Gå til innhold
Hundesonen.no

Mudi og A. kelpie


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg strever så veldig med å få oversikt over de rasene jeg er fascinert av. Jeg har enda ikke funnet "min rase", selv om jeg elsker de små pudlene. Problemet med dem er at de må ha pels som et vondt år for å kunne stilles, og dette er ikke så lett å kombinere med en ellers aktiv livsstil. Jeg søker derfor noe annet, men finner liksom ikke helt den perfekte rase etter mine ønsker. Nå har AK og mudi fanget min interesse en stund og jeg lurer på en del rundt disse rasene.

Begge er mellomstore gjetere, kelpie noe større enn mudi. Begge har denne urhund/naturlige typen jeg liker så godt. De ser begge sunne og bra bygget ut. Jeg ser jo forskjellen i pelstype. Eksteriørt får jeg jo et inntrykk av ved å se på dem, rasesider osv.

Men så kommer det til det indre. Dette er det værre å få noe skikkelig inntrykk av. Og for meg er det indre viktigere å få vite noe om enn hvordan de ser ut. Hvordan er de i bruksområde, hvor kravstore de er osv? Hvilke egenskaper har de felles, og hva skiller dem?

Kan en ikke veldig dreven i brukshund person som meg ha en slik? Hva bør de brukes til for å ha det bra?

Og hvordan er det å få tak i gode individer i rasene her i Norge/Sverige?

Det jeg gjerne vil er at dere kan beskrive disse rasene mot hverandre, sammenlikne altså. Gi meg litt å fylle ut inntrykkene mine med. :whistle:

Så dere som kjenner til disse rasene, bare fyr løs med erfaringer! :whistle:

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nå i nærmeste fremtid jeg kommer til å skaffe en hund av denne typen. jeg må lære meg en del mer først, klatre litt i gradene liksom. Først skal jeg nå starte AG trening med dvergpuddelen min og på den måten utvide horisonten litt. Så er planen en dverg/mellompuddel til (kan jo ikke bare ha en... :whistle: ) i løpet av neste år. Begge vil trenes lp og ag, og gjerne etterhvert konkurreres med. Jeg er også nysgjerrig på freestyle og HTM, kunne tenke meg å drive med dette. Det er altså denne typen trening jeg interesserer meg for.

Jeg starter hundemassørutdanning i januar, og dette tar ett år. I løpet av dette året skal jeg også få ferdig utdanningen min (har et par fag igjen). Etter dette kan jeg tenke meg å flytte på meg, og da kanskje muligheten etterhvert kommer for å kunne ha et litt mer krevende hundehold, med en rase som krever mer plass osv enn de to dvergpudlene (som man kan ha hvor som helst). Det er denne rasen, altså en mer krevende, som jeg kan jobbe mer med og konkurrere mer med, jeg nå leter etter :whistle: Jeg tror ikke det blir noe problem med aktiviseringen, og jeg vil innen den tid ha en del kunnskap så jeg kan takle en mer krevende rase, men jeg vil ikke ta meg vann over hodet. Samt at jeg jo må velge en :whistle:

Så bare fyll på med info om disse rasene, jeg er i svamp-modus og suger til meg alt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påstå at jeg har bred erfaring med Mudi, men jeg har sett noe til dem. Får heller arrestere meg om noen mener noe annet. :whistle:

AK har nok mindre skarphet enn Mudi.

Mudi er nok mindre sosial enn en AK mot fremmede. Dette er vel noe å skiller dem mest vil jeg våge å påstå, men det er vel der AK utpeker seg generellt på dem fleste bruksraser.

Begge har kjapphet i kroppen og kan snu på stedet.

Resultatmessig har nok AK litt mer å vise til enn Mudi, men det betyr ikke nødvendigvis at den er mye dårligere.

AK er en rase som må brukes for å trives. Våger ikke uttale meg om Mudi der ettersom jeg bare har hatt 3 individer på kurs og kjenner dem ikke i hverdagen.

Det enkleste er vel at du forklarer hva du ønsker bruke hundene til. Om man har litt kjennskap til linjer så har man en liten mulighet til å si om hunden kommer til å kreve mer eller mindre.

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette sier så er nok skarphet/vokt og det sosiale det som er den største forskjellen på dem. Mudien krever mye sosialisering som ung, mens man sannsynligvis får mye gratis der med en Kelpie. Skarphet og vokt er skjeldent noe problem for de fleste, men man må være obs på det og forebygge mend de ennå er unge og ikke la ting utvikle seg. De er hunder som krever å vite hva som er lov og ikke.

Mudien trives absolut best om den får regelmessig trening, men hvor mye og hva slags avhenger av hva man gjør det til selv. Noen har hva jeg ville kalle lite aktivitet som feks å være gårdshund, der aktiviteten er noe sporadisk, mens andre har fullt program med mye aktivitet, Kommer litt ann på type hund og eier.

I Norge har rasen lite å vise til resultatmessig(ennå :whistle: ), mens ser man til Sverige og Finland der rasen har vært endel tiår lenger så er resultatene bra. Nevner bare 2plass i finsk mesterskap i rundering, 1plass i finskmesterskap i agility(medium), flere lp/bruks/ag champions.

I agility blir de mer og mer populære, da de er utrolig raske.

En annen forskjell er jo at mudien ikke er like "gjennomavlet" som det Kelpien er, mudien er på et stadie der Kelpien var for flere ti år siden. Føler flere Kelpier er skuddfaste og mindre berørt av lyd(koriger meg om jeg er feil Jeanette), noe det jobbes med på mudien også.

Ellers er det generellt lite sykdom på rasen, pelsstellet er lik 0 :whistle:

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke tar helt feil så havner vel dem fleste Mudi i medium agility? Dem fleste AK er i stor, noen få tisper i medium. For folk som driver med ag så har jeg hørt at det er virkig å fortelle :whistle:

AK er mye mindre berørt av lyd enn jeg opplever mudien ja. AK er nok mer etablert mye pga den har vært en attraktiv brukshund i Sverige siste 20-30 årene og dermed så fører det med seg mange posetive ting som mental tester og krav om skuddfasthet.

ja, det var noe sånt jeg mente, at det er mer gjennomtested, og mer etablert.

Hehe, ja str er tydeligvis viktig for agilityfolket. Mange mudier havner i Medium, men noen også i Large. standarden sier 40-47, så det er litt begge deler.Før var det en del store hunder, men nå går tendensen heller mot mer korrekt str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...