Valp og småbarn?

[Klementin]

Jeg har en sønn på 1,5 år, og drømmer om en hund til. Nå er jeg utrolig usikker på om dette er tiden, jeg tenker på barnets alder og at det kanskje ikke er optimalt å anskaffe valp på dette tidspunktet?

Jeg har snubla over et par fantastiske kombinasjoner som garantert blir supre valper, og jeg drømmer om en valp som jeg ønsker å satse i lydighet med...

[Blondiemamma]

Valp og småbarn går helt fint MEN du må belage deg på å være veldig oppmerksom og ha øyne og hode med deg hele tiden... Slipp de aldri ut av synet alene.. Om du så skal på toalettet eller i dusjen, bør hunden inn på et annet rom/ bak en grind etc evnt barnet i lekegrind.. Men så sant du er oppmerksom, har øynene med deg og aldri lar hund og barn være alene sammen så går det helt fint Selv har jeg en 5 åring, og jeg lar aldri Blondie og han være alene sammen.. Jeg stoler 100% på Blondie, men min sønn på 5 år har en tendens til å ville leke litt vel hard med henne og gjerne dra litt i henne for å få henne med seg, og da har jeg bare gjort det slik at hver gang jeg forlater rommet så blir Blondie med meg (de kan være alene sammen i fem min altså.. Men jeg går ikke å tar en dusj feks mens de er alene sammen) Blondie har blitt litt mammadalt av det da men.. det fungerer i hvertfall.. Jeg vil kke for noen pris at det skal skje noen uhell slik at de kan få negative erfaringer med hverandre

[HeraHiromi]

Hadde aldri orket valp samtidig med en unge på 1 og et halvt år. *grøss* Men det er meg da Jeg har to unger på 4 og 9 år nå sammen med valp, det går greit, men det og er slitsomt. Heldigvis går det bare en vei: fremover

[Videlivi]

Siden min forrige hund døde da min datter var 1 år og 4 mnd, ble det til at vi anskaffet oss en valp da hun var 1,5 år. Jeg må si: aldri mer. Nå skal nok ikke vi ha flere barn, mendet var et utrolig slitsomt år, og det har vært tøft. Jeg ønsker også å satse på lydighet, og det har blitt til mye kurs, mye trening, og mye tid med hunden. Ofte på kveldstid, sammen med massasjeutdannelse og 80% jobb, så kveldene har bare blitt spist sakte men sikkert opp. Og helgene har gått med til trening, utstilling, praksis og litt familie. Min samboer har vært fantastisk og innså at et liv uten hund for meg var uaktuelt. Dattern min har støttet seg til faren sin, og sagt i barnehagen: "pappa henter meg" "hva med mamma da? Kan ikke hun hente deg?" "Mamma Dina!" Det har bare vært pappa for alt der, men heldigvis de siste mnd har hun tydd til meg og.

Men bestemmer du deg for valp nå: Tvitvi! Og lykke til! Tenk på det en siste gang før du bestemmer deg! Og kanskje vi sees i lydighetsringen???

[Artemis]

Nå har ikke jeg barn selv, så skal ikke skryte på meg førstehånds erfaring, men jeg tror dog at jeg ville ventet litt i ditt tilfelle. Barn i "the terrible two's"-alderen og valp blir fort mer slit enn hygge. Har dessverre sett et par familier som har skaffet seg valp med barn i den alderen og ikke maktet det. Hunden har blitt omplassert, og ny (roligere rase) anskaffet et par år etterpå.

Lykke til i hvert fall

[BClykke]

Vi har to barn, en på 3 år og en på 1 år. Valpen kom i hus når yngste var 8 måneder.

Å si at alt har vært en "dans på roser" vil være å ta i. Mye jobb og mye å passe på, men dette har gått veldig bra for oss.

Når man har små barn, har man jo fordelen av at huset allerede er "valpesikret" og barnesikret. Mange grinder og porter slik at man får skilt barna og valpen når det er behov for det.

Vi har hatt en gradvis tilvenning mellom den miste og valpen. Den eldste og valpen ble gode "kompiser" relativt fort. Nå har vi kommet dit at barna kan leke inne mens valpen på ligger å slapper av eller tygger på et bein. Eller at barna ligger å klapper og klør hunden.

[ElinT]

Det kommer jo endel an på hvordan barnet er også.. Jeg fikk valp da min sønn var 1år og det var ikke noe problem. Men han har aldri vært interessert i å løpe etter hundene, lugge, dra i halen og sånt. Jeg passet godt på og lærte valpen fort at sønnen min ikke var en leke. Det kommer jo litt an på valpen også, valpen jeg hadde da var en cavalier og hun ga seg fort med hopping og biting. Da vi fikk kelpie valpen vår i sommer så var jeg veldig glad for at sønnen min var 6år og ikke 1år.

[Videlivi]

jeg må jo si at jeg syns det har gått bra nå 1,5 år etter, jeg og, men det har vært mye. Ikke noe særlig tid til meg selv egentlig, så det stadig er noen andre å ta hensyn til.

Dattern min og Dina ( hunden) har en god kommunikasjon nå, og hun lurer ofte på hvor Dinaen hennes er og sier at det er hennes hund. Det er godt for barn å vokse opp med hund, men tenk deg om en ekstra gang.... Og om rasen som ElinT nevner.... =)

[busy]

Jeg fikk Simba da han datteren min var 1 år og 4 mnder. Jeg var hjemmeværende da, og datteren min gikk ikke i barnehage. For meg så gikk dette helt supert, men Simba var en ekstremt rolig valp, det var aldri noe biting og hopping på noen og han var husrein etter 2 uker. Datteren min var utrulig tidlig ute med språk forståelse(og eget språk) noe jeg tror lettet litt på ting også.