Gå til innhold
Hundesonen.no

Mudi og A. kelpie


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nå i nærmeste fremtid jeg kommer til å skaffe en hund av denne typen. jeg må lære meg en del mer først, klatre litt i gradene liksom. Først skal jeg nå starte AG trening med dvergpuddelen min og på den måten utvide horisonten litt. Så er planen en dverg/mellompuddel til (kan jo ikke bare ha en... :whistle: ) i løpet av neste år. Begge vil trenes lp og ag, og gjerne etterhvert konkurreres med. Jeg er også nysgjerrig på freestyle og HTM, kunne tenke meg å drive med dette. Det er altså denne typen trening jeg interesserer meg for.

Jeg starter hundemassørutdanning i januar, og dette tar ett år. I løpet av dette året skal jeg også få ferdig utdanningen min (har et par fag igjen). Etter dette kan jeg tenke meg å flytte på meg, og da kanskje muligheten etterhvert kommer for å kunne ha et litt mer krevende hundehold, med en rase som krever mer plass osv enn de to dvergpudlene (som man kan ha hvor som helst). Det er denne rasen, altså en mer krevende, som jeg kan jobbe mer med og konkurrere mer med, jeg nå leter etter :whistle: Jeg tror ikke det blir noe problem med aktiviseringen, og jeg vil innen den tid ha en del kunnskap så jeg kan takle en mer krevende rase, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet. Samt at jeg jo må velge en :whistle:

Så bare fyll på med info om disse rasene, jeg er i svamp-modus og suger til meg alt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

ja, det var noe sånt jeg mente, at det er mer gjennomtested, og mer etablert.

Hehe, ja str er tydeligvis viktig for agilityfolket. Mange mudier havner i Medium, men noen også i Large. standarden sier 40-47, så det er litt begge deler.Før var det en del store hunder, men nå går tendensen heller mot mer korrekt str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...