Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattemedisin på resept?


haralddy

Recommended Posts

Skrevet

Vi har ein katt som har fått mark; det ser ut som bendelorm. Vi tidlegare kjøpt medisin mot slikt på apoteket. Men i dag var det stopp! Kona mi fekk vite på apoteket at no er denne medisinen berre å få på resept. Kan dette vere alvor? Om så er, kva er grunnen til at slik markmedisin skal vere reseptbelagt? Er det nokon som har erfaring med dette?

Skrevet

Ja, ormekur ble reseptbelagt fra 1. juli i år. Ring en veterinær og forklar situasjonen, så fakser de nok avgårde en resept til dere. Katter har ofte orm, så de pleier ikke å være så strenge når det gjelder dem.

Skrevet
Ja, ormekur ble reseptbelagt fra 1. juli i år. Ring en veterinær og forklar situasjonen, så fakser de nok avgårde en resept til dere. Katter har ofte orm, så de pleier ikke å være så strenge når det gjelder dem.

Takk for raskt og greitt svar. I dag har veterinæren faksa resepten til apoteket. Vi får no eit middel som skal penslast på huda i nakken på katten. Veterinæren trudde at resepttvangen skuldast at Legemiddelverket er redd for resistensutvikling.

Skrevet

Ja, det skjønner jeg godt at Legemiddelverket er redd for. Mange gir jo ormekurer til hundene sine rutinemessig 3-4 ganger de første par årene av livet dens, og så 2 ganger pr år resten av livet. Og alle disse kurene gies bare sånn "i tilfelle den har mark".. På en hund som blir 12 år er dette bortimot 30 ormekurer - hvorav kanskje bare et par kan være nødvendige.

Og sett på landsbasis er det veeeeldig mange unødvendige ormekurer som gies, og derfor spres rundt i naturen og gir allskens småkryp sjanse til å bli resistente, vil jeg anta.

Jeg er helt enig i at man kun skal gi medisiner når dyret faktisk er påvist sykt - om det er ormekur, antibiotika, pensillin eller annet. Det er ingen av dem som bygger opp noe "motstand" mot det de skal fungere for - man unngår ikke orm 3 uker frem i tiden fordi man gir en ormekur nå, liksom.

Men til katter - ja, de har klart oftere mark enn hunder (ikke så rart mtp at de ofte spiser andre vertsdyr for orm - mus, fugl). Men vet'en din hadde tydeligvis ikke noe problem å gi ut en resept på dette heller, ser det ut som - og det er jo bra. Når vi hadde katt så man i alle fall ganske tydelig disse små "riskornene" baki stumpen hennes - ekkelt som søren, men enkelt å bli kvitt da. (Selv om vi trodde også alle hundene måtte behandles hver eneste gang hun ble det)

Susanne

Skrevet
Takk for raskt og greitt svar. I dag har veterinæren faksa resepten til apoteket. Vi får no eit middel som skal penslast på huda i nakken på katten. Veterinæren trudde at resepttvangen skuldast at Legemiddelverket er redd for resistensutvikling.

Og det stemmer, man er redd for resistens, da mange dessverre bruker ormkur for ofte på hunder og katter, og mange vet ikke at man skal variere mellom de forskjellige typene som finnes.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...