortsatt iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund, eller menneske kan utvikle allergi i alle aldre, dersom disposisjonen er der. Det er heller ikke så enkelt som å si at det dersom den har tålt tørrfor i ung alder vil tåle det som voksen. Eller støv, eller kylling eller you name it (bare for å ikke gjøre tørrfor til synderen her). Noe kan skje i kroppen som gjør at disposisjonen utløses og allergi utvikles. Ta Aro som eksempel - han gikk på tørfor i over et år hos meg før han begynte å reagere på det. Enten så har reaksjonene tidligere vært så små at jeg ikke har merket det - eller så har han bikket over tålegrensen, eller så var det noe som gjorde at disposisjonen for allergi utløstes og han utviklet allergien sin.

Man har også kryssalleriger, som gjør at man periodevis reagerer på ting man normalt ikke reagerer på, på grunn av at man blir utsatt for andre ting man reagerer på eller andre ting som gjør at kroppen reagerer lettere.

Allergi er kjempevanskelig å kartlegge og det eneste man vet er at allergidisposisjonen er arvelig. Så hadde du avlet på Buffy så kunne du fått 8 valper med disposisjon for allergi, kanskje 1 av dem utviklet det som valp 4 aldri merket noe til det og de resterende 3 utviklet allerg en eller annen gang i løpet av livet. Eller tallene kunne sett helt anderledes ut. De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som har hatt hund med allergi hadde aldri tatt sjansen på å bruke en hund med allergi i avl, og de oppdrettere burde ha anstendighet til å fjerne syke dyr fra avlsprogrammet sitt.

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Selv om man parrer to friske hunder kan man få valper med allergi, om det er en "feil" i akkurat den valpen som gjør det eller kombinasjonen av gener fra mor og far eller om foreldrene har disposisjon de gir videre, uten å være syke selv, det er ikke så enkelt å vite.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :ahappy: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :)

Allergi er i så absolutt arvelig. Sakset fra Astmainfo.no: "Hvis du har en allergisk sykdom, er det økt risiko for at også ditt barn utvikler en allergisk sykdom. Barnet arver ikke nødvendigvis din måte å reagere allergisk på. Mens du kan være plaget av høysnue, kan barnet få for eksempel allergisk eksem eller astma. Risikoen for allergiutvikling er størst, hvis begge foreldre har en allergisk lidelse, og mindre hvis kun den ene av foreldrene som allergisk".

Siden immunforsvaret på hund er bygget opp på samme måte med IgE stoffer tenker jeg at arvbarheten vil bli lik, dvs det burde ikke avles på hund med allergi i nære linjer som kullsøsken, mor og far.

Intr. Og en veldig god grunn til å ikke sette meg selv i avl. Iallefall ikke med sambo som også er allergisk mot katt :D For jeg hadde virkelig slitt med å velge mellom katter eller unge om jeg måtte kaste ut noen :P:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men så er det en hel gjeng folk der ute som ikke har vært borte i allergi på hunder og aner hvor ille det kan være. Da ser de heller ikke seriøsiteten i å evnt ta hunder som klør litt ut av avl... Desverre. (slik som foreldrene til Buffy osv)

Yep, enkelte oppdrettere ser ikke alvoret i det og skjønner ikke at selv om mor bare "klør litt" - så kan det utarte seg mye verre på valpene, og man risikerer at valpekjøper mister hunden sin i ung alder fordi man ikke får bukt på det. Eller økte kostnader til medisiner, spesialfor osv. Tragisk at ikke alle oppdrettere ser ansvaret de har innen det. Men, man ser jo det samme på mange andre sykdomer på hund som er lettere å kartlegge - så da er det vel rett og slett utopi å håpe at noe så abstrakt som allergi blir tatt alvorlig.

Nei, og dette gjør jo avl veldig ustabilt :icon_cry: Og en grunn til at jeg ikke skal bli oppdretter tror jeg :ahappy:
Haha - da er vi to. Jeg er ALT for kritisk til avlsmateriale - er et mirakel at jeg tør å kjøpe hund...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man parrer to friske dyr som aldri har hatt hudproblemer, men de har et eller to søsken som har allergi? Hva er da sjansen for å få plagede avkom? Og hva med mat intoleranse, er dette arvelig?

Forresten interessant den studien som viser at hunder som får mye hjemmelaget mat, har mindre risiko for å utvikle/ få avkom med allergi. Siden tørrforet er så "rent", mangler mange av bakteriene som fins i vanlig mat, og individet blir mer følsomt for ting som gi allergi. det skal visst være ok å gi biola, yoghurt o.l. til både mor og valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...