Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk klump på fremlabb


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

I går fant jeg en mystisk klump på foten til Betty. Det er et rødt område på størrelsen med en ert og dette området er også hardt. Kan virke som det er en betendelse av en eller annen form, men jeg finner ikke noe hull, og siden jeg er hønemor tørr jeg ikke presse for hardt på det....

Jeg kan prøve å få tatt et bilde av det.

Hvordan ser en betendt hårsekk ut? Og hvordan fungerer det? Hvordan behandler man?

Skrevet

Jeg ville nok tatt turen til vet, det kan være så mangt av både ufarlige og mer farlige ting..

Hvor gammel er Betty? Det som slo meg var at beskrivelsen din minner om Histiocytom/Dermatofibrom (valpesvulst), dvs en godartet ufarlig tumor som opptrer oftest hos valper og unghunder under 2 år. Her står litt mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Histiocytoma_(dog)

En bekjent av meg opplevde at hennes unghund fikk en ertliknende hard utvekst på labben, som de fleste valpesvulster ble den mindre etter en tid. Ellers er eneste behandlig for valpesvulst å fjerne svulsten kirurgisk - den er ikke farlig, men kan være ubehagelig for hunden.

Men dette er bare en av flere ting klumpen kan være, så jeg ville tatt turen til vet. :)

Skrevet

Jeg er enig i det Liv sier. Ikke begynn å klem på den iallefall, da vil den nok være øm til når vet skal se på den. Og det tviler jeg på at Betty synes er jo særlig :)

Skrevet

Jeg er enig i det Liv sier. Ikke begynn å klem på den iallefall, da vil den nok være øm til når vet skal se på den. Og det tviler jeg på at Betty synes er jo særlig :)

Hmm... får vel ringe å høre med vet da.. hun reagerer ikke i det hele tatt når jeg tar på den, så den er tydligvis ikke særlig vondt, for lille piken har IKKE stor smerteterskel, hun dør på seg hun når hun har vondt serru :)

Nei, får vel høre med vetn.

Skrevet

Jeg ville nok tatt turen til vet, det kan være så mangt av både ufarlige og mer farlige ting..

Hvor gammel er Betty? Det som slo meg var at beskrivelsen din minner om Histiocytom/Dermatofibrom (valpesvulst), dvs en godartet ufarlig tumor som opptrer oftest hos valper og unghunder under 2 år. Her står litt mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Histiocytoma_(dog)

En bekjent av meg opplevde at hennes unghund fikk en ertliknende hard utvekst på labben, som de fleste valpesvulster ble den mindre etter en tid. Ellers er eneste behandlig for valpesvulst å fjerne svulsten kirurgisk - den er ikke farlig, men kan være ubehagelig for hunden.

Men dette er bare en av flere ting klumpen kan være, så jeg ville tatt turen til vet. :icon_redface:

Jeg tror du har missforstått litt, ikke så rart, jeg er ikke noe god på å forklare.

Det er nok en betendelse grunnet et sår, i og med at "erten" ikke går utover slik de viser på bildene i linken din, men er en betendelse klump. Det jeg reagerte på var at den var så hard, men den henger ikke fast i noe, og jeg har funnet hullet, tømt for puss og renset. Så, foreløpig tror jeg vi dropper dyrlegen (jeg skal selfølgelig ringe og høre med dem, altså), men jeg lar det avvente litt til...

Skrevet

Det er akkurat det samme min hund har også. Ikke som på linken fra wikipedia, men trådstarters bilde. Ser ut som den er fylt med puss/blod, er helt hard, og på størrelse med en ert. Den sitter under huden, og ikke som på bildet fra wiki. Han har den også på fremlabben.

Har ikke turt å stikke hull på den selv, men skal til veterinær på fredag så får hun se på det.

Skrevet

Det er akkurat det samme min hund har også. Ikke som på linken fra wikipedia, men trådstarters bilde. Ser ut som den er fylt med puss/blod, er helt hard, og på størrelse med en ert. Den sitter under huden, og ikke som på bildet fra wiki. Han har den også på fremlabben.

Har ikke turt å stikke hull på den selv, men skal til veterinær på fredag så får hun se på det.

Håper du gir beskjed hva det er her inne?

Jeg fikk beskjed av min vetrinær om å rense bare, og avvente til etter helgen, så da gjør jeg det!

Skrevet

Det der ser ut som en furunkel. La den være i fred og den forsvinner av seg selv. Ikke noen biggie om det bare dukker opp en i ny og ne, men blir det mange ville jeg gjort en innsats for å finne årsaken til furunklene og behandle den. (Furunkulose kan skyldes et dårlig eller overaktivt immunforsvar, allergi, infeksjon, bl.a)

I bunn og grunn; ignorer den. :rolleyes2:

Skrevet

Vært hos veterinæren i dag, og hun ville fjerne kulen og sende den inn for sikkerhets skyld. Håper det ikke er noe :whistle: Blir jo litt redd og bekymra. Var en svulst av noe slag. Den var større nå enn det ser ut som på trådstarters bilde. Omtrent som en stor ert.

Skrevet

Ligner på noe Tulla hadde i fjor sommer, men den var lokalisert mellom tærne. Var redd det var furunkulose, men det var det ikke ifølge vet. Hun reagerte ikke når jeg tok på den, og den var på str med en ert, og ganske hard. Vet prøvde å klemme på den, og da kom det ut litt "ugg", men det gjør det jo hvis du klemmer hardt nok på hud liksom. Fikk antibiotikasalve til å smøre på, noe jeg IKKE gjorde. Klumpen forsvant av seg selv etter et par uker eller så, og jeg har aldri sett noe mer til noe lignende.

Det kan ha vært et pittelite frø eller noe som har stukket seg inn i huden, eller kanskje et slags stikk? Eller bare "noe" vi aldri får vite hva er. Ufarlig var det i alle fall, og gikk som sagt over helt av seg selv. :hmm:

Skrevet

Ligner på noe Tulla hadde i fjor sommer, men den var lokalisert mellom tærne. Var redd det var furunkulose, men det var det ikke ifølge vet. Hun reagerte ikke når jeg tok på den, og den var på str med en ert, og ganske hard. Vet prøvde å klemme på den, og da kom det ut litt "ugg", men det gjør det jo hvis du klemmer hardt nok på hud liksom.

Hvorfor mente veterinæren at dette ikke var en furunkel? Det der høres så klassisk furunkel ut at jeg kunne nesten ikke beskrevet det bedre selv, og plasseringen er jo også veldig typisk.

En furunkel eller to får de fleste hunder i løpet av livet vil jeg tro, det er ingen sykdom i seg selv.

Skrevet

Hvorfor mente veterinæren at dette ikke var en furunkel? Det der høres så klassisk furunkel ut at jeg kunne nesten ikke beskrevet det bedre selv, og plasseringen er jo også veldig typisk.

En furunkel eller to får de fleste hunder i løpet av livet vil jeg tro, det er ingen sykdom i seg selv.

Spør du meg, spør jeg deg! :hmm: Jeg har aldri sett en furunkel før (eller siden), men jeg vil anta vet'en har det. Han er forøvrig en erfaren og kjent dyrlege, i alle fall her i Trondheimsområdet. Det var også en annen dyrlege som så på, men heller ikke hun mente det var noen furunkel. Personlig synes jeg det minnet litt om en vorte.

Skrevet

Ja, der kan du se. :hmm: I min erfaring ser ikke furunkler ut som vorter, så veterinæren din har sikkert helt rett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...