Gå til innhold
Hundesonen.no

Mudi og A. kelpie


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nå i nærmeste fremtid jeg kommer til å skaffe en hund av denne typen. jeg må lære meg en del mer først, klatre litt i gradene liksom. Først skal jeg nå starte AG trening med dvergpuddelen min og på den måten utvide horisonten litt. Så er planen en dverg/mellompuddel til (kan jo ikke bare ha en... :whistle: ) i løpet av neste år. Begge vil trenes lp og ag, og gjerne etterhvert konkurreres med. Jeg er også nysgjerrig på freestyle og HTM, kunne tenke meg å drive med dette. Det er altså denne typen trening jeg interesserer meg for.

Jeg starter hundemassørutdanning i januar, og dette tar ett år. I løpet av dette året skal jeg også få ferdig utdanningen min (har et par fag igjen). Etter dette kan jeg tenke meg å flytte på meg, og da kanskje muligheten etterhvert kommer for å kunne ha et litt mer krevende hundehold, med en rase som krever mer plass osv enn de to dvergpudlene (som man kan ha hvor som helst). Det er denne rasen, altså en mer krevende, som jeg kan jobbe mer med og konkurrere mer med, jeg nå leter etter :whistle: Jeg tror ikke det blir noe problem med aktiviseringen, og jeg vil innen den tid ha en del kunnskap så jeg kan takle en mer krevende rase, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet. Samt at jeg jo må velge en :whistle:

Så bare fyll på med info om disse rasene, jeg er i svamp-modus og suger til meg alt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

ja, det var noe sånt jeg mente, at det er mer gjennomtested, og mer etablert.

Hehe, ja str er tydeligvis viktig for agilityfolket. Mange mudier havner i Medium, men noen også i Large. standarden sier 40-47, så det er litt begge deler.Før var det en del store hunder, men nå går tendensen heller mot mer korrekt str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...