Gå til innhold
Hundesonen.no

Mudi og A. kelpie


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nå i nærmeste fremtid jeg kommer til å skaffe en hund av denne typen. jeg må lære meg en del mer først, klatre litt i gradene liksom. Først skal jeg nå starte AG trening med dvergpuddelen min og på den måten utvide horisonten litt. Så er planen en dverg/mellompuddel til (kan jo ikke bare ha en... :whistle: ) i løpet av neste år. Begge vil trenes lp og ag, og gjerne etterhvert konkurreres med. Jeg er også nysgjerrig på freestyle og HTM, kunne tenke meg å drive med dette. Det er altså denne typen trening jeg interesserer meg for.

Jeg starter hundemassørutdanning i januar, og dette tar ett år. I løpet av dette året skal jeg også få ferdig utdanningen min (har et par fag igjen). Etter dette kan jeg tenke meg å flytte på meg, og da kanskje muligheten etterhvert kommer for å kunne ha et litt mer krevende hundehold, med en rase som krever mer plass osv enn de to dvergpudlene (som man kan ha hvor som helst). Det er denne rasen, altså en mer krevende, som jeg kan jobbe mer med og konkurrere mer med, jeg nå leter etter :whistle: Jeg tror ikke det blir noe problem med aktiviseringen, og jeg vil innen den tid ha en del kunnskap så jeg kan takle en mer krevende rase, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet. Samt at jeg jo må velge en :whistle:

Så bare fyll på med info om disse rasene, jeg er i svamp-modus og suger til meg alt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

ja, det var noe sånt jeg mente, at det er mer gjennomtested, og mer etablert.

Hehe, ja str er tydeligvis viktig for agilityfolket. Mange mudier havner i Medium, men noen også i Large. standarden sier 40-47, så det er litt begge deler.Før var det en del store hunder, men nå går tendensen heller mot mer korrekt str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...