Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund og et problem..


Sanne

Recommended Posts

Nå har vi rimelig god erfaring med hund, men det er alltid greit med noen andre synspunkter, tips, råd osv.

Dreier seg da om Raja. Hun er jo blanding av Riesenschnauzer og Vorsteh, så det er klart hun har stort aktivitetsnivå og greit med stressnivå også. men vi føler at alt stresser henne. Uansett hvor lange turer hun får så er hun stresset og hyper når vi kommer inn. Hun klarer å sove kanskje 1-2 timer hvis hun har gått veldig langt, men det er sånn max hun sover etter tur også, og det tar kanskje 30 min til 2 timer før hun i det hele tatt roer seg litt etter tur.

Hjernetrim er det samme. Feks å legge godbiter utover et område. Det også stresser henne. Hun går rundt å stresser lenge etter at det er ferdig. Ball med godbiter inni virker også som stresser henne veldig. Hun synes det er ekstremt artig med hjernetrim og er superivrig, men hun lander liksom ikke før etter flere timer..

Tyggebein og slike ting blir fort kjedelig også.

Hun maser en hel del på den andre hunden vår, en Bichon frise, om å leke, men han er et sovedyr av en annen verden og blir litt lei av at hun hele tiden vil leke. Han blir som regel med, men går fort lei, for hun går jo rett i taket og blir som en ball av fyrverkeri.

Nå har vi ikke sånn supergod kunnskap om disse rasene hun er blanding av, men hadde en lundehund før som også var en del stresset, men han fikk vi liksom roet ned relativt lett. Hun er bare helt gal. Og hvis vi ikke gjør noe som helst så sover hun kanskje en time å så er det opp å syte, først til oss, så går hun å maser på Bamse, å så trør hun bare rundt etter det.

Nå har vi ikke hatt henne så lenge heller, så har jo ikke prøvd alt enda. Skal få henne på agility å sånne ting etterhvert hvis det ikke bare stresser henne max. Er jo tydelig at det er slitsomt for henne også å hele tiden være så i fyr og flamme i toppen :aww:

Hun er ikke så gammel heller da. Født 17.04.08. Men kan jo ikke være godt å ha det stressnivået. sover generelt ekstremt lite. Styrer rundt om natten også. Funker litt om kvelden hvis vi slår av lys og tenner stearinlys istedenfor. og feks setter oss å ser en film, men det er ikke mye det hjelper.. Vi prøver å være veldig rolig og avslappet inne, for å vise henne at det er mulig å slappe av, men hun stresser og stresser.

Noen tips? Nå er ikke dette noe hastverk sånn sett og heller ikke et problem for oss, synes bare så synd på henne..

Så til problemet da:

Vi har fem ildere og disse har hun stort jaktinstinkt på :hyper: Er vant til at hunder skjønner ilderne er rovdyr, men hun er bare ute etter å ta dem :) Hun kan å åpne dører og har prøvd seg på rommene til ilderne flere ganger. Vi er rett og slett livredd for at hun en dag skal komme seg inn til dem å ta knekken på dem. Skal prøve å klikkertrene henne på dette med ilderne, men hva om det ikke funker.. Noen som da har noen tips? Og er redd det bare stresser henne å leve under samme tak som ilderne når hun har sånn jaktinstinkt på dem.. Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er det vi også føler.. Og det er jo ikke rett for hennes del. Vi har såvidt snakket om å levere henne tilbake for hennes del, men vil jo liksom prøve alt først. men er redd hun bare vil gå rundt å være stresset til ingen nytte over lengre tid for så å til syvende og sist bytte hjem liksom.. :aww:

Takker for svar :)

EDIT: Nå har hun faktisk sovet en stund :) Jeg kom hjem fra skolen i 12 tiden. Så fra rundt 12.30 har hun faktisk vært rolig ;) Kanskje fordi vi tobente ikke har sovet på snart et døgn.. Samboeren ligger på sofaen å sover, jeg er daffere enn daffest.. Og hundene er slakt. Bamse er jo alltid det da, men Raja også faktisk. Hun ligger som en liten ball i sofaen :hyper: Herlig å se henne sånn altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om andre dyr er rovdyr, kan hunder ha jaktinstinkt på de. Ta rev for eksempel; det er jo rovdyr, men (noen) hunder reagerer på de likevel. Det finnes også hunder som har jaktinstinkt på ulv og bjørn og gaupe (da kalles det ofte at de har rovdyrskarphet). For ikke å snakke om katter da - det er jo i høyeste grad rovdyr, men det er jo flust av hunder som ikke direkte skyr de av den grunn.. Hvis dere skal prøve klikkertrening på henne med ilderne, vil jeg anbefale dere å trene på at hun skal overse de, ikke at hun skal kunne "være med" de. En vorsteh er en hund med stort jaktinstinkt, og det sies at en "vorsteh er ikke en skikkelig vorseth før den har tatt en katt" - kanskje kan det overføres til ildere??

Det er vanskelig å si om ilderne er det som gjør henne stresset, men det kan jo kanskje hende. Synes dere at når hun stresser, så er det pga ilderne? Vil hun bort til de "hele tiden" eller syter hun for andre ting? Er det en omplasseringshund siden du sier dere ikke har hatt henne så lenge, og i tilfelle; hvor lenge er det? Kanskje hun bare ikke har roet seg hos dere enda? Hun er jo også i "rette alderen" for å være litt småhyper, det er ikke uvanlig at de har mye energi som må ut på fornuftige måter i hennes alder. Prøv å slit ut snuten og hodet mer enn dere sliter ut kroppen, hvis du skjønner? Å bruke hodet - og spesielt snuten - gjør hunder mer trøtte og slitne enn lange løpeturer. Jeg sier ikke at dere skal slutte å gå tur, men at turene ikke trenger å være så "heftige", og at dere heller kan prøve å la henne bruke hodet og snuten en del mer i en periode i alle fall. :hyper:

Det er forresten ikke alle hunder som er sånn at når de har fått dagens tur så legger de seg ned for å sove resten av kvelden. Noen gjør det, andre gjør det ikke. Min forrige hund var sånn som la seg ned og sov resten av dagen (selv om han kunne vært ute og løpt hele dagen for den saks skyld), mens en av de jeg har nå er mer våken generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var det jeg antok, for hun vil helt klart ta ilderne! Det er ikke snakk om lek for å si det sånn. Og vi er livredd for at det en dag blir en mindre, eller fem mindre pelspølser her ;) Med tanke på klikker så skjønner jeg at de nok aldri vil kunne gå overens, men å få henne til å tåle å bo under samme tak hadde vært veldig greit. Takk for rådet! :) Ja hun skal jo jakte på alt fra mus til ilder. Har sett henne klar til å ta både mus, katt, kråke og ilder. Fugl er jo klart, det er jo fuglhund.

Vi føler at ilderne stresser henne veldig, hadde hun kunnet velge så hadde hun stått utenfor ilderrommene hele dagen. men hun er også stresset ellers. Vi har dør inn til stua, så den er som regel lukket så hun blir skjermet fra ilderne. men hun vet jo godt at de er der. Hun vil for alt i verden inn til ilderne. (Ilderne er fordelt på 2 rom) Med en gang hun kommer ut i gangen stiller hun seg utenfor en av dørene og bare stirrer, sånn "åpne deg nå blikk". Å så prøver hun å åpne døra. Hører hun den minste lyd fra ilderrommene så spretter hun opp å stresser rundt. Hun har fått hilst på dem når ilderne var i reisebur og da sto hun som en statue.

Vi føler hun også blir stresset av å få brukt hodet og snuta.. hun blir liksom aldri ferdig med det, selv om det er ferdig for leeenge siden. Som jeg sa tidligere; Hun lander aldri når vi gjør ting med henne.. Godbitsøk feks; tar mange timer før hun lander etter vi er ferdig med det. Vi har hatt henne i en mnd snart nå, det er klart det er ferskt enda, men allikevel. Har jo gått litt tid. Nå vet jeg utifra hva omplasseringstjenesten sa at hun stresset heftig hos forrige eieren også. I tillegg kan hun kun kommandoene sitt, ligg og kom. Ligg og kom har hun lært etter hun kom til oss. Og ja hun er jo ung, så ser den at hun har mye energi sånn sett, men det virker liksom som det er slitsomt for henne, samtidig som hun ikke klarer å roe seg rett og slett..

Kan jo hende hun blir så ivrig på alle disse tingene fordi hun ikke har opplevd det før? Altså å få brukt hodet litt. Vet veldig lite om henne. Men virker jo ikke som hun har fått brukt seg så mye hos forrige eiere ettersom det eneste hun kunne var "sitt".. Det er jo to raser som er mer enn villig nok til å gi av hele seg for en godbit, det er hun et bevis på hvertfall :aww:

Men det med ilderne er et problem altså :hyper: Vil jo at alle skal ha det bra og at alle skal være trygge..

Jo skjønner at det er forskjell på hunder sånn sett. men i gjennomsnitt denne tiden så kan hun umulig ha sovet noe mer enn kanskje 2 timer til sammen max mens vi er våken. Om natta er hun også mye våken.. synes det er drøyt lite jeg da, men kan jo hende jeg tar feil der?

Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund, og dere. Det høres ikke helt bra ut. Hun er jo rimelig ny hos dere da, så litt tid til må hun vel få på seg. Hun er jo en blanding av to raser som begge kan ha mye stress i seg, og begge kan ha mye jakt. Vorsetheren mer enn riesenen, men riesenen kan også ha mye jakt.

Men jeg bare lurer - har dere trent rotrening inne på henne? Altså prøvd å lære henne at inne så skjer det faktisk ikke noe artig, alt det artige skal skje ute? Lære henne å ligge på plassen sin og bli liggende der "uansett" hva som skjer kan være verd et forsøk? lære henne at hennes "jobb" inne er å være rolig.

Å slite ut den blandingen der tror jeg kan være rimelig håpløst - ser det på min riesen. Og er hun stressa så hjelper det lite å slite henne ut - hun kan stresse fordeom hun, itteno problem! *flire* Jeg vil tro at dere må gå inn og lære henne hvilke regler som funker inne, ikke bare gi henne mer og mer jo mer hun stresser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :)

Jo dette med jakt merkes så altfor godt når det kommer til ilderne altså.. :) Det er så utrolig tydelig at hun vil ta pelspølsene våre. Og synes egentlig det bare blir mer og mer tydelig og verre for hver dag som går jeg.. Kan dette stemme? At det "bygger" seg opp på en måte? :) Helt ærlig så vet jeg rett og slett ikke om det er forsvarlig av oss å ha henne. Både for hennes del og ilderne.. Og da spesielt ikke hvis dette jaktinstinktet bare bygges opp, som jeg får følelsen av at det gjør.. Hva tror dere? Vil jo for alt i verden ha henne, hun er en fantastisk herlig hund, med STORT potensiale.. Men er redd ilderne rett og slett blir et for stort problem for henne. Vi kan jo selvfølgelig sette opp kroker på dørene så hun ikke kommer seg inn, men problemet er jo der fremdeles for henne. Hun lukter jo ilderne døgnet rundt liksom..

Ja vi prøver å få til at hun skal være i ro inne, men det er ikke så enkelt gitt, men altså, det må jo jobbes mye med da. Og heldigvis er Bamse til stor hjelp der, for han er så rolig.

men det vanskeligste er ilderne, da "låser" hun seg helt. Det finnes ingenting annet i verden enn ilderrommet når hun først bestemmer seg.. Med en gang vi åpner stuedøra, feks hvis vi skal på kjøkkenet så stuper hun mot døra for å komme seg ut i gangen så hun kan stå å glo på ilderromdøra.. :) Kommandoen Bli kan hun heller ikke enda, og det tar tid å lære henne, for hun er jo ikke vant til kommandoer, klikker osv, men med tiden kommer jo det også da :) For som sagt tidligere, hun har et enormt potensiale! Det er en blomst som bare venter på å få springe ut! :ahappy: Og hun er ivrig som få på å lære.

Jo vi har begynt å forstå det nå, at denne blandingen er bortimot umulig å slite ut :hmm: Så der har du nok helt rett gitt! Er nok bedre å få henne til å forstå at inne skal vi slappe av og være rolig. For det er tydelig at jo mer fysisk og psykisk trim vi pakker på, jo mer girer hun seg opp og stresser rundt.

Men nå er det jo ikke hovedproblemet sånn sett. Jeg kan fint tåle en hund som ikke nødvendigvis sover så mye. men det er så vondt å se henne ha SÅ lyst på ilderne, men ikke få muligheten... Det er tydelig at det sliter på henne. Og jeg vil jo selvfølgelig at alle mine små skal ha det så godt som overhodet mulig! Men føler at vi går i stå på akkurat den biten for hennes del.. :)

Takker alle for at dere kommer med tips og meninger! Setter så utrolig stor pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har hat vorsteh så kan jeg vel si noen ord. For det ene så tror jeg at jeg ville tat mere kontroll i gangen. Altså når dere lukker opp stuedøre til gangen hvor døra til ilderrommene er så skal hunden sitte og vente på å få lov til å gå ut i gangen. Tror også at dere kan inføre påplass og bruke det når dere skal forsere rommet til ilderne. Høres i grunnen teit ut men hun elsker å jobbe og hun elsker å jakte men hun skal ikke få lov til å jakte på ilderne og hun har jaktlig adferd ut fra det du sier. Med å gå inn og styre henne totalt i gangen så sier dere at hun skal følge dere og ikke bry seg om ilderne. Ellers når dere skal ut så blir det på plass inne i stua vent når døra til gangen åpnes også påplass til der hun skal sitte når dere kler på dere. Ellers så er det jo å lære hunden at inne så er vi rolige altså inne så ligger du på plassen kanskje tusle rundt. Kanskje begynne med masasje/stretching på henen det skal være beroligene.En vorsteh kan godt leve sammen med en katt men det tar gjerne fra fjorten dager til en måned før dem blir venner men denne vorsteh kan drepe nabokatten. Ellers så er det jo oppmerksomhet for at hunden komemr rolig bort til deg. Her har dem elsket å søke opp godbiter men husk du må bestemem når det er slutt, mas er jo også en grunn til å teste hvor langt går det ann å strekke dennne strikken. Altså maser jeg etter gosbitsøk så kan jeg få flere godbiter. Jeg måtte trene løydighet med min vorsteh når hun var mett for ellers var godbitene alt for gode. Hun gikk også best på vanlig tørrfor i små biter var godbitene alt for gode så var det bare dem hun så. Men tren mye inkalling avstand sitt/dekk for hun kan være i ferd med å våkne på jakt instingt og det er jo godt å kunne ha god kontroll på henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo vi prøver jo på dette å ta kontroll, men ingenting funker når hun først låser seg på ilderromdørene. Da har hun stengt ut alt annet. Bli og På plass kan hun jo ikke og det vil ta tid å lære henne. Hun er i tillegg en crossover hund, så da krever det enda litt mer tid og tålmodighet, ikke at det er et problem altså! Men føler bare at det er pes for henne å kjenne lukten av noe hun så gjerne vil ta, men som hun ikke får ta. Og for å være dønn ærlig, så tror jeg aldri Raja og ilderne vil komme til å gå overens. Får hun sjansen så er ilderne død.. Og når det bare blir værre og værre så vet jeg ikke altså. Hun har jo vært her i tre uker nå, men hun er mye mer ivrig på rommene nå enn for to uker siden...

kan forstå at det kan funke å venne dem sammen med en katt, det er litt annet type dyr. Jeg kommer aldri til å tørre ha dem sammen, for plutselig en dag så har vi en pelspølse mindre liksom :ahappy: Vi har jo latt henne se dem på avstand noen ganger. både gjennom bur og mens ildern var i armene våre. alle gangene har hun stupt rett på oss, altså hoppet opp for å få tak i dem.

Gamlehunden vår var jo i tillegg bestevenn med ilderne, så ilderne elsker jo hunder.. De oppsøker faktisk hunder for lek. Nettopp fordi de var vandt til at Ulrik var artig å leke med. De kunne henge i leppa hans uten at han fortrakk en mine, så de har lært at de blir ikke angrepet av hunder, dermed flykter de ikke hvis en hund kommer mot dem, men tar det heller som lek :) Vet ikke jeg altså... Det er en vanskelig situasjon dette :hmm: Får så vondt av Raja tuppa..

Takker for tips og råd :)

Vi skal se det an litt framover, men vil ikke dra det for langt heller.. Stress er jo så absolutt ikke bra! Og når det ikke finnes tegn i det hele tatt på bedring etter tre uker... Bare blir mer og mer liksom.. Uff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest igjennom alt.. men en ting som kan gjøres for å se hvordan ting er er å sette bort ilderene for ett par dager elns (om dere har mulighet til det) la henne få se at de er borte og se hvordan hun reagerer på det. Jeg vet om flere som har gjort dette fordi hunden har reagert så kraftig på ilderne. og det har vist til det var ilderne og kunne da jobbe utifra det :) Da vet du fort hvor mye hun reager på ilderne og ikke :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å sette bort fem ildere også serru :wub: Kjenner ikke så mange som egentlig har så veldig lyst å passe 3 eller 2 pelspølser.. (De er i grupper på 3 og 2) Hadde selvfølgelig vært lurt, men virker rimelig umulig.. Vi har jo nettopp flyttet ( for en mnd tid siden) Og under flytte prossesen måtte jeg bo hos min mamma og pappa, samboer måtte bo hos sin mor.. Da var det like før vi måtte omplassere 2 av ilderne, for det var så vanskelig å finne pass til dem :) De fløy rundt til forskjellige folk og ingen holdt ut stort lenge, på tross av at det er verdens snilleste ildere.. :innocent: Til slutt kom det en reddende engel da, takk og pris. Men ja, som sagt, vanskelig å plassere bort pøblene..

Hun har faktisk begynt å roe seg nå, sånn når stue døra er lukket og ilderne er glemt, men så snart den døra åpner seg så er det påën igjen.. Og da stresser hun lenge etterpå. Prøvde å ta inn en ilder på stua i dag og da føyk hun rett i taket..

Nå har ikke jeg erfaring med hund med jaktinstinkt, men hun begynner å sleike seg intenst rundt munnen når hun ser ilderne :whistle: Akkurat som hun ville gjort for en godbit, bare hundre ganger mer liksom.

Hva betyr dette?? Jeg spør nå om alt jeg...

Jeg er vandt til at slikking betyr kvalme hovedsaklig, og hvis de venter på noe godt selvfølgelig.. Får litt sånn frysninger når jeg ser henne sleike seg rundt munnen og stirrer på dem med et så isende stivt blikk at det går kalt nedover ryggen på meg.

Blir så fortvilet. vil så gjerne ha henne, men virker så håpløst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere har hatt henne i tre uker... det er ikke lange tiden for henne å blir rolig på i det hele tatt. Klart det er strevsomt. Jeg har nettopp (3 mnd siden) tatt over en kennelhund, hun kunne fint lite når hun kom hit og var igrunn bare søt. Men du verden for ett mas! Rundt tredje uke var jeg på vei til å gi opp, det var altså så mye mas i den bikkja at jeg holdt på å få fnatt.

Slik jeg leser om Raja, så trenger hun som Lijenta sier, struktur og regler. Jeg skjønner hun blokkerer, men du må sette at masse tid til å lære henne at hun MÅ sitte i ro om hun i det hele tatt skal få snuse på den døra! Først nå, etter tre mnd, kan jeg skryte av en hund som ikke blokkerer og hyler når vi skal ut. Jeg startet alltid 5 - 10 min. før vi trengte å gå, for jeg viste vi hadde en jobb som ventet. Hun fikk beskjed om å sitte, jeg gikk i fra og gjorde mitt, hun flyttet seg og jeg slapp det jeg hadde i hendene og flyttet henne tilbake osv. Det kan kanskje være lurt på med ett kort kort bånd på henne, så du fysisk slipper å ta i henne? Dette er en jobb som kommer til å ta tid, men er nok vel verdt investeringen. Glem godbiten, godbiten er jo tross alt bak døra :innocent: Gi henne forsiktig ros, i stedet. Ja og du må selvfølgelig lære henne sitt eller legg deg, før du setter henne mot døra.

Når hun har lært seg å sitte rolig foran døra til noen sier vær så god, kan du forsiktig begynne å introdusere ildrene på samme måte som du jobbet med henne utenfor dørene.

Ildrene må jo også få sitt, da ville jeg parkert henne ett annet sted så du slapp maset hennes.

3 uker er kort tid for en hund... prøv å husk det når ting er som verst. Det tar lenger tid enn det før de klarer å hente seg ned. Først NÅ føler jeg at jeg kan jobbe skikkelig med tutta mi.

Huff for ett styr, jeg slapp i hvert fall ilderproblematikken. Jeg ville ikke flyttet på ildrene, de er der og de kommer til å komme tilbake igjen. Det blir bare å flytte rundt på "problemet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns rett og slett dere ikke burde ha den hunden i kombinasjon med fem ildere jeg, så kan dere jo selv velge hva som er det riktige for dere, ildere eller hunden. Ja da man kan sikkert trene en hund til å akseptere dem og man kan sikkert trene hunden til å ikke stresse rundt hele tiden, men i min enkle verden så skal det være hyggelig å ha hund, det skal ikke gå på bekostning av alt annet, at man må sitte i mørten om kvelden for at bikkja skal slappe av eller at man skal måtte trene en hund 24/7 fordi det er en omplasseringshund, det hadde ikke jeg giddet, enkelt og greit. Gidder dere så er det fint, men gidder dere ikke, så omplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Takker for svar :wub:

Nå er det sånn at dette stresset hennes er ikke et problem for meg.. Og at hun kan lite er heller ikke et problem, jeg liker sånne dyr i grunn, som man må jobbe litt med :) Men jeg ser at hun har store problemer rundt ilderne liksom. Og ja med tid og tålmodighet så kan man kanskje få henne til å være "mindre interessert" eller hva jeg skal si. Men altså, jaktinstinktet er så stort at jeg føler det alltid vil være slitsomt for henne og i tillegg en fare, med tanke på ilderne.. Og nå blir jo ikke akkurat denne lysten på ilderne bedre heller, det blir bare verre og verre for hver dag føler jeg.

Vi føler rett og slett, mer og mer at hun ville hatt det bedre i et hjem der det ikke er andre dyr enn hunder feks.. Jeg føler at det er vanskelig å jobbe bort et jaktinstinkt. det er jo der uansett på en måte.

Jeg vet at tre uker er veldig kort tid. Og jeg ville for alt i verden ikke gitt opp, om det ikke da er til det beste for hunden.. Jeg elsker den hunden så utrolig høyt allerede, og da er det så trist å se henne streve sånn rundt dette her.. Nå har jeg heldigvis flere potensielle som jeg vet gjerne tar henne om vi skulle bestemme oss for å levere henne tilbake til omplasseringen, for hun er virkelig en drøm ellers! Men det er det da, å bestemme seg for å levere henne fra seg :innocent: eller å ha henne videre å håpe på bedring.. Uff det er vanskelig ja! Takker for råd, bestemmer vi oss nå for å ha henne videre, kommer dette nyttig med, helt klart! Og det med bånd var slettes ikke dumt!

Gråtass: Takker for svar :whistle:

Vi føler det mer og mer vi også og om vi rett og slett gjorde en "tabbe" i å ta til oss en hund med kraftig jaktinstinkt. problemet er jo at jaktinstinktet så vi ikke så tydelig første dagene. Eller det vil si, vi tenkte ikke at det kunne være så ille da, for vi er jo kun vandt til hunder som fint tåler ildere og som elsker dem..

Sukk, sukk, sukk... Tenkeboksen ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...