Gå til innhold
Hundesonen.no

Kåseri om hvordan å trene en mann


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg tenkte å skrive et kåseri i norsken om hvordan man kan trene menn, men jeg sliter en del med ideer. Jeg tenkte at det var lurt å skrive om noe jeg kunne noe om, og trening kan jeg jo noe om. Men å trene menn er noe annet. Noen som har tips til morsomme eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et lite forslag så kunne du jo kanskje starte med å kopiere et innlegg om lydighetstrening av hund og bytte ut ordet "hund" med "mann". Deretter kunne en jo bytte ut ting man trener hunden på med ting som man trener mannen på. F.eks bytte ut reagere på dørklokka med å reagere på tippekamp-plingen, redsel for buret med redsel for vaskemaskina, sitte pent og rolig under middagen med å sitte pent og rolig under shoppingen... Så da kan du skrive at du gir mannen godbiter når han ikke trekker i båndet inne på kjøpesenteret.

Blir kanskje litt for mye stereotypier av begge kjønn, men det er vel det som er meningen i et kåseri. :hmm:

(men jo mer jeg tenker på det, jo mer innser jeg at slike treningsmetoder er mye i bruk i enkelte forhold... :hmm: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen min skrev et kåseri til julenummeret av et hundeblad i fjor, det omhandlet hvordan det var å bli dratt med på diverse hundeting, mer eller mindre frivillig. Han sammenlignet seg i kåseriet med en hund, og om at det var viktig at hundene hadde med seg X antall tepper når vi skulle på konkurranse, men om han manglet noen sokker var uviktig. At hundene fikk belønning når de løp og hoppet hinder, og at det skulle jammen han også gjort hvis han fikk kjøttkaker for det!

Problemet med å spørre om slikt på sonen, er jo at svarene fort blir veldig hunderelaterte da.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha :hmm: Ja, men det er på en måte litt bra at dem blir hunderelaterte siden det er noe jeg kan på en måte. Men jeg skjønte ikke helt hva mannen din Tulla, hadde skrevet. Ønsket han å være hunden på en måte? Fordi den fikk mye oppmerksomhet?

Gode eksempler Kermit :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha :D Ja, men det er på en måte litt bra at dem blir hunderelaterte siden det er noe jeg kan på en måte. Men jeg skjønte ikke helt hva mannen din Tulla, hadde skrevet. Ønsket han å være hunden på en måte? Fordi den fikk mye oppmerksomhet?

Gode eksempler Kermit :hmm:

Huldra..:hmm:

Han skrev som om han var misunnelig på hundene; de blir trent og belønnet, han ble bare tvunget hit og dit og fikk verken skryt eller belønning for noe. Han følte også at hundene ble bedre tatt vare på enn han selv; det var jo viktig å ta med haugevis med tepper sånn at de selvsagt skulle ligge mykt og tørt selv om syndefloden kom, mens det var ikke så viktig med han..

Forresten, her fant jeg det liggende på maskinen, så jeg limer bare inn:

Mitt liv som servicehund

Dette er beskrivelsen av hvordan jeg opplever det å være en servicehund. Som mann.

Nå vil nok noen argumentere for at forskjellen på mann og hund ikke er så stor som jeg kanskje tror. Begge arter er forholdsvis hårete, de uttrykker seg mer eller mindre uforståelig, de er opptatt av damer og mat, og sist men ikke minst; de blir beordret ut av sofaen når det passer aller minst. Problemet er å være begge deler – både mann og hund. Som mannlig servicehund får jeg ikke lov til å sove halve dagen eller snuse på damene som går forbi. Jeg får heller ikke maten servert til faste tider eller så mye kos jeg vil ha. Det blir liksom en blanding av de kjipeste tingene fra begge leire.

Det gikk opp for meg en dag i Nordfjordeid mens jeg satt i bilen og kikket på en agilitykonkurranse. Det blåste og var kaldt, så bilen var strategisk plassert med fronten mot banen (jeg er jo tross alt delvis mann). Da gikk det opp for meg at hundene der ute på banen fikk jo belønning for å gjøre de tingene de ble bedt om. Hoppe gjennom et hjul, liksom? Gi meg et hjul, så hopper jeg gladelig gjennom for litt kylling. Eller kjøttkaker. Men neida, jeg klarer meg visstnok uten. Det er slik det er med oss servicehunder – kjeft og straff når vi ikke gjør det riktig og spørsmålet: ”Hva er det du har gjort nå da?” når vi gjør det rett. Sånn sett er det kanskje ikke riktig å kalle meg servicehund – profesjonelle servicehunder får jo ros når de tar ut av vaskemaskinen. De får sikkert ikke kjeft for å ha blandet fargene heller. Men jeg er kun en amatør. Kjipeste sort.

Noen ganger er det tydelig. For eksempel når matmor og hundene skal ut på reise, da skjer alt i en ordnet rekkefølge. De firbente hundenes behov blir kartlagt og analysert, og de nødvendige tiltak blir satt i verk. Av den tobente hunden. Altså meg. Når alt er klart og de firbente hundene er på plass på sine nyvaskete, myke fleecepledd, er det den tobentes tur. Avmagret og med ryggen i fatle, kjemper jeg meg inn i bilen. Vel på plass er sannsynligheten stor for at jeg raskt blir kommandert ut igjen for å hente et ekstra pledd eller noe annet livsviktig.

Det å bli foreviget på et fotografi er en annen historie. Av de tusenvis av bildene som blir knipset, er det kanskje ett hvor servicehunden ved en feiltakelse kommer med i speilbildet i vinduet – med en støvkost i hånden.

Eller det å få noe nytt. Om det så bare hadde vært en sele. En matskål. Eller en dum plastfigur som forestiller en politimann. Som sier piip. Men nei, jeg får heller lære meg å sette pris på det jeg har. En definert rolle i flokken, om enn nederst på rangstigen. I motsetning til den moderne mannen som skal være hard og myk på en gang, vet jeg i alle fall hvor jeg hører hjemme. Under kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra..:hmm:

Han skrev som om han var misunnelig på hundene; de blir trent og belønnet, han ble bare tvunget hit og dit og fikk verken skryt eller belønning for noe. Han følte også at hundene ble bedre tatt vare på enn han selv; det var jo viktig å ta med haugevis med tepper sånn at de selvsagt skulle ligge mykt og tørt selv om syndefloden kom, mens det var ikke så viktig med han..

Forresten, her fant jeg det liggende på maskinen, så jeg limer bare inn:

Mitt liv som servicehund

Dette er beskrivelsen av hvordan jeg opplever det å være en servicehund. Som mann.

Nå vil nok noen argumentere for at forskjellen på mann og hund ikke er så stor som jeg kanskje tror. Begge arter er forholdsvis hårete, de uttrykker seg mer eller mindre uforståelig, de er opptatt av damer og mat, og sist men ikke minst; de blir beordret ut av sofaen når det passer aller minst. Problemet er å være begge deler – både mann og hund. Som mannlig servicehund får jeg ikke lov til å sove halve dagen eller snuse på damene som går forbi. Jeg får heller ikke maten servert til faste tider eller så mye kos jeg vil ha. Det blir liksom en blanding av de kjipeste tingene fra begge leire.

Det gikk opp for meg en dag i Nordfjordeid mens jeg satt i bilen og kikket på en agilitykonkurranse. Det blåste og var kaldt, så bilen var strategisk plassert med fronten mot banen (jeg er jo tross alt delvis mann). Da gikk det opp for meg at hundene der ute på banen fikk jo belønning for å gjøre de tingene de ble bedt om. Hoppe gjennom et hjul, liksom? Gi meg et hjul, så hopper jeg gladelig gjennom for litt kylling. Eller kjøttkaker. Men neida, jeg klarer meg visstnok uten. Det er slik det er med oss servicehunder – kjeft og straff når vi ikke gjør det riktig og spørsmålet: ”Hva er det du har gjort nå da?” når vi gjør det rett. Sånn sett er det kanskje ikke riktig å kalle meg servicehund – profesjonelle servicehunder får jo ros når de tar ut av vaskemaskinen. De får sikkert ikke kjeft for å ha blandet fargene heller. Men jeg er kun en amatør. Kjipeste sort.

Noen ganger er det tydelig. For eksempel når matmor og hundene skal ut på reise, da skjer alt i en ordnet rekkefølge. De firbente hundenes behov blir kartlagt og analysert, og de nødvendige tiltak blir satt i verk. Av den tobente hunden. Altså meg. Når alt er klart og de firbente hundene er på plass på sine nyvaskete, myke fleecepledd, er det den tobentes tur. Avmagret og med ryggen i fatle, kjemper jeg meg inn i bilen. Vel på plass er sannsynligheten stor for at jeg raskt blir kommandert ut igjen for å hente et ekstra pledd eller noe annet livsviktig.

Det å bli foreviget på et fotografi er en annen historie. Av de tusenvis av bildene som blir knipset, er det kanskje ett hvor servicehunden ved en feiltakelse kommer med i speilbildet i vinduet – med en støvkost i hånden.

Eller det å få noe nytt. Om det så bare hadde vært en sele. En matskål. Eller en dum plastfigur som forestiller en politimann. Som sier piip. Men nei, jeg får heller lære meg å sette pris på det jeg har. En definert rolle i flokken, om enn nederst på rangstigen. I motsetning til den moderne mannen som skal være hard og myk på en gang, vet jeg i alle fall hvor jeg hører hjemme. Under kommando.

Nei, du missforstår. Jeg ville høre om mannen til Tulla..

(Unnskyld :hmm: )

Haha, kjempe bra kåseri. Forandret du hvordan du behandlet han etter dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du missforstår. Jeg ville høre om mannen til Tulla..

(Unnskyld :hmm: )

Haha, kjempe bra kåseri. Forandret du hvordan du behandlet han etter dette?

Mannen til Tulla bor i Sverige, og så vidt jeg vet kan han ikke skrive og fortelle så mye.. :D

Om jeg forandret hvordan jeg behandlet han etter å ha lest dette? Tja.. han fikk kjeft for å ha utlevert meg på den måten, og måtte sove på sofan i en uke! :hmm: Neida, i år har han også skrevet kåseri, men ikke om akkurat trening og sånt da, men om at han gjør ting han ikke kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...