Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmede vi møter på tur spør hva hun kostet


Mistra

Recommended Posts

Jeg har også blitt spurt om dette mange ganger, for noen virker det å være et helt alminnelig spørsmål, mens andre legger i en "kan jeg spørre hvor mye den kosta" frase. Synes det er rart at folk spør så rett ut om noe som forsåvidt er privat, men jeg svarer likevel.

Kan ikke huske å ha blitt spurt om pris, men mange er veldig opptatt av hvor mye hundene spiser, og hva all denne maten koster. Hva i all verden har fremmede folk med det? :ahappy:

Folk er sannsynligvis ikke så interesserte i hva akkurat dere har betalt for hunden deres eller hvor mye akkurat dere har i utgifter til fôr. Det er mulig at de selv, eller noen de kjenner, vurderer å skaffe seg hund og at de spør forskjellige hundefolk for å få et inntrykk av hvor mye det koster generelt.

Det er enda merkeligere, synes jeg, når vi treffer noen for første gang og sannsynligvis aldri treffer dem igjen spør hva han heter. Hvorfor vil folk vite dét da? Men det er OT...

Det er vel bare vanlig konversasjon det? Vi snakker jo om alt mulig annet vrøvl som ikke har noen praktisk hensikt i det hele tatt. Jeg kan forøvrig spørre om hva en hund heter hvis jeg f.eks er usikker på om det er samme hund som jeg har møtt før en gang. Eller kanskje jeg har lyst til å "slå av en prat" med hunden og spør om navnet for å få kontakt med den :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått spørsmålet selv, uten at jeg har hengt meg mye opp i det. Selvfølgelig skal ikke pris være en avgjørende faktor om man planlegger hund, men folk må da få lov til å spørre av ren nysgjerrighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at folk spør om rase, alder og navn til hunden fordi de er høflige jeg, det er ikke akkurat noen statshemmelighet at hundefolk liker å plapre om hundene sine?

Jeg syns det er særere når folk jeg ikke vet hvem er, spør "Er det der Norris?". Da blir jeg litt små-paranoid, kjenner jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker forresten, at det å spørre om pris, er jo ganske naturlig om man f.eks er på vei mot sitt første hundehold, eller leker med tanken på å skaffe seg hund. Da er det ikke så lett å vite hvor man skal begynne for å finne ut av hvor mye penger man trenger, hva slags rase man skal skaffe seg, osv. Hvis man ikke vet allverdens om hund fra før, hvordan skal man da vite hvor man finner info om raser, raseklubber, priser rasene ligger på, oppdrettere osv? Er ikke alle som vet at de bør sjekke ut forskjellige oppdrettere og sykdommer på linjer osv. Ikke engang sikkert at de vet om NKK, de bare synes det virker koselig med hund, og kunne kanskje tenke seg en selv.

Nå vil sikkert mange si at om man ikke vet såpass, så vet man sikkert ikke nok til å skaffe seg hund, og det er ok. Men, om man faktisk ikke vet så mye, så vet man heller ikke at man burde vite mer før man får seg hund. Og det må "oppegående hundeeiere" fortelle dem. At de bør sjekke ut raseklubber, kanskje reise på utstillinger for å se forskjellige raser og snakke med folk, at de finner lister over utstillinger på nkk.no, at de kanskje burde titte innom Sonen og lese litt osv. (det med Sonen nevner jeg for nesten alle hundemennesker/hundeinteresserte jeg treffer, jeg.)

Så spørsmål om pris, helt ok i mitt hode. Ett sted må man jo starte! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel spør folk om alt mulig rart. Rase,kjønn. størelse, bruksområde,pris, gemytt, aktivitetsnivå, hvilken oppdretter osv sov osv

Jeg synes spørsmålet ang pris er helt greit. Også at folk kan synes det er mye. Jeg oppfatter det bare som ett av mange undringer og tanker folk har rundt hunder/rasehunder. Noen spør fordi de kanskje en gang vil kjøpe hund.. andre for å få bekreftet at vi hundeeiere bruker "alt for mye" penger på hund :blink: . Og alt i mellom der.

Uansett så prøver jeg være like blid.

(mest stilte spørsmål den siste uken.. Er det en sånn dærre Japansk greie? :) Og så kommer det ofte ett "åååååååå... kan jeg klappe den/hilse på". (Det siste spørsmålet er noe jeg nok har bestemt meg for å si nei til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det er et naturlig spørsmål om man selv tenker på å skaffe hund eller er generelt interessert i ulike raser. I disse tilfellene har jeg mer inntrykk av at det er personer som ikke har særlig interesse for hund, og det er ofte nesten det eneste de har spurt om. Da syns jeg det føles som et mye mer privat spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...