Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk klump på fremlabb


ipadda

Recommended Posts

I går fant jeg en mystisk klump på foten til Betty. Det er et rødt område på størrelsen med en ert og dette området er også hardt. Kan virke som det er en betendelse av en eller annen form, men jeg finner ikke noe hull, og siden jeg er hønemor tørr jeg ikke presse for hardt på det....

Jeg kan prøve å få tatt et bilde av det.

Hvordan ser en betendt hårsekk ut? Og hvordan fungerer det? Hvordan behandler man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt turen til vet, det kan være så mangt av både ufarlige og mer farlige ting..

Hvor gammel er Betty? Det som slo meg var at beskrivelsen din minner om Histiocytom/Dermatofibrom (valpesvulst), dvs en godartet ufarlig tumor som opptrer oftest hos valper og unghunder under 2 år. Her står litt mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Histiocytoma_(dog)

En bekjent av meg opplevde at hennes unghund fikk en ertliknende hard utvekst på labben, som de fleste valpesvulster ble den mindre etter en tid. Ellers er eneste behandlig for valpesvulst å fjerne svulsten kirurgisk - den er ikke farlig, men kan være ubehagelig for hunden.

Men dette er bare en av flere ting klumpen kan være, så jeg ville tatt turen til vet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det Liv sier. Ikke begynn å klem på den iallefall, da vil den nok være øm til når vet skal se på den. Og det tviler jeg på at Betty synes er jo særlig :)

Hmm... får vel ringe å høre med vet da.. hun reagerer ikke i det hele tatt når jeg tar på den, så den er tydligvis ikke særlig vondt, for lille piken har IKKE stor smerteterskel, hun dør på seg hun når hun har vondt serru :)

Nei, får vel høre med vetn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt turen til vet, det kan være så mangt av både ufarlige og mer farlige ting..

Hvor gammel er Betty? Det som slo meg var at beskrivelsen din minner om Histiocytom/Dermatofibrom (valpesvulst), dvs en godartet ufarlig tumor som opptrer oftest hos valper og unghunder under 2 år. Her står litt mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Histiocytoma_(dog)

En bekjent av meg opplevde at hennes unghund fikk en ertliknende hard utvekst på labben, som de fleste valpesvulster ble den mindre etter en tid. Ellers er eneste behandlig for valpesvulst å fjerne svulsten kirurgisk - den er ikke farlig, men kan være ubehagelig for hunden.

Men dette er bare en av flere ting klumpen kan være, så jeg ville tatt turen til vet. :icon_redface:

Jeg tror du har missforstått litt, ikke så rart, jeg er ikke noe god på å forklare.

Det er nok en betendelse grunnet et sår, i og med at "erten" ikke går utover slik de viser på bildene i linken din, men er en betendelse klump. Det jeg reagerte på var at den var så hard, men den henger ikke fast i noe, og jeg har funnet hullet, tømt for puss og renset. Så, foreløpig tror jeg vi dropper dyrlegen (jeg skal selfølgelig ringe og høre med dem, altså), men jeg lar det avvente litt til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme min hund har også. Ikke som på linken fra wikipedia, men trådstarters bilde. Ser ut som den er fylt med puss/blod, er helt hard, og på størrelse med en ert. Den sitter under huden, og ikke som på bildet fra wiki. Han har den også på fremlabben.

Har ikke turt å stikke hull på den selv, men skal til veterinær på fredag så får hun se på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme min hund har også. Ikke som på linken fra wikipedia, men trådstarters bilde. Ser ut som den er fylt med puss/blod, er helt hard, og på størrelse med en ert. Den sitter under huden, og ikke som på bildet fra wiki. Han har den også på fremlabben.

Har ikke turt å stikke hull på den selv, men skal til veterinær på fredag så får hun se på det.

Håper du gir beskjed hva det er her inne?

Jeg fikk beskjed av min vetrinær om å rense bare, og avvente til etter helgen, så da gjør jeg det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der ser ut som en furunkel. La den være i fred og den forsvinner av seg selv. Ikke noen biggie om det bare dukker opp en i ny og ne, men blir det mange ville jeg gjort en innsats for å finne årsaken til furunklene og behandle den. (Furunkulose kan skyldes et dårlig eller overaktivt immunforsvar, allergi, infeksjon, bl.a)

I bunn og grunn; ignorer den. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært hos veterinæren i dag, og hun ville fjerne kulen og sende den inn for sikkerhets skyld. Håper det ikke er noe :whistle: Blir jo litt redd og bekymra. Var en svulst av noe slag. Den var større nå enn det ser ut som på trådstarters bilde. Omtrent som en stor ert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner på noe Tulla hadde i fjor sommer, men den var lokalisert mellom tærne. Var redd det var furunkulose, men det var det ikke ifølge vet. Hun reagerte ikke når jeg tok på den, og den var på str med en ert, og ganske hard. Vet prøvde å klemme på den, og da kom det ut litt "ugg", men det gjør det jo hvis du klemmer hardt nok på hud liksom. Fikk antibiotikasalve til å smøre på, noe jeg IKKE gjorde. Klumpen forsvant av seg selv etter et par uker eller så, og jeg har aldri sett noe mer til noe lignende.

Det kan ha vært et pittelite frø eller noe som har stukket seg inn i huden, eller kanskje et slags stikk? Eller bare "noe" vi aldri får vite hva er. Ufarlig var det i alle fall, og gikk som sagt over helt av seg selv. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner på noe Tulla hadde i fjor sommer, men den var lokalisert mellom tærne. Var redd det var furunkulose, men det var det ikke ifølge vet. Hun reagerte ikke når jeg tok på den, og den var på str med en ert, og ganske hard. Vet prøvde å klemme på den, og da kom det ut litt "ugg", men det gjør det jo hvis du klemmer hardt nok på hud liksom.

Hvorfor mente veterinæren at dette ikke var en furunkel? Det der høres så klassisk furunkel ut at jeg kunne nesten ikke beskrevet det bedre selv, og plasseringen er jo også veldig typisk.

En furunkel eller to får de fleste hunder i løpet av livet vil jeg tro, det er ingen sykdom i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mente veterinæren at dette ikke var en furunkel? Det der høres så klassisk furunkel ut at jeg kunne nesten ikke beskrevet det bedre selv, og plasseringen er jo også veldig typisk.

En furunkel eller to får de fleste hunder i løpet av livet vil jeg tro, det er ingen sykdom i seg selv.

Spør du meg, spør jeg deg! :hmm: Jeg har aldri sett en furunkel før (eller siden), men jeg vil anta vet'en har det. Han er forøvrig en erfaren og kjent dyrlege, i alle fall her i Trondheimsområdet. Det var også en annen dyrlege som så på, men heller ikke hun mente det var noen furunkel. Personlig synes jeg det minnet litt om en vorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...